Innvandring

Skulle flytte utreisesenter – men ingen vil ha det

Hvor feilslått asylpolitikken i Europa er, viser seg gjennom en konflikt som bare vokser i Danmark. For asylsøkere med avslag er som kjent ikke lett å returnere, men hvor skal man gjøre av dem? I Midtjylland jublet de da utreisesenteret skulle flyttes til Langeland, men beboerne på Langeland tok kraftig til motmæle.

I vår kunngjorde innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) at regjeringen ville etablere et utreisesenter på Langeland, nærmere bestemt på Holmegaard.

Langeland er en øy som er 5,2 kilometer lang og 11 kilometer bred. Det bor rundt 12.500 mennesker på øya, som også tiltrekker seg mange sommerturister. Holmegaard ligger, som navnet tilsier, på en holme på sydspissen av øya. Det er om lag 20 kilometer fra Holmegaard til nærmeste by med over 1.000 mennesker.

Mens beboerne på Langeland raste, sto jubelen i taket i den lille byen Bording i Midtjylland. De i underkant 2.500 innbyggerne ville nemlig gjerne bli kvitt Utreisesenteret Kærshovedgård. Utreisesenteret, som hovedsaklig huser rundt 250 personer, stort sett enslige asylsøkere på midlertidig opphold og grovt kriminelle asylsøkere som skal returneres, byr på en rekke problemer, blant annet med narkohandel og annen kriminalitet.

Lovnaden

Langelandsbeboerne massive motstand mot utreisesenter på Holmegaard fikk politikerne i Folketinget til å si nei til mindretallsregjeringens planer. Mattias Tesfaye skrotet planen, men gjentok at det er en «absolutt hovedprioritet å få styrket Danmarks returpolitikk. Flere avviste asylsøkere og utvisningsdømte skal på flyet hjem».

Han la til at han hadde håpet at regjeringen kunne avlaste lokalsamfunnet rundt Utreisesenteret Kærshovedgård. «Vi synes de har påtatt seg en veldig stor oppgave i flere år», fastslo Tesfaye, som hadde følgende lovnad:

«Jeg forstår utmerket hvis det nå er skuffelse i Midtjylland. Regjeringen vil derfor snarest mulig gi området omkring Kærshovedgård en hjelpende hånd. Private og næringsdrivende som har opplevd økt utrygghet, skal ha muligheter for å søke støtte til sikkerhetstiltak.»

Nå har avisen B.T. sjekket opp hvordan det har gått med denne lovnaden.

Slik gikk det

Konklusjonen er – hold dere fast! – ingenting.

 – Det skjer ingenting. Det går som det alltid har gjort. Sykler blir stjålet, det blir handlet med narkotika, eldre tør ikke ta ut kontanter og flasker blir kastet og det er støy. Politiet kommer en gang i blant, men det er jo ikke nok, sier Else Andersen til B.T.

På nesten fire måneder har ikke regjeringen gjort noe, og de utviste utlendingene på Kærshovedgård fortsetter med tyverier, overfall og trusler for «fuld udblæsning», konstaterer B.T.

Ifølge tall fra Midt- og Vestjyllands Politi er det levert 93 politianmeldelser og foretatt 68 siktelser av personer på Kærshovedgård fra den dagen Tesfaye droppede planene på Langeland og til og med 30. august. Siktelsene, i snitt 22 i måneden i perioden, omhandler narkohandel, drapstrusler, vold og «et hav av tyverier».

Kristian Thulesen Dahl (DF) mener at regjeringens løsning på Kærshovedgård ikke holder mål. «De verste utviste utlendingene skal bures inne, og så må vi ta kampen med konvensjonene», sier Thulesen Dahl.

Søren Pape Poulsen (de Konservative) krever også handling fra S-regjeringen omgående.

«Innbyggerne i Bording har løftet en stor byrde altfor lenge. Og nå lar regjeringen dem bare i stikken. Vi kan jo se på tallene at utlendingene på Kærshovedgård ikke holder pause fra kriminaliteten, bare fordi regjeringen sitter på hendene», sier han.

Ingen vil ha dem

Sannheten er at ingen vil ha avviste kriminelle utlendinger i nabolaget. Grunnen til at det aldri blir noen løsning på denne problematikken er at de som bestemmer selv er langt fra problemene, både geografisk og i mental forstand, om det så er nasjonale politikere eller medlemmer av EU-kommisjonen og underliggende myndigheter.

De som betaler prisen er som vanlig den vanlige mann i gata.

Så er det selvsagt lett for enhver politiker som ikke er posisjon og kreve løsninger, men vi vet alle at problemet er altfor omfattende. Men når det går så fint med å få istand internasjonale avtaler når det handler om asylsøkere og flyktningers rettigheter, kan vi vel også forvente at det kommer på plass et internasjonalt vanntett system som alle forholder seg til. Når gråtekonene i de ulike parlament setter i gang, er det bare å parkere dem øyeblikkelig – eller sende dem til et utreisesenter for et kvalifiseringsopphold.

Politikken må legges om. I tillegg kan vi ikke ha et system der personer på utreisesentrene fritt kan komme og gå som de vil, «bare» de overnatter der. Er du avvist fra et land, må den samme avvisningen også komme de lokale borgerne til gode. Da skal du se at kanskje flere finner det for godt å reise hjem igjen.