Det ser ut til å gå på autopilot, både fra Ap-regjeringen, SV og Rødt. For Ap handler det om «diplomati og Folkeretten» (som om Irans lederskap noensinne har brydd seg om folkerett og menneskerettigheter). Det er som om de fremdeles ikke har tatt innover seg at Iran er et av de mest menneskefiendtlige og undertrykkende regimet verden noensinne har sett.
Unge henges i heisekraner, jentebarn voldtas i fengsel før de drepes for å sikre dem veien til helvetet.
Hva mer trenger en å vite om hva det iranske folket har måttet tåle i 47 år?
Tidligere stortingsrepresentant, Mazyar Keshvari (FrP), selv flyktning fra Iran, er fortvilet og opprørt over hvordan den iranske virkeligheten behandles av den politisk venstresiden. Derfor har han gått til tastaturet og publisert en kronikk hos Verdidebatt på Kvinnedagen 8. mars.
Gjengitt her med Keshvaris vennlige tillatelse.
Stopp med de kyniske frasene om at «folket må gjøre det selv»
Nok er nok. Stopp massakrene, torturene, voldtektene, fengsling og marerittet som har vart i 47 år. Støtt det iranske folket – nå, før det er for sent, skriver Mazyar Keshvari, som kom til Norge som flyktning fra Iran.
Hørte dere ikke skrikene?
Så dere ikke heisekranene de hang folk med?
Så dere ikke blodet som flyter i gatene i Iran?
Hver gang det modige iranske folket har løftet hodet, har det blitt møtt med kuler i hodet, tortur i fengslene, voldtekter som våpen og massehenrettelser som skal knuse enhver drøm om frihet. Likevel sitter noen trygt i sine vestlige stuer og mumler de tomme, dødelige frasene:
«Det er opp til folket i Iran å endre regimet selv.»
Det er ikke bare naivt – det er likegyldighet og aksept av ondskap! Det er et svik mot tusenvis av mødre som gråter over barna sine, mot fedre som aldri kommer hjem, mot unge jenter som ble voldtatt og drept fordi de ropte «Kvinne, liv, frihet». Hvordan kan dere forlate dem alene mot et regime som massakrerer sine egne folk uten nåde?
Historien som skriker av smerte
Etter det islam-marxistiske kuppet i 1979 reiste folket seg mot tyranniet. Regimet svarte med brutal undertrykkelse, massearrestasjoner, summariske rettssaker og henrettelser. Over 3.400 uskyldige liv ble revet bort i den perioden alene, ofte etter tortur som brøt ned sjelen før kroppen. Hvordan kan noen si «gjør det selv» når det første tegnet på motstand blir møtt med slik grusomhet?
I 1988 utstedte Khomeini sin dødsfatwa. Tusenvis av politiske fanger – fedre, mødre, søsken – ble hengt etter dødskommisjoners raske dommer. Minst 30.000, muligens opp til 60.000, ble myrdet og kastet i massegraver. Etter direkte ordre fra Khomeini ble jenter, mange barn, voldtatt før de ble henrettet slik at de ikke var jomfru og dermed ikke kunne havne i paradis, men i helvete. Dette var forbrytelser mot menneskeheten, og likevel hører vi fortsatt «la folket fikse det selv». Hvilket folk? De som ligger i jorden?
I 2009, under den såkalte grønne bevegelsen, fylte millioner gatene mot valgfusk. Regimet skjøt, arresterte, torturerte og henrettet. 273 ble drept på åpen gate, flere henrettet senere etter falske anklager om «krig mot Allah». Offentlige henging for å skremme og rapporter om voldtekter i fengslene for å bryte en ed. Hvordan kan ekstern hjelp være «unødvendig» når folket møtes med slik grusomhet hver gang de prøver å frigjøre seg?
Systematiske forbrytelser mot menneskeheten
I 2019 eksploderte protestene mot drivstoffpriser og korrupsjon. Over 100 byer var i opprør. Sikkerhetsstyrkene åpnet ild og minst 1.500 ble drept. Lekkasjer og rapporter avslører enda høyere tall. Mange torturert med elektriske støt og seksuell vold i fengslene før henrettelse.
De i Vesten som motsetter seg ekstern inngripen, må forklare hvorfor de aksepterer at folket skal ofres på denne måten.
Døden til 22 år gamle Mahsa Amini i september 2022, etter arrestasjon av moralpolitiet for «upassende hijab», utløste massive protester mot tvungen hijab og regimets undertrykkelse av kvinner. Protestene, med slagordet «Kvinne, liv, frihet», spredte seg nasjonalt og ble møtt med brutal vold; over 500 demonstranter ble drept, tusenvis arrestert, og minst 11 personer ble henrettet i forbindelse med protestene fram til 2025, inkludert etter summariske rettssaker.
Sikkerhetsstyrker begikk systematiske voldtekter, inkludert gruppevoldtekter, og tortur ble begått mot både menn, kvinner og barn så unge som 12 år. Alt for å knuse ånden deres og tvinge frem tilståelser. Dette er ikke «interne saker» – det er forbrytelser mot menneskeheten.
– Krev internasjonal intervensjon
Og nå: 2025–2026. Fra desember 2025 eskalerte den folkelige oppstanden til et nasjonalt rop om frihet. Den verste fasen: 8.–9. januar 2026. Sikkerhetsstyrker massakrerte tusenvis over to dager – estimater opp til over 36.500 drepte ifølge lekkede dokumenter, rapporter fra Iran International, Time og andre.
Den dødeligste protestmassakren i moderne historie. Tusenvis arrestert, henrettelser utført, trusler om massehenrettelser for «fiendskap mot Allah». Barn drept, skoler forvandlet til slaktehus. Hjertet mitt blør for hvert eneste liv som ble revet bort.
Dette er ikke «interne anliggende som iranere må finne ut av». Dette er et regime som bruker massedrap, voldtekt og tortur som politikk. Hver gang folket prøver, blir de slaktet. Å nekte ekstern hjelp – sanksjoner som biter, diplomatisk isolasjon, støtte til opposisjonen, ja, selv militært press – er å forlate dem i helvetet. De som sier «folket må gjøre det selv» har aldri sett en mor grave ned barnet sitt etter en kule i hodet. De har aldri hørt skrikene fra torturkamrene.
Det iranske folket har vist ufattelig mot. De har blødd, de har grått, de har fortsatt å rope. Nå er det vår tur til å rope tilbake – ikke med tomme ord, men med handling! Krev umiddelbar internasjonal intervensjon. Krev rettferdighet for de drepte. Krev at regimet stilles for retten for forbrytelser mot menneskeheten.
For hver dag vi tier, dør flere. For hver unnskyldning vi aksepterer, blir smerten dypere.
Nok er nok. Stopp massakrene, torturene, voldtektene, fengslingen og marerittet som har vart i 47 år. Støtt det iranske folket – nå, før det er for sent. Deres liv avhenger av det. Vår samvittighet også.
Hovedillustrasjon: HRS