Vi tror knapt noe kan pekes ut som mer skamfullt for Vesten enn at vi bevisst har snudd øynene bort fra jentebarn som blir utsatt for kjønnslemlestelse. Vi har selv ved usedvanlig god hjelp fra forskere og konfliktskye politikere sviktet vergeløse barn på det mest brutale. For det er usedvanlig brutalt når man med den ene hånden dekker over og med den andre hånden snur ryggen til.
For det er det som har skjedd gjennom 30 år. I festtaler har politikeren lagt frem alle sine «snille og milde» tiltak for å liksom beskytte barn, og han har slik lukket øynene for hvor sentralt kjønnslemlestelse er i de kulturene som praktiserer barbariet. I Minnesota letter man nå på sløret.
Det sies nå rett ut at barbariet er «skjult» (selvsagt er det det all den tid det er forbudt ved lov), det sies at det er «den hemmelige skammen til Minnesotas somaliere». Og vi kan legge til: Det er hemmeligheten blant somaliere i Norge også. Alt annet ville vært naturstridig.
Vil ikke vite
Akkurat som i Norge har det aldri vært en fellende som for kjønnslemlestelse i Minnesota. I Norge har vi endog aldri hatt en tiltale. Det til tross for at utbredelsen i Somalia er på hele 98 prosent. I tillegg kommer alle andre landgrupper og etniske grupper andre steder som bedriver det samme.
Mary Franson er republikanernes delstatsrepresentant i staten Minnesota. Hun sier rett ut at hemmeligholdet rundt praksisen gjør den usedvanlig vanskelig å oppdage for menighetene. Overraskende? Nei, for er det noe somaliere (og andre) har vært flinke til etter at de dro til Vesten, så er det å bygge murer rundt seg selv, bygge opp egne samfunn i samfunnet, med egne systemer, egne hierarkier. De har selvsegregert seg mer effektivt enn kanskje noen annen gruppe, mens politikerne trodde de kunne trylle og skape «integrering».
For noen innenfor Minnesotas somaliske samfunn handler problemet mindre om offentlig kriminalstatistikk og mer om privat taushet – en praksis overlevende sier utøves i hemmelighet, skam og frykt.
Skammen er jeg jammen meg ikke sikker på. Hvorfor skamme seg over en praksis som er en avgjørende del av kulturen? For hvilken somalisk mann vil gifte seg med en somalisk kvinne som ikke er lemlestet? Det er akkurat der skammen ligger. De gifter seg arrangert med sine egne, og dermed forutsetter dette at tradisjonene opprettholdes.
I USA anslår man at en halv million somaliske kvinner er lemlestet. Hvor mange som var det før de ankom, kanskje som barn, er det ingen som vet. For man har ikke vært interessert i å vite det. Akkurat som i Norge. Ingen innvandrede somaliske jentebarn (eller andre) får en helkroppundersøkelse ved innreise til Norge. Man vil altså ikke se, ikke vite.
Ayaan Hirsi Ali, født i Somalia og nå amerikansk borger, er krystallklar.
Hirsi Ali, som grunnla AHA-stiftelsen som et middel for å få slutt på kjønnslemlestelse, sa at presset som legges på foreldre i disse gruppene for å håndheve praksisen utgjør en overveldende risiko for jenter.
«Bare juridisk ansvarlighet kan bidra til å redusere den risikoen», sa Hirsi Ali. «Jeg overlevde kjønnslemlestelse, og jeg bærer arrene med meg. Men jeg nekter å akseptere at enda en jente i Amerika må tåle det jeg gjorde i Somalia.»
Nettopp, presset på foreldrene, for vis oss en imam i Somalia som vil fraråde kjønnslemlestelse. Vis oss en klanleder. Og vis oss de ektemennene som åpent vil protestere mot at deres døtre lemlestes. De finnes knapt.
Stiller uten ansikt til intervju
Også en annen somalisk kvinne i Minnesota, Zahra Abdalla, bekrefter at «praksisen fortsetter i hemmelighet, skjermet fra familiepress og taushet». Hun stiller ansiktsløs opp til intervju, selv om overgrepet skjedde i Kenya da hun var barn, hvilket sier alt. Abdalla ble lemlestet i en flyktningleir i Kenya da hun var mellom seks og syv år gammel.
«De bandt hendene og beina mine», sa Abdalla. «Jeg husker at jeg ble holdt nede. Jeg husker smerten – og at jeg visste at jeg ikke kunne flykte.»
Abdalla sa hun var «heldig» fordi hun slo tilbake under inngrepet og sparket en av kvinnene som var gravid på det tidspunktet. Forstyrrelsen, sa hun, førte til at snittet stoppet før det var helt ferdig. Hun sa at såret senere ble vasket med saltvann.
«Den smerten – jeg trodde jeg skulle besvime», sa hun.
Abdalla bekrefter at kjønnslemlestelse «ofte er drevet av forventninger til ekteskapet, og la til at menn i noen lokalsamfunn er motvillige til å gifte seg med kvinner som ikke har gjennomgått prosedyren». «Det er knyttet til medgift, forteller hun. Det er knyttet til ekteskap, fortsetter hun, med henvisning til de økonomiske og sosiale forventningene som stilles til familier når de arrangerer ekteskap. «Det er knyttet til hva menn forventer. Familier tror det beskytter en jentes verdi.»
Ja, follow the money som det heter i journalistikken.
Tausheten er det som livnærer praksisen, forteller Abdalla som jobber i en organisasjon for å øke bevisstheten rundt skadevirkninger ved kjønnslemlestelse.
«Du snakker ikke om det», sa hun. «Du får beskjed om å tie stille.»
Selv om hun ikke kan bekrefte spesifikke tilfeller i Minnesota, tror hun at noen familier tar jenter tilbake til Somalia i skoleferiene for å få prosedyren utført.
Vet hun virkelig ikke, hun som driver en somalisk organisasjon? Hvis dette stemmer, lever hun i så fall på utsiden av somaliske miljø i Minnesota.
– Rasist
Noen saker har kommet myndighetene for ørene. Men de har falt gjennom i domstolen, da forbud ikke har omfattet kjønnslemlestelser utført i utlandet etter bosetting i USA. Under Trump har loven blitt endret (2021) og omfatter nå utenlandsreiser for å gjennomføre barbariet.
Fox News har gått gjennom offentlige registre i Minnesota. Ingen tiltaler og sanksjoner knytte til kjønnslemlestelse var hva de fant. Minnesotas helsedepartement kan dertil fortelle at de ikke sporer spesifikke data om kjønnslemlestelse, det samme gjelder Norge.
At ingen pågripes eller dømmes, er med på å forsterke tausheten. Taushet lønner seg. De som utsettes for overgrepet rapporterer det ikke til myndighetene. Frykt, stigma og familiepress stopper dem.
Som i Norge registrerer ikke Minnesotas myndigheter hvor kjønnslemlestelse har funnet sted når det avdekkes (for eksempel når en kvinne føder). Vi i HRS har mang en gang lurt på hvor mange andregenerasjons somaliske unge kvinner som føder ved norske sykehus og der det oppdages kjønnslemlestelse. Hvorfor har ikke helsemyndigheten våre for lengst startet en registrering av dette? Fordi de ikke vil vite? De vil ikke bli konfrontert med sin egen mislykkedes politikk?
Representant for Republikanerne, Franson, vil endre lovgivningen. Hun har blant annet gått til somaliske kvinner for å få hjelp og støtte til dette. Og da slippes katta ut av sekken:
«Lovforslaget ble fremmet av kvinner i det somaliske samfunnet. Jeg var hovedforfatter, men så fortalte demokratene en av kvinnene at hvis jeg vedtok lovforslaget, ville de ikke støtte det», sa Franson. «Det er selvfølgelig fordi de mener jeg er rasist.»
Rasist for å ville beskytte vergeløse småbarn.
Seier for HRS, men…
Franson prøvde også i 2017 å få inn et lovtillegg som ville ha klassifisert praksisen som barnemishandling og tydeliggjort foreldreansvar. Dette arbeidet stoppet opp og ble aldri lov. Men i Norge, etter massivt påtrykk fra HRS, fikk vi da til noe historiske i 2020:
Norge går nå foran som et lysende eksempel i Europa: Foreldre pålegges å hindre at døtre blir lemlestet eller at barna blir tvangsgiftet. Det er FrP og Sp som er pådriverne for denne historiske kriminaliseringen. En hel pakke med lovendringer pålegges Solberg-regjeringen, alle i tråd med hva HRS har kjempet for i 20 år, kunne vi rapportere.
Nå kan ikke foreldre lenger gjemme seg bak påstander om at datteren ble lemlestet mot deres egen vilje, eller at det skjedde bak ryggen på dem under et opphold i opprinnelseslandet. Dette har nemlig ridd det norske rettsvesenet i to tiår nå: Det avdekkes at jenter født i Norge er blitt lemlestet, men så bortforklarer foreldrene dette med løgn og fanteri. Og dermed står påtalemakten kneblet tilbake, fortsatte vi.
Det som da gjenstår i Norge er å avdekke at norskfødte barn er blitt lemlestet. Man da må man se etter, og det mener jo fremdeles toppolitikere er et overgrep mot barnet…
Hovedbilde: HRS