Politikerne har sviktet i integrerings-politikken ved at de ikke har tatt høyde for kulturelle forskjeller. Hege Storhaug hadde derfor helt rett 29. januar i år med artikkelen Lykke til med den gamle ideen om integrering.
I tillegg har hovedstrøms-mediene sin del av skylden. I fem år har jeg prøvd å få inn innlegg om integrering og at felles verdier er en grunnmur for et samfunn – og nødvendig for å ha tillit til folk man ikke kjenner, inkludert offentlige myndigheter, og pekt på forskjellene mellom kristne/ humanistiske verdier på den ene siden og islamske på den andre. Det er blitt refusert av Drammens Tidende, Nettavisen, Nationen, Vårt Land, Dagsavisen, Aftenposten, Klassekampen og Dag og Tid. Dette er tydeligvis så politisk ukorrekt at ingen vil løfte temaet frem.
Dag og Tid satte i desember søkelys på debatten i Danmark, hadde en dobbeltside om forslaget fra Dansk Folkeparti om å være «dansk i hjertet» for å få statsborgerskap. Hvis noen lurer; avisen hadde klar brodd mot DF. Men «ikke plass til» et innlegg som trakk frem andre perspektiver enn redaksjonens. Trist av en avis som profilerer seg som «kulturavis». Heller ikke Nationen, avisen som taler bygdene sak, ville gi plass til de kulturelle verdiene som har holdt bygdene oppe. Og Vårt Land, som kaller seg en kristen avis, ville ikke sette søkelys på kristne versus islamske verdier. Svikt over hele linjen.
Krav om norsk i hjertet
Her er versjonen jeg sendte Nationen tidligere denne måneden:
Bør det være krav om «norsk i hjertet» for å få statsborgerskap?
Diskusjonen her rast i Danmark og er like aktuell i vårt eget land. Tanken er at man må dele verdiene til majoritetssamfunnet for å være del av fellesskapet.
Spør man nordmenn om hva som er typisk norsk, får man mange svar. Her er et knippe:
-
Feire Grunnloven og friheten på 17 mai. Være bevisst norsk historie og kultur. Superpatriot. Holde med dem man opplever som «de svakeste».
-
Ikke spesielt spontan – annet enn når man snakker i telefonen på gater og bussen og toget. Vansker med å gi ros, men tar gjerne imot samme. Høy tillit til andre – gjerne litt for mye.
-
Høre til i bygda, fiskeværet, bydelen eller byen, der har flere generasjoner levd. Stille opp i dugnader.
-
Være født i nasjonalstaten Norge av norskættede foreldre, snakke, lese, skrive og forstå norsk.
-
Tro på Kvitekrist. Glad i naturen, stillheten, friluftslivet. Leve enkelt på hytta. Og motsatt: Disko-livet i byen.
Det spriker mye, hva er felles for det tradisjonelt norske? Jeg tror dette dekker godt: Man bygger på kristen moral og støtter landets formelle verdigrunnlag gitt i Grunnlovens § 2: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Dette siste er det lett å måle: Ja / nei.
Mange undersøkelser viser at det er høy tillit i Norge. Vi stoler på folk vi ikke kjenner. Jeg tror grunnlaget blant annet er at vi regner med at den andre snakker sant, vi stoler på at offentlig ansatte følger reglene, at ingen forfordeles og ingen misbruker systemet. Da mister de tillit.
Kravet om å støtte § 2 er ikke hypotetisk. Flere hundre tusen innvandrere eller barn av innvandrere har en religion som kolliderer med § 2; islam. En grunn er at islam ikke bare er en religion, altså noe folk tror på, men også en politisk ideologi. Det sier jeg fordi målet er at samfunnet skal styres etter islamske regler.
Mange galluper blant muslimer i Europa de siste 10-15 årene har vist at rundt halvparten mener at sharia-reglene bør overstyre landets lover. I Frankrike er det nå 60 %. Dette gir en utfordring.
Ulikhetene sår i kø
Dersom sharia-reglene skulle innføres, måtte Grunnloven endres på alle vesentlige punkter. § 1 og 2 måtte vekk, også andre viktige paragrafer: generell stemmerett (§ 49), at den utøvende makt er hos Kongen eller Dronningen som selv velger et råd (regjering), § 3 og 12, om utnevnelse til høyesterett, § 91.
Lovene våre bygger på at alle er likeverdige, Islam har ikke likeverd; muslimer står over ikke-muslimer, 3:110. Ikke-muslimer omtales nedverdigende i over 100 vers.
Vi følger FNs menneskerettserklæring art 1 om likeverd. Islamske stater har vedtatt sin egen menneskerettserklæring der det i art 24 heter: «Alle rettigheter og friheter som er spesifisert i denne erklæringen er underlagt islamsk sharia.» Det betyr at kvinner er under menn, ikke-muslimer under muslimer.
I en norsk rettsak skal vitner og tiltalte avlegge ed/forsikring på at de snakker sant. Koranen sier at det er lov å lyve under ed, 2:225. Dessuten skal troende muslimer kun adlyde muslimer med autoritet, 4:59, dvs ikke lojalitet til en ikke-islamsk rettsinstans. Shariareglene sier at i religiøse saker er det alltid en fordel å lyve, kap R 8.2.
Norge har religionsfrihet, islam har ikke det. Å gå bort fra islam straffes med døden.
Norge har ytringsfrihet, begrensningene går på ytringer som er hatefulle eller skaper ringeakt mot visse mennesker. Islam har forbud mot å håne guden deres eller den avdøde profeten, noe som skal straffes med døden.
Kristen og humanistisk etikk bygger på nestekjærlighet – vennlig mot alle. Islam har en to-delt etikk; muslimer skal være snille mot andre muslimer, hårde mot vantro.
Kristendommen er ikke-voldelig, Koranen både tillater og påbyr å kjempe mot ikke-muslimer, også voldelig. Disse få eksemplene viser at en som er muslim i hjertet, ikke er norsk i hjertet.
Statsborgerskap – en tillitserklæring
Å få statsborgerskap er en tillitserklæring, man innlemmes i fellesskapet. Derfor har statsborgerskapsloven en viktig regel: «Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler imot.» § 7.
Det kan ikke være i samsvar med «grunnleggende nasjonale interesser» å innvilge statsborgerskap til en person som mener at Norge bør styres etter islamske rettsregler.
Også utlendingsloven § 62 har vilkår for opphold. En søknad kan for eksempel avslås «dersom utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet». Her bør det vedtas et tillegg; «dersom vedkommende mener at sharia-reglene bør overstyre nasjonale lover.»