Politi- og domstollignende virkemidler refererer til administrative tiltak, maktmidler og sanksjoner som forvaltningsorganer (ikke-domstoler), her en ekstern granskningskommisjon nedsatt av Stortinget, kan bruke for å ettergå om lovverket er brutt og/eller misbrukt.
Disse grundige og kompromissløse verktøyene som Kontrollkomiteens leder Per-Willy Amundsen (FrP) lover granskningskommisjonen, mangler sidestykke i norsk politisk historie, ifølge Nettavisen. Stikkord skal være «avhør, etterforskning og en kompromissløs jakt på sannheten». I så fall vil det innebære en prinsippfasthet, ubøyelighet og absolutthet som synes å ha blitt vasket mer og mer ut i Utenriksdepartementets (UDs) håndtering av bistandsmidler.
Og Norge bruker svært mye penger på bistand. Nå ligger det vel på i underkant av 60 milliarder kroner i året, i tillegg til at «bistand» kan være så mangt. I tillegg vet vi, bekreftet flere ganger av Riksrevisjonen, at kontrollen med pengebruken er svært så mangelfull. Og har vært det lenge. Det kan jeg bekrefte, for allerede da jeg jobbet i Riksrevisjonen (midt på 1990-tallet) var dette et tema.
Jakten på sannheten
Nå blir det kanskje vei i vellinga.
– Kommisjonen vi setter ned kommer til å være godt utstyrt med virkemidler. De skal ha gode forutsetninger for å finne sannheten, sier Amundsen.
Det kan være at granskningskommisjon ikke kommer til å mangle virkemidler, men noe helt annet er om man klarer å sette sammen en slagkraftig og uredd kommisjon. Det er presidentskapet på Stortinget, sammen med de parlamentariske lederne, som skal avgjøre hvem som skal sitte i kommisjonen.
Amundsen sier at «etterforskningskompetanse» blir relevant for de som skal sitte i utvalget. Slik kompetanse er en sentral del av politiets samfunnsoppdrag, som innebærer å samle informasjon, avhøre vitner/mistenkte, og sikre spor. Det blir i seg selv ingen enkel oppgave, gitt for eksempel at deler av UDs arkiv er «forsvunnet», noe Jonas Gahr Støre (Ap), tidligere utenriksminister i perioden 2005-2012, har nektet. Senere har han fremstått som «glemsk». Andre mener at tidligere diplomat og eks IPI-leder Terje Rød-Larsen (Ap), nå mest kjent for sin kontakt med Jeffrey Epstein, har et slags «privat arkiv». Akkurat sistnevnte tillater jeg meg å betvile, fordi jeg ikke ser noen grunner til at han skulle holde et slikt arkiv da det jo kunne avdekke hva han og kona Mona Juul (Ap) har bedrevet over flere tiår. Juul er som kjent siktet av Økokrim for korrupsjon, og Rød-Larsen for medvirkning til korrupsjon. Sistnevnte er beleilig nok blitt syk etter det som skal være flere slag.
– Granskningen kan innkalle folk til det som i realiteten er avhør, og folk må stille. De får også ekstraordinær tilgang på informasjon. Så blir det opp til kommisjonen å bruke disse virkemidlene best mulig. Dette vil uten tvil kreve etterforskningskompetanse. Vi ser jo at konspirasjonsteoriene hagler. Kommisjonen må få verktøy til å gjenreise tilliten til demokratiet, fortsetter Amundsen.
Som jeg har nevnt før, kan imidlertid nettopp «ekstraordinær tilgang på informasjon» innebære at dyktige fagfolk kvier seg for å sitte i en slik kommisjon. Da blir også de «fanget» av taushetsplikt.
Hvem står for fall?
Per-Willy Amundsen er også klar på at det er viktig å få klarhet i om og hvordan dette kan hefte med Støre.
– Det er helt klart interessant å få klarhet i hvordan dette hefter med Jonas Gahr Støres periode som utenriksminister. Hans periode som sjef i UD er meget, meget interessant. For meg er det naturlig at granskningen går helt tilbake Oslo-prosessen, sier Amundsen.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sendte dessuten 12. februar en rekke spørsmål til UD, 30 totalt. Opprinnelig frist for svar var satt til 24. februar, men 16. februar ba utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om å utsette fristen til 10. mars. Ni av disse spørsmålene skal være besvart. Uten at jeg har sett disse svarene har jeg en liten mistanke om at UD har valgt å svare på det som man enkelt kunne finne ut av – nemlig hvordan regelverket skal fungere etter intensjonene.
I tillegg til en ekstern granskningskommisjon skal konsekvensene av Epstein-dokumentene få sin egen høring i Kontrollkomiteen, ledet av Amundsen. Her er det allerede klart at Støre skal kalles inn, sammen med en rekke andre tidligere utenriksministre.
Utvilsomt vil Epstein-filene få en rekke konsekvenser, og da ikke bare for de tre allerede Økokrim-siktede, Mona Juul, Rød-Larsen og Thorbjørn Jagland. I dag ble det også kjent at Børge Brende (H) går av som leder i WEF. Ifølge VG «trekker han seg», men det skal vel liten fantasi til å skjønne at WEF vil dempe ned skandalen så mye som mulig for egen del – og dermed ønsker Brende dit pepperen gror. Da også Brende har løyet om sin kontakt med Epstein.
Det svir sikkert for Brende. Ikke minst må det svi en smule å miste en årslønn på rundt 20 millioner kroner. Hva er det med folk som ikke skjønner hva de gaper over og deretter aldri blir fornøyd?
Det kan nok forvente flere kjente navn i disse etterdønningene av Epstein-filene.