Det er så vilt at man knapt klarer å ta det til seg: Foreldre avskyr verdiene i landet de har valgt å bosette seg i. Derfor gjør de alt i deres makt for å holde barna fast i opprinnelseslandets makabre verdier. Om det så krever at barna dumpes på voldelige koranskoler, utsettes for seksuelle overgrep, kjønnslemlestes og tvangsgiftes – alt i Allahs navn.
Selv møtte jeg den første unge kvinnen utsatt for dumping i 1992. Hun var blitt «for norsk», som foreldrene hennes uttrykte det i klartekst. Hun ble derfor sendt til Pakistan 16 år gammel for å avlæres alt det norske i en landsby nord i landet der familien kommer fra. 18 år gammel stod hun pyntet som brud til tremenningen sin.
Denne historien, fortalt i Dagbladet i november samme år, vakte bestyrtelse på Stortinget. Vi fikk særloven mot tvangsekteskap, innført formelt i 1995, en lov som overhodet ikke har fungert etter intensjonen. Knapt mer enn en håndfull foreldre har blitt dømt for tvangsekteskap siden den gang. Snakker om politisk mageplask. Politikerne våre ante ikke hvilke verdimessige mørkekrefter de sto overfor.
Det gjør de heller ikke i dag. Derfor er Norge, Danmark og Vesten generelt hele tiden bakpå. Vi bruker vårt vestlige humane og milde tankesett overfor folk som tilhører verre krefter enn den mørkeste middelalderen. Det må nødvendigvis gå helt galt, og det er nettopp det det gjør.
Et helstøpt voldshelvete
Den nye rapporten fra Danmark om dumping av unge i Somalia, Pakistan, Iran og Syria, forteller oss ingenting nytt. Rapporten «Genopdragelsesrejser og ufrivillige udlandsophold. En kvalitativ undersøgelse», er kun en bekreftelse på hva vi alle nå vet: Ungdom rundt 15 – 16 år som skal gjennom en kulturell og religiøs renselse, typisk jenter som har tatt til seg samfunnet de lever i.
Noen kommer aldri tilbake. Andre klarer å frigjøre seg etter flere år på koranskole og i voldshelvete.
I 2019 fikk Danmark, som det eneste europeiske landet, en egen lov mot dumping. I 2023 ble således en 44 år gammel far dømt til ti års fengsel for å ha sendt sin da 12 år gamle datter på en omskoleringsreise i Somalia. Man skulle tro dette sendte et sterkt forebyggende signal til aktuelle miljø og familier. Men nei, lite tyder på endringer. Rapporten nevnt over forteller om et vedvarende problem og at man kun klarer å identifisere toppen av isfjellet, hvilket betyr 52 avdekkede tilfeller for 2024.
Vi kan presentere ett tilfelle fra Danmark, om «Rumeya». I 2017, som 12-åring, ble Rumeya sendt til Kenya med faren og den yngre broren sin. Faren klarte å overbevise både skolen og kommunen om at de bare skulle på badeferie.
Men ferien viste seg raskt å bli en helt og holden reise i den somaliske kulturen der alt det danske skulle vaskes bort. Rumeya var de neste fire og et halvt årene fanget i et mareritt der hun ble slått, voldtatt og omskåret. Hun var 12 år gammel og ble dertil solgt av faren som «sexslave» på et marked, slik hun selv beskriver det til myndighetene i Danmark.
For somaliske Ayses førte hennes tilnærming til våre verdier til at faren barberte alt håret av henne – i Danmark, før hun også ble dumpet i Somalia på en såkalt «gjenoppdragelses-leir» for å bli en «god» muslim. Etter ti måneder i helvete klarte hun ved hjelp av danske myndigheter å rømme tilbake til Danmark.
Man kan ikke forestille seg en større avvisning fra foreldrenes side av landet man «flyktet» til og som dekket bordet for en. Snakker om å vise oss fingeren.
Nettopp derfor holder det ikke lenger med fengselsstraff. Vi må vise kulturelle og verdimessige muskler. Foreldre som dette har på alle måter vist at de avskyr landet de bor i så sterkt at de er villige til å gjøre alt i deres makt for å skjerme barna sine fra Norge eller Danmark. De viser rett og slett fingeren til landet som gir dem alt opp i hendene.
Kun ett svar på overgrepene
Selvsagt klarer politikerne å stanse disse makabre overgrepene. De kan gjøre det på dagen. For svaret er såre enkelt. Det meste som binder foreldre som dette fast i landet de har bosatt seg i, er velferdsstaten og statsborgerskapet de har fått i gave fra den samme staten. Ettersom foreldrene selv fysisk tar barna med til opprinnelseslandet – typisk land de har «flyktet» fra (Somalia, Irak, Syria) – viser de for en hel verden at de ikke har noen problem med å oppholde seg i hjemlandet. Dessuten har de gjerne eiendommer der, kjøpt med penger tjent opp hos oss. Det er altså bare å flytte rett inn.
Vi kan ikke fortsette vår «humane» tilnærming lenger. Foten må settes ned en gang for alle. Bare slik kan disse vanvittige overgrepene stanses. Det humane er derfor å dumpe foreldrene etter å ha tatt fra dem oppholdstillatelse og/eller statsborgerskap. Overfor folk fra æreskultur er det kun rå makt og beinhard konsekvensetikk som gjelder. Vi må svare dem med samme mynt. Da får vi knust denne praksisen en gang for alle.
Disse foreldrene har til gangs vist at de forakter oss og at de aldri skulle ha vært her. De har til gangs vist at det kun er velferdsstaten som tiltrekker dem. Ingenting annet.
Det er nok prat, vi trenger ikke flere rapporter. Flere myke tiltak. Vi trenger den mest kraftfulle luten: Ut, og ikke tro du noensinne kan komme tilbake. Du har vist at du ikke er en del av oss, og at du heller aldri kommer til å bli det.
Hovedbilde: HRS