Det er ingen gruppe fra den islamdominerte verden som bidrar mer til det norske fellesskapet enn iranere, enn perserne. Dette stolte, kulturelt rike folkeslaget som har blitt spredt utover den vestlige sfæren grunnet tyrannene i Teheran.
I den lille redaksjonen til HRS kjenner vi alle mang en perser i Norge, ja, vi har dem endog inngiftet i våre familier. Slik er det for svært mange nordmenn. Vi har positive erfaringer med persere, vi har opplevd at de er de sanne bidragsyterne til det hverdagslige fellesskapet. Nettopp derfor besøkte sjahen av Iran Norge og Kong Olav i 1961, og en vennlig innstilt Kong Olav gjengjeldte besøket med sitt besøk til Teheran i 1965.
Det har med andre ord vært gode bånd mellom Norge og Iran i tidligere tider. Kulturelt var vi ikke fremmedes for hverandre før revolusjonen til ayatolla Khomeini 1979.
Blant annet derfor heier nordmenn nå intenst på det persiske folkets kamp mot ayatollaene i turbaner og kapper og med sine lange skjegg. Vår lojalitet er hundre prosent på de frihetselskende persernes side. 100 prosent.
Valgt politikk
Først nå har hovedstrømsmediene begynt å røre seg. I en slags avventende de modus. Nølende. Helt uten den entusiasme som ville vært der hvis det var et annet folk som reiste seg i higen etter det mest basale behovet for oss mennesker, den personlige friheten. Friheten fra lenker. Friheten fra tanketerror.
Iran er Vestens fiende. Bevist av Trump i fjor da han sørget for å bombe atomanlegg tilhørende ayatollaene. Like fullt har det de siste par ukene knapt vært annet enn notiser om den verdenshistoriske begivenheten som utspiller seg i Irans gater.
Reaksjonene har vært nølende, avmålte, ja, direkte kjølige. Sviket mot den jevne kvinne og mann i det tidligere persiske riket er himmelropende. Det er også et svik av våre egen rettsstat, vår humanistiske arv, vårt menneskesyn. For alle oss med et brennende hjerte for perserne er den norske regjeringens «fordømmelse» av drap på iranske borgere rett og slett en pinlig affære.
Men reaksjonen til Støre og Bart Eide overrasker ikke. De har aldri stått frem som et frihetens fyrtårn. Under Gazakrigen var det patos – i indignasjon mot Israel. Aldri mot Hamas. Dette er valgt politikk.
Islams krise
Det samme gjelder for mediebransjen. Hvilke mekanismer er det som slår inn og som skaper den manglende entusiasmen for det persiske folket? La oss begynne med poenget som smerter journalister dypt. Det persiske folket tar nå et oppgjør med islam. De vil ikke ha denne forkvaklede ideologien inn i sine liv lenger. De har fått mer enn nok av den religiøse undertrykkingen pakket inn i Allahs «hellige» påbud og forbud. De kjemper nå for å hive denne samfunnsnedbrytende ideologien i søpla for all tid.
De er ferdige med islam. Mer enn ferdige.
Hvordan skal norske journalister stille seg til at den religionen de selv har fremelsket her på berget nå forkastes av perserne? Bildet som dukker opp på netthinnen er av kaklende høns som fyker forvirret rundt i hønsegården. Det er fullstendig krise. Journalistene aner ikke hvordan de skal forholde seg til at islam kastes vrak på. Gjennom Iran har verden fått sett i praksis hvordan denne religionspolitiske ideologien utarmer et samfunn. Journalister og redaktører har bevisst valgt å stille seg uinformert rundt islams faktiske innhold.
I tillegg kommer det rasemessige inn. Islam representerer for mediestanden «de stakkars undertrykte brune». Man behandler med andre ord islam som hudfarge, ikke et ideologisk system. Ikke som et system som kan kritiseres – og endog forkastes.
Islam i Iran har til fulle vist hva islam fører med seg av lidelse, utarming og stagnasjon i en nasjon.
Trump og Israel
Dette er det ene egget i kurven som nå ligger i norske redaksjonslokaler. Det neste egget heter Trump. Trump skal man fordømme i ett og alt. Han er selve symbolet på all ondskap man kan finne i Vesten. Og så har han ikke bare felt Maduro i Venezuela, han truer nå med å ta despotene i Teheran også, hvilket ville vært en befrielse av uante dimensjoner for perserne. Men redaktørene ville jo gå på et nederlag dersom Trump – ikonet på dumskap og ondskap – skulle seire på persisk jord og bidra til å sette folket fri.
Det tredje egget er selvsagt den lille djevelen, Israel. Netanyahu har i flere runder de siste få årene uttrykt klar støtte til det persiske folket. Netanyahu har alltid skilt mellom den vanlige perseren og tyrannene som har kapret sitt eget folk i vold og kulturell og økonomisk utarming. Hva norske medieredaksjoner mener om Israel og Netanyahu trenger vi ikke å utdype her. Hatet er unisont mot både Israel og landets politiske ledelse.
Så her står vi. Vanlige nordmenn som har perserne i vårt hjerte opp mot «makten» i politikk og medier som lever i en ideologiske krise av uante dimensjoner disse dager.
Javid Shah runger det i Irans gater. Kongen leve.
Og leve det persiske folket – i frihet.