FrPs dok8 om dette forslaget er kort. Med henvisning til den danske statsminister Mette Fredriksen om at de skal vedta en utvisningsreform før sommeren som innebærer at alle utlendinger som dømmes til mer enn ett års fengsel, skal utvises, uavhengig av oppholdsgrunnlag, foreslår FrP det samme for Norge:
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med Danmark om en utvisningsreform som sikrer at innvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge skal utvises, uavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og flyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland, skal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge inngår avtale med. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer i vårsesjonen 2026, slik at Stortinget kan behandle og vedta saken før sommeren 2026.
Selvsagt åpner forslaget for en rekke spørsmål: Hvem er egentlig «utlendinger» og «innvandrere» per definisjon? Gjelder det også for personer med dobbelt statsborgerskap, altså et annet i tillegg til det norske? Gjelder det andregenerasjonsinnvandrere? Skal utvisningen være permanent eller tidsbegrenset, eller skal det differensieres ut fra kriminalitetens alvorlighetsgrad og eventuell fare for gjentakelse? Skal det også gjelde for dem under 18 år? Skal utvisning effektueres hvis det er første gang vedkommende utfører kriminalitet? Og hvorfor tror vi at hjemlandet, og i alle fall et trygt tredjeland, vil ta imot kriminelle?
Risiko
For Mette Frederiksen er det fullstendig irrelevant hvor stor tilknytning de måtte ha til Danmark. Hvis utlendinger begår en forbrytelse som gir minst ett års fengsel, er de ikke lenger velkomne i landet. Punktum.
Men den danske regjeringen er fullstendig klar over at de «løper en risiko», slik som Frederiksen selv uttaler det, med dette forslaget. Hvis det kommer en sak mot Danmark i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg anlagt av en eller flere kriminelle som er utvist – og det vil det garantert gjøre – så er sannsynligheten stor for at Danmark kan tape. Rett og slett fordi et slik forslag bryter med EMDs praksis.
Den danske regjeringen sier seg imidlertid villig til å ta denne risikoen, da det krenker deres rettsfølelse at innvandrere misbruker gjestfriheten, som de sier det, ved å begå kriminelle handlinger.
Barrieren
I dag er det nesten umulig å utvise noen som har sterk tilknytning til landet, som begår førstegangskriminalitet og knapt nok, eller kanskje aldri, har satt sin fot i sine respektive hjemland. For eksempel ble Danmark dømt av EMD da de i 2024 forsøkte å utvise en iraker som ble dømt til 2,5 års fengsel for narkotikakriminalitet. Han var født i Danmark, hadde kone og barn, hadde ingen tidligere domfellelser og hadde 23 års lovlig opphold bak seg. Dermed kunne han ikke utvises fra Danmark, bestemte EMD.
Noe av det samme skjedde i 2023. Da het det fra EMD at to kriminelle afghanere som som hadde fått utvisningsdommer fra Danmark, hadde fått sine rettigheter krenket. Eksemplene er mange.
Det er nettopp denne barrieren for utvisning, de sterke båndene kriminelle utlendinger kan ha til Danmark, som den danske regjeringen vil ha bort.
Nordmenn trenger vel ikke mye fantasi for å forstå hvordan de rødgrønne, også Ap og antakelig Høyre, vil stille seg til et slikt forslag. Det er litt mer usikkert med Sp.
Fundamental endring
Diverse eksperter i Danmark har over tid ment at den danske strategien ikke lar seg gjennomføre. Og da å lovfeste noe som er i direkte strid med EMDs praksis blir neppe godt mottatt.
Den danske regjeringen har imidlertid forsøkt den mer «langsomme vei», og i regjeringsgrunnlaget fra 2022 het det at man ville utfordre EMD. Og de begynner å få lønn for strevet. Som vi rapporterte i desember: Hele 27 land (av totalt 46) støtter nå kritikken av EMD, etter initiativ fra Danmark og Italia, om domstolens fortolkningspraksis, og spesielt i saker om utviste kriminelle innvandrere. En kritikk som den norske regjeringen er med på.
I denne felles erklæringen er det understreket at domstolen i fremtidige dommer bør legge mindre vekt på kriminelle utlendingers tilknytning til både vertslandet og hjemlandet i utvisningsavgjørelser.
Med det nye lovforslaget, som altså også FrP ønsker seg, vil det kreve en ganske fundamental endring i tilnærmingen til utvisningssaker. Kan EMD endre sin praksis så fundamentalt uten å miste all troverdighet? Og det er nok mange som vil hevde at det er et brudd på folkeretten og våre såkalte forpliktelser.
Ifølge FrPs Erlend Wiborg har statsminister Jonas Gahr Støre sagt i dagens debatt på Stortinget (Stortingssalen 8. januar) at han ikke kan ta stilling til FrPs forslag, da han «ikke har rukket å lese det». Hvorpå Wiborg pekte på at Støre antakelig hadde fått med seg nyttårstalen til Mette Frederiksen. Det fikk Støre til å harselere med at vi er «tilbake til dansketiden» og at det er «nesten rørende» at Wiborg er «så fascinert» av Mette Frederiksen.
Aps arroganse bare leverer.