Koranskoler er i land i det utvidede Midtøsten ansett som utklekkingsanstalter for ekstremisme. Ikke bare det: Skolene med overnatting er viden kjent for seksuelle overgrep mot barn. Det er nå hele 22 år siden HRS rapporterte om dette i en bredt anlagt rapport (Ute av syne, ute av sinn. Norske barn i utlandet), der vår guide i Pakistan den gang var sjokkert over at norskpakistanere sender sine barn i knapt småskolealder til internatskoler i Punjab. Guiden kjente mer enn godt nok til gjennom pakistanske medier at vold og seksuelle overgrep er svært utbredt på slike koranskoler.
Men i Norge er det tydeligvis fritt frem for muslimske miljø å kopiere opprinnelseslandets praksis. Den tyrkiske moskeen i Drammen, Det Islamske Kultursenter i Drammen, har drevet med koranskoler med overnatting i flere år gjennom hele skoleuken, og har tidligere høstet kritikk for dette. I 2016 kunne vi rapportere følgende:
Den Islamske Stiftelsen i Norge har kjøpt tomt sentralt i Drammen til en pris av 25 millioner kroner, hvor det skal oppføres en megamoskè. Ansvarlig er Det Islamske Kultursenteret i Drammen, som også har organisert SFO med overnatting gjennom hele skoleuken i mange år uten at politikere har lettet på øyelokket.
… Den planlagte SFO-en skal tilby overnatting til barn og unge i blant annet helgene. Rektor ved en skole i Drammen fortalte ganske nylig om sin uro knyttet til at hans elever overnatter i en moské: «Vi er bekymret for en gruppe elever som sover på koranskole fem dager i uken.»
Stortinget reagerte
I 2020 inngikk FrP og Solberg-regjeringen et forlik på Stortinget om forbud mot overnatting på disse koranskolene. Forliket gikk ut på at regjeringen skulle komme tilbake med et lovforslag som tok sikte på å forby «faste etter-skole-tilbud med overnatting», men så ble det stille.
Nå seks år senere er det like stille. Ap vil åpenbart ikke gjøre noe med situasjonen.
I Drammen planlegger nå Det Islamske Kultursenteret i Drammen 42 nye overnattingsplasser for gutter knyttet til koranskolen sin, opp fra 20 plasser.
Vedtaket fra 2020 var ikke minst knyttet til at koranskoler i Norge forkles som SFO med overnatting. For hvem kan vel være motstander av lekse- og lekaktiviteter som man forbinder med SFO?
I 20 år har Det Islamske Kultursenter i Drammen høstet kritikk for sitt SFO-tilbud med overnatting. Nå vil de doble kapasiteten, skriver Drammens tidende (betalingsmur, 13. januar).
Overnattingstilbudet i inkluderer selvsagt «religiøs opplæring». Det islamske kultursenteret er en del av den tyrkiske Süleymancı-bevegelsen som er en fundamentalistiske gruppe der utdannelse innen islam står i sentrum.
De har opprettet hundrevis av koranskoler med elevinternater i Tyrkia og Europa, og er kjent for en høy grad av disiplin og indre samhold, samt at gutter og jenter holdes atskilt.
Kultursenteret har fått en rekke henvendelser fra Drammens tidende, DT (skriftlige på epost, da senteret ikke ville la seg intervjue muntlig), men nekter å uttale seg.
Bor på skolen hele uken
Da både Aftenposten og DT omtalte koranskolene i 2016 og 2019, og det ble dokumentert av barn som på skolen gjennom hele uken, reagerte politikere både lokalt og nasjonalt, derav stortingsvedtaket i 2020. I vedtaket ble Regjeringen pålagt å komme med forslag til Stortinget om forbud senest våren 2021.
Drammens Tidende har flere ganger opp gjennom årene skrevet om SFO-overnattingen – blant annet i 2016 og 2019. Det samme gjorde Aftenposten, noe som førte til kraftige reaksjoner fra flere hold. Avisa dokumenterte blant annet ved å fotografere de samme barna som forlot lokalene hver morgen gjennom en hel uke.
Både lokale og nasjonale politikere rykket ut, og ville forby overnattingen. De fryktet at dette var til hinder for integrering, og at det kunne oppstå parallellsamfunn og i verste fall radikalisering.
I statsbudsjettet for 2025 skriver Ap følgende: «Ut over kravene etter loven om trossamfunn mener departementet at det ikke skal innføres ytterligere krav eller tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»
Lederen av Justiskomiteen, drammenseren Jon Helgheim (FrP), er svært skeptisk til tilbudet i Drammen. Han vil nå ta saken videre til Stortinget igjen.
Moskeen, eller kultursenteret, insisterer på at tilbudet deres handler om god integrering. Helgheim på sin side sier at det er usunt «at barn og unge bruker all sin fritid innenfor et tilbud av denne typen». Han er skeptisk til at barna får religiøs og kulturell (tyrkisk) undervisning.
Det virker på meg som om enkelte grupper er mer opptatt av kulturen de har flyttet fra enn landet de faktisk bor i. Det er ikke bra for integreringen, sier Helgheim.
For å utvide antall overnattingsplasser må moskeen bygge om lokalet de i dag bruker. Men kan planene stanses?
– Kommunen har få muligheter til å stanse en slik utvidelse, men vi må se om plan- og bygningsloven kan legge begrensninger på hva som kan tillates i bygget, sier Helgheim.
Verken Ap eller Høyre vil gripe inn
Verken Høyre eller Ap i Drammen vil aktivt stoppe planene. Kommunedirektøren sier at først dersom de får en bekymringsmelding om forholdene på internatskolen, kan kommunen ta affære.
I den opprinnelige søknaden kultursenteret leverte kommunen, kan man lese at moskeen skal:
- avhjelpe innvandrerungdoms vanskelige sosialiseringsprosess
- gjennomføre et prosjekt der det ytes hjelp til leksearbeid for innvandrerungdom. Det har i den siste tid vist seg prekært med et slikt tilbud, da foreldre også har presset for å få dette gjennomført.
- en ser at barn og unge trenger drahjelp, ofte får ikke barn fra innvandrerhjem dette. Dessuten er det en stor andel av foreldre generasjonen som har lav utdannelse og dårlige norskkunnskaper.
- ressurs og overskudd til å følge opp barna er dessverre til tider ofte ikke å finne i innvandrerhjemmene.
- prosjektet skal styrke barnas mestringsevne
- stimulere til økt skoledyktighet, og sosialisering blant unge i et fremtidig perspektiv.
- aktivitetene vil foregå i en hyggelig og uformell atmosfære, slik at barna for en avslappet og behagelig vei ut av besværet med leksearbeidet.
- barn og foreldre vil også ha mulighet til å overnatte ved benyttede lokaler.
Man skal videre også innhente lærere og «høyt utdannede med etnisk bakgrunn». Og: «Utover leksehjelp vil en også gi barn og unge undervisning på andre områder som religion, kriminalitet, rusmidler, og videreutdanning.» (DT 13. januar, betalingsmur.)
Barnevernet er en instans som løftes frem som samarbeidspartner.
Hva gjelder tyrkernes botid i Norge har den passert et halvt århundre. Men over 50 år var altså ikke nok til å få besteforeldre, foreldre og barn tilpasset norsk kultur og samfunnsliv. Hvor tror man at man er om 50 nye år?
Hovedillustrasjon: HRS