Forskjellsbehandling og diskriminering

En sjokkert politiker i møte med virkeligheten

En ledende dansk politiker og sosialdemokrat fikk bakoversveis i møte med ungdom på en skole. Tre gutter nektet å håndhilse på henne, mens ei jente i hijab fortalte henne rett ut om den nye danske tilstanden: Hennes foreldre håndhilser på motsatt kjønn - i motsetning til henne - og moren bruker ikke hijab. Så legger hun til: «men de er også altfor integrerte!»

Den parallelle virkeligheten i Danmark slo tydeligvis ned som lyn fra klar himmel for den erfarne og nasjonalt kjente politikeren for Socialdemokratiet, Ida Auken. Sjokkert over hva som møtte henne på en skole tok hun til tastaturet og skrev et langt innlegg på sin facebook-side.

La meg fortelle deg hva som skjedde forrige uke da jeg besøkte en klasse på videregående skole i København.

Da jeg gikk rundt og hilste, nektet tre av guttene å håndhilse på meg fordi jeg er kvinne og de er muslimer.

Det føltes overraskende og ubehagelig, men jeg bestemte meg for å bli og snakke med dem i demokratiets ånd.

Vi snakket først om vindturbiner og kjernekraft, om rent vann i fjordene og alt jeg har jobbet med i politikken.

På et tidspunkt dreier samtalen seg om integrering. Jeg påpeker at det gjør livet vanskeligere for alle når de insisterer på noen normer som skiller oss. For eksempel vil de ikke håndhilse på det motsatte kjønn og ønsker kjønnssegregering på alle mulige steder i det offentlige rom. Det skiller oss i stedet for å bringe oss sammen.

Jeg forteller dem også at mange av de muslimske ungdommene jeg vokste opp med i Valby ikke hadde en så bokstavelig tolkning av islam. Og at vi derfor var mindre adskilte og splittede den gangen.

Derfra eksploderer ting.

Den barske virkeligheten

Politikeren på Folketinget får seg en brutal oppvåkning. For den nye virkeligheten i skolene utspiller seg rett foran øynene hennes:

En veldig høflig og veltalende ung mann begynner å kjefte på meg.

Jeg svarer ham omtrent seks-sju ganger og prøver så å snakke med noen av de andre. Det er umulig fordi han drukner alle andre hele tiden.

Her er noen av tingene han sa:

    1. Koranen står over grunnloven
    2. Akkurat som du ikke bryter loven, så bryter jeg ikke loven min, som er koranen.
    3. Menn og kvinner har ikke lov til å røre hverandre. Det er bare én måte å forstå koranen på. Bokstavelig talt.
    4. Muslimer som lever på andre måter enn ham er syndere. Deres måte å tolke koranen på er feil med andre ord.

Det er tydelig at den unge mannen avviser alle andre muslimer som ikke leser koranen like bokstavelig som ham. «Det er en sak mellom dem og skaperen deres», sier han om muslimer som for eksempel drikker alkohol. Men han er klar i saken at deres handlinger er dypt syndige og forkastelige.

Etter timen kom to unge menn, som faktisk hadde tatt meg i hånden i begynnelsen av timen, bort til meg og sa at det var en feil at de gjorde det. Det får de ikke gjøre i henhold til sin religion.

Dette kom ut av samtalen: Den mest fundamentalistiske tolkningen vant i det rommet.

Ja, konformitetspresset er særdeles sterkt i islam, og det er fundamentalistene som vinner frem med sine trusler og steile krav. Denne lærdommen er det mange av oss som har nå, mens politikere fleste fremdeles snakker om «integrering» som frelsen for vår samtid.

«Alt for integrerte»

Auken skal få seg enda en kraftfull oppvåkning da en ung jente i hijab henvender seg høflig og vennlig til henne og bekrefter at fundamentalismen har grepet om de unge.

Hun har på hijab og forteller meg at hun heller ikke håndhilser på menn.

Deretter sier hun at hennes egne foreldre håndhilser på det motsatte kjønn og at moren ikke bruker hijab. Så legger hun til: «Men de er også altfor integrerte!»

Auken og hennes like i politikken har håpet og trodd at de unge skulle bli et viktig bidrag til samfunnet, sier hun. Men det er et stort men nå.

Men mange som meg er dypt bekymret for at vi ikke lenger kan nå hverandre. At mange unge muslimer velger å gå motsatt vei av foreldrene. At de velger en mer rabiat tolkning av islam enn tidligere generasjoner. Dette gjør integrering vanskelig.

For hva slags parallell virkelighet er det som oppstår? Og hvor langt kommer vi fra hverandre når vi slutter å dele normer – for eksempel hilseformer, felles idrett, felles møter og aktiviteter.

Jeg vil ikke leve i et samfunn der menn og kvinner er mer adskilt. Og der religiøse normer skal skille oss. Jeg vil ha fellesskap. Og jeg vil bevare dansk kultur og danske normer fordi jeg har en stor kjærlighet til Danmark. Og jeg tror mange dansker har det slik som meg.

Auken sier at hun i mange år har prøvd å møte unge som dette. Hun har vært «åpen for folk som tenker annerledes», hun har «kjempet for religionsfrihet», og hun har «støttet barneskoler som ikke serverer svinekjøtt til de muslimske barna».

Men det hele har vært under premisset at vi kom nærmere hverandre og skulle finne ut av det sammen på en måte som kunne passe inn i det danske samfunnet.

Nå føler jeg at disse ungdommene bevisst velger å gå i motsatt retning. Bort fra samfunnet. Over til et lukket trossamfunn, som ikke vil passe inn i det danske samfunnet. Ikke fordi vi ikke vil ta plass, men fordi de vil isolere seg og vise at de virkelig IKKE er danske.

Ikke første gang

Auken gjorde seg landskjent i fjor da hun ble rasende overfor en annen muslim som ikke ville håndhilse på henne. Hamze Sabri var da lærer og mastergradsstudent ved Danmarks Pædagogiske Universitet og skulle intervjue henne til en lærebok om demokrati og statsborgerskap.

Men på få sekunder nådde Auken å bli «godt, gammeldags forbannet» som Berlingske uttrykker det. For Sabri ville ikke håndhilse på henne, med begrunnelsen at han er muslim.

Dermed var intervjuet ferdig.

Ifølge Auken oppfattet hun det som «veldig uhøflig oppførsel» og påpeker at «det må være en grense».

– Jo mer jeg tenker på det, jo klarere er det for meg at grensen som ble overskredet overfor meg faktisk også ble overskredet for demokrati, for toleranse og imøtekommenhet, sier Auken til Berlingske, og legger til:

– Jeg synes det er feil når vi begynner å rulle tilbake det vi har kjempet for i så mange år, som for eksempel menn og kvinners likestilling.

På spørsmål om hvorfor hun ikke bare ristet av seg Saris atferd og tok den planlagte samtalen om demokrati og statsborgerskap, sier Auken at hun overhodet ikke kunne tenke seg at de skulle sitte og snakke om et grunnleggende fag på lærerutdanningen – som skal gi en forståelse av vår kultur, historie og rettigheter – når starten handler om å tråkke på det samme.

Hun understreker at hun er for toleranse, mangfold og religionsfrihet, men at de spesifikke normene til en religion ikke kan bryte med demokratiets spilleregler.

Kanskje lytte litt?

Elever som nekter å håndhilse på motsatt kjønn finnes antakelig nå på enhver skole i Skandinavia med en viss andel med innvandrerbakgrunn, les muslimsk opphav. Vi glemmer aldri seansen i Bærum-moskeen i 2019 da en ung kvinne tilknyttet Islamsk Råd nektet å hilse på selveste Kronprins Haakon, eller da læreren Afnan Ahmed nektet å hilse på motsatt kjønn, og rektor på Jordal skole aksepterer dette i toleransens navn. Ei heller glemmer vi gutten som nektet å ta den kvinnelige rektoren i Oslo i hånden foran jublende medelever.

Den tidligere miljøvernministeren Auken etterlyser muslimske stemmer som kan «ta de unge tilbake til samfunnet», til fellesskapet. Hun etterlyser «moderate religiøse krefter som ønsker samtale og integrering». Men, kjære Auken, de organiserte religiøse muslimene ønsker verken en ærlig samtale eller integrering. Ja, de vil si offentlig at de er så glade for dialogen (særlig når den er offentlig finansiert), men deres mål vil være mer islam og dermed mer fundamentalisme. Bare spør Islamsk Råd og Muslimsk Dialognettverk. Begge instanser vil etter alle solemerker holde sine varme hender over unge som nekter å håndhilse med mer. Dette er deres politikk. Rett og slett. Mens hverdagsmuslimer, eller julaftenmuslimer, organiserer seg ikke. De er opptatt av å leve sine daglige liv som oss andre.

«Jeg vet ikke hva vi kan gjøre for å løse denne situasjonen», sier Auken, og legger til at det ikke skal være «normene og kulturen til flertallet», altså danskene, som skal bøye seg. «Da mister vi oss selv. Og det er ikke bra.»

Tvert imot må vi styrke troen på europeisk og dansk kultur i disse årene.

Som sosialdemokrat på Folketinget er det nok ganske utenkelig at Auken vil ta til seg Trumps nye oppfordringer om å stoppe massemigrasjonen inn i Europa, og samtidig stå opp for vår kulturelle identitet. For når Trump sier noe, vil jo alle som henne automatisk gå imot. Uansett om det skulle være noe fornuft i det som kommer fra Det hvite hus. Eller har den siste tids opplevelser fått henne til å holde den ideologiske døren på gløtt for Trump?

Hovedbilde: Collage HRS

Facebook 8. desember