Regjeringen like å gjøre seg høye og mørke på skattebetalernes bekostning. I april i år kunne vi lese at regjeringen har som «målsetning å bruke én prosent av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».
– Jeg er stolt over at Norge igjen er på bistandstoppen, men bekymret over den generelle utviklingen. I 2023 var det fem land som klarte FNs mål om minst 0,7 prosent av BNI, nå er det fire. Så langt i 2025 har vi sett enorme kutt i bistanden som rammer millioner av mennesker svært hardt. Norge vil fortsette å holde bistandsnivået høyt og være en forutsigbar og god partner, sa utviklingsminister Åsmund Aukrust.
At det ikke går så godt for alle i Norge bekymrer derimot verken utviklingsminister Aukrust eller resten av Ap – bare de kan reise rundt i verden med ustyrtelig mye penger i kofferten til all verdens forhold. Kontroll med resultatene av pengene som velvillig deles ut er det langt verre med.
På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 lovte Norge å tredoble bistanden til klimatilpasning fra 1,06 milliarder kroner i 2020 til 3,18 milliarder kroner i 2026, heter det i en pressemelding fra Riksrevisjonen. Men atter en gang vanker det kritikk om pengebruken fra Stortingets kontrollorgan:
Bistanden har økt mye, men Utenriksdepartementet mangler en helhetlig oversikt over hvilke resultater den fører til.
Det er ikke tilfredsstillende at Utenriksdepartementet i sin styring ikke har en korrekt og helhetlig oversikt over størrelsen på den norske klimatilpasningsbistanden og hvilke resultater som oppnås.
Riksrevisjonen konkluderer
Ifølge Riksrevisjonen er Utenriksdepartementets (UDs) styring ikke god nok. De sikrer ikke strategisk innretning av hele klimatilpasningsporteføljen og sikrer heller ikke tilstrekkelig informasjon om resultater av bistandsmidlene.
UD og Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid som både skal forvalte og kvalitetssikre Norges bistand til utviklingsland) har ikke sikret korrekt informasjon om størrelsen på klimatilpasningsbistanden, fastslår Riksrevisjonen.
De har funnet at en rekke av avtaler var feilkategorisert som klimatilpasning ut fra kriteriene fastsatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utviklings (OECD) utviklingskomité. Disse feilkategoriseringene resulterte i at 341,6 millioner kroner for mye er kategorisert som klimatilpasningsbistand. Dermed blir spørsmålet om man «pynter litt på statistikken» for å skryte på seg et større klimaengasjement enn man i virkeligheten har? Eller har man bare svært liten kontroll? Riksrevisjonen påpeker dessuten at de bare har kontrollert et utvalg avtaler, så omfanget på feilkategoriseringer kan være større.
Dessuten gir ikke UDs rapportering til Stortinget et helhetlig bilde av eventuelle resultater, fastslår Riksrevisjonen. Usikkerhet rundt selve statistikkføringen fremgår ikke tydelig. De har ikke funnet noen rapportering om lav måloppnåelse eller utfordringer, men de har funnet enkelte tilfeller av overdrevet eller misvisende rapportering.
Dessuten er ikke rapporteringen til Stortinget systematisk, da det ikke rapporteres om de samme avtalene hvert år, og det går ikke fram hva som er grunnlaget for utvalget av avtalene det rapporteres om.
Rapporteringen sier heller ingenting om måloppnåelse i forhold til det som var planlagt, eller om forholdet mellom hva som er oppnådd, og hvor mye norske midler som gikk til tiltaket, heter det fra Riksrevisjonen.
Og dette er Stortinget fornøyd med?
Anbefalinger
– Det er ikke tilfredsstillende at Utenriksdepartementet ikke har korrekt og helhetlig oversikt over størrelsen på den norske klimpatilpasningsbistanden og hvilke resultater som oppnås, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, og fortsetter:
– Departementet trenger mer systematisk informasjon om resultater fra bistand for å kunne vurdere om den bidrar til å styrke utviklingslands klimatilpasningsevne.
Riksrevisjonen anbefaler UD følgende:
- Sikrer korrekt informasjon om størrelsen på den øremerkede klimatilpasningsbistanden ved å forbedre prosessen for å sikre riktig kategorisering av avtaler som klimatilpasning,
- sørger for sterkere mål- og resultatorientering ved at ambassadene og Norad retter oppmerksomheten mot klimatilpasning når de planlegger, følger opp og evaluerer avtaler som kategoriseres som klimatilpasningsbistand,
- styrker arbeidet med å sammenfatte og systematisere informasjon om resultater fra bilateral og multilateral bistand til klimatilpasning for å kunne vurdere om bistanden bidrar til det overordnede målet om å styrke utviklingslands klimatilpasningsevne,
- sikrer bedre deling av kunnskap og erfaringer om klimatilpasningsbistand mellom Utenriksdepartementet, Norad og ambassadene,
- gir en balansert rapportering til Stortinget av resultater fra norsk bistand til klimatilpasning, med informasjon om både gode og dårlige resultater.
Men vil det skje noe? Neppe, for Riksrevisjonen har kritisert bruk og kontroll med bistandsmidler tidligere, uten merkbare konsekvenser. Så lenge Stortinget heller ikke setter makt bak Riksrevisjonens anbefalinger – og MSM i liten grad bryr seg – vil dette enorme pengesluket bare fortsette. Ikke klarer en å få bukt med korrupsjonen i en rekke av disse landene heller, så da må en bare fortsette å ta det som en slags «uheldig konsekvens» av bistanden.
Ja, Norge har god råd – når det ikke gjelder oss selv.