(Jeg har lagt inn et kort leksikon om gudene for norske lesere, slik at teksten er tilgjengelig også for dem uten kjennskap til førislamsk persisk kultur, se under)
Senhøstens regn stilnet endelig flammene som hadde slukt de Hirkanske skogene, som om Ahura Mazda hadde lagt sin hånd over provinsen Mazandaran og sagt at nok var nok – i hvert fall for nå.
Men selv etter at røyken lettet, hang en annen, tyngre dis igjen over landet: Den som ikke kom fra ild, men fra løgner.
Lovte et paradis
Forurensingen i Teheran er blitt som en egen skapning.
Den kryper inn i lungene på millioner, og hver dag dør rundt 40 mennesker av luften de puster inn. Dette er ikke naturens vrede, men resultatet av årtier med vanstyre – en løgn, en løgnens tåke, som har lagt seg over hele nasjonen.
Det er som om Anahita selv nekter å gi oss rent vann når menneskene ikke lenger respekterer det som er hellig. Som om Mithra vender seg bort fra et folk som en gang holdt sine løfter, men som ble forført av løfter som aldri var ment å holdes.
For hvem kan glemme hva som ble ropt i gatene da sjahen ble jaget bort?
– Hus blir gratis.
– Bensin blir gratis.
– Strøm blir gratis.
– Alt blir gratis når mullaene tar makten.
Et paradis, lovet av menn – som ikke kan skape annet enn mangel.
Sjahens advarsel
For ble noe av dette sant?
– Har én familie fått et gratis hus?
– Har én dråpe bensin blitt gratis?
– Har strømmen kommet tilbake, stabil, lysende, slik det en gang var?
Eller har alt bare blitt dyrere, skitnere, tyngre – mens makten ble helligere og folket mer skyldig?
Sjahen advarte dem: Dette landet kan ikke styres av menn som misbruker Gud som verktøy.
Han visste hva som ville skje når et regime bygger sin autoritet i religionens navn, men ikke på dens moral. Når makt kler seg i spiritualitet, men egentlig bare er sult etter kontroll.
Og som i alle gamle myter: Da man ikke lyttet til advarselen, kom konsekvensen. Ikke som ild fra himmelen, men som mørke fra bakken. Som gift i luften. Som tomme elver. Som strømbrudd som slukker selv den minste flamme av håp.
Han sa at mørket ville komme, ikke fordi Ahura Mazda straffer, men fordi mennesker som bygger et regime på frykt og kunnskapsløshet ikke kan skape annet enn forfall.
Løgnene høyere enn sannheten
Sjahens advarsel ble hånet den gang.
Nå, fire tiår senere, føles ordene hans som en profeti som ligger som støv på alt vi rører ved. For Iran lever ikke i en forbannelse fra gudene – Iran lever i konsekvensen av sine egne valg. Gudene har bare trukket seg stille tilbake, slik guder gjør når mennesker ikke lenger kjenner forskjellen på sannheten og løgn.
Dette er ikke guddommelig straff. Dette er resultatet av valg – ikke kosmiske, men menneskelige.
Men likevel ligger symbolikken der:
Ahura Mazdas lys synes fjernere enn før.
Anahitas elver tørker som om hun holder tilbake det rene vannet til Iran igjen kan bære det. Og Mithra, vokteren av pakter, står taus mens regimets lover brytes én etter én, mens folket tvinges til å leve i en virkelighet bygget på løfter som aldri kom.
Forbannelsen – om vi skal bruke det ordet – ligger ikke i himmelen, men i historien.
Den begynte den dagen løgnene ble høyere enn sannheten. Den dagen folket lot seg forføre av slagord, og ga landet til menn som verken forsto modernitet, frihet eller ansvar.
Men selv i denne svarteste tiden ligger Atars gnist under asken. Og vårt folks faravahar – den indre rettesnoren – er aldri helt borte.
Og kanskje er dette det viktigste spørsmålet av alle:
Når løgnene en dag ikke bærer lenger, når luften ikke kan pustes og vannet ikke kan drikkes – vil folket da huske hvem som faktisk bygde landet, og hvem som bare brente det ned?
Persiske goder og begreper:
Ahura Mazda
Øverste guddom i zoroastrismen. Representerer lys, rettferdighet og kosmisk orden. Regnes som religionens skapergud.
Anahita
Gresk form: Anaitis. Zoroastrisk gudinne for vann, renhet, fruktbarhet og beskyttelse av elver og regn.
Mithra
Zoroastrisk gud knyttet til edsavleggelse, pakter, solens gang og rettferdighet. Spiller en sentral rolle som vokter av moralske forpliktelser.
Atar
Betegnelse på hellig ild i zoroastrismen. Symboliserer sannhet, klarhet og renhet. Ildtempler har Atar som sentralt element.
Ahriman
Den destruktive ånden i zoroastrismen. Representerer kaos, løgn og ødeleggelse, i motsetning til de skapende og gode kreftene.
Asha
Zoroastrisk begrep for sannhet, moral, orden og rettferdighet. Utgjør den kosmiske og etiske strukturen verden skal følge.
Faravahar
Fremtredende symbol i iransk kultur og zoroastrisme. Framstiller menneskets høyere natur og moralske veiledning. Ofte brukt som nasjonalt og kulturelt emblem.
(Illustrasjon: Presenterer faravahar, AI/HRS)