Det har (igjen) vært en dårlig uke for NRK. Det startet med avsløringen om at BBC hadde kryssklippet en tale fra den amerikanske presidenten Trump, og ikke hvilken som helst tale, men talen som har ført til anklager om at Trump oppfordret til stormingen av Kongressen i januar 2021. Den kryssklippede talen brukte BBC mest sannsynlig for å manipulere opinionen i forbindelse med presidentvalget 2024. Som vi spurte da; Hvis BBC kan lyve så åpenlyst, hva med NRK?
Høyrevridd komplott
Og helt riktig: Også NRK hadde kryssklippet samme tale, både i nyhetssending og innslag på Supernytt. Både NRK og BBC har innrømmet feilen og beklaget. Den store forskjellen er dog denne: Mens hodene rullet i BBC sitter åpenbart NRKs ansatte like trygt som alltid. Ikke bare sitter de trygt, de har også frekkhetens nådegaver i orden.
NRK hevdet at «BBC er utsatt for et høyrevridd komplott», altså ikke kan være, men er. Den bastante ordlyden benyttes fordi NRK, her ved kulturkommentator Inger Merete Hobbelstad, skyver «noen» foran seg. Dette noen fremkommer med en lenke til en kommentar i Independent. Hobbelstad fossror for å belegge egen mening. Ikke minst benytter hun trikset med å vise til at det er feil folk som har reagert sterkest, her tidligere statsminister Boris Johnson. «Fra denne delen av høyresiden virker hoderullingen som en brutal bekreftelse på at alt de mistenkte om BBC, stemmer», heter det fra Hobbelstad.
Dessuten er ikke alle enig i BBC-varslerens, Michael Prescott, virkelighetsbeskrivelse, fastslår hun – med BBCs styreleder som et slags sannhetsvitne. Dessuten har visstnok denne Prescott noen skjelett i skapet: Det går en tråd fra Boris Johnson til Prescott. Denne tråden forklares med en fyr ved navn Robbie Grab, styremedlem i BBC, som var (tidligere statsminister) Theresa Mays kommunikasjonssjef. Denne Grab er visstnok «personlig venn» med Prescott. Man kan ikke bli annet enn lattermild med tanke på vår egen andedam der mer elle mindre hele medie-Norge har koblinger som kan gjøre de fleste suspekt.
Videre mener NRK at ytterliggående politikere, ikke særlig kreativt eksemplifisert med Donald Trump og Boris Johnson, utnytter sine ytterliggående standpunkter «til fulle for å skaffe seg mer oppmerksomhet». I tillegg har da virkelig BBC også vært utsatt for «massiv kritikk» fra venstresiden, noe som visstnok er blitt borte i oppstyret. Men en nylig YouGov-måling har avdekket at mens 31 prosent mener at BBC generelt er partisk i favør av venstreorienterte politiske synspunkter, mener 19 prosent at skjevheten går i favør av høyreorienterte synspunkter. En viss slagside altså.
Men NRKs Hobbelstad mener å kunne fastslå at kritikken av BBC ikke er upartisk. «Slik det står, fremstår det også som et innlegg i en ideologisk kamp, der kulene avfyres fra en bestemt side i det politiske landskapet.» Og hvis du ikke har falt ned i konspi-hullet allerede, så er jo hennes avsluttende ord verd å merke seg:
Men først og fremst er kanskje saken et signal til alle medieorganisasjoner som forsøker å være samlende. Om den jobben var tøff før, blir den stadig tøffere.
Samlende? Virkelig?
Journalistisk forpliktelse
Før skandalen med BBC og NRKs kryssklipping har rukket å bli litt kald, ikke minst fryktes nok Trumps søksmål mot BBC på opptil 50 milliarder kroner som plutselig også kan ramme NRK (der skattebetalerne igjen eventuelt må betale), går NRK i baret igjen. Og igjen «avfyres kulene på en bestemt side i det politiske landskapet» for å bruke Hobbelstads ord.
Nå er det Polens «nazi-marsj». Som vi har omtalt tidligere markerer Polen 11. november uavhengighetsdagen, men der andre ser markering av nasjonens uavhengighet ser NRK kun høyreekstreme, som klistres til innvandringsfiendtlighet, manglende LHTBQ-rettigheter og hat til alt og alle. Og NRKs skremselspropaganda sitter løst, men akkurat det beklager NRK ikke, de beklager kun nazi-tittel.
Det er ikke det minste underlig at stadig flere fravelger NRK. Selv om man ikke mistenker dem for bevisst å lyve og manipulere, så er det like fullt det som blir resultatet. Kanskje de rett og slett lever så isolerte i sin egen verden, for ikke å si politiske menighet, at de selv ikke skjønner verken hva de prioriterer, formidler og hvordan det presenteres? Mens NRK og de fleste mainstream medier i Norge er svært like, de rapporterer stort sett om det samme og på samme måte, så kan vi bare ta turen til vårt naboland Danmark for å finne medier med et annet forhold til sitt journalistiske virke.
Det gjelder ikke minst hvordan man forholder seg til innvandring.
I en leder i Berlingske heter det, presist og treffsikkert:
I Berlingske tror vi på at vi har en journalistisk forpliktelse til å beskrive de viktigste endringene i samfunnet vårt ærlig, ordentlig og grundig. Vi mener også at demokratiet er forankret i en nasjonal virkelighet, og derfor prioriterer vi dekningen av innvandring og integrering høyt.
Det er nettopp denne «nasjonale virkeligheten» som er mangelvare i Norge. Her skal virkeligheten konstrueres, både av MSM pg politikere.
Myndighetenes prioritering
Berlingske viser til en 24 sekunders (!) lang video som avslører Europas problemer med masseinnvandringen. Videoen er tatt opp i en liten fransk by hvor den høyreorienterte aktivisten Jean-Eudes Gannat beskriver hvordan afghanske flyktninger slår leir hver kveld foran det lokale supermarkedet. Gannat tekstet videoen med at han er lei av å bo sammen med «Talibans fettere». Det reagerte flere på, men også myndighetenes reaksjon har utløst debatt.
Dagen etter at videoen ble publisert ble Gannat siktet for å ha spredt hat og ble varetektsfengslet i 36 timer. Få dager etter kom dommerens avgjørelse: Gannat ble tiltalt og fikk forbud om å delta på sosiale medier.
Beslutningen utløste anklager om politisk sensur og en bølge av videoer på sosiale medier der franskmenn viser klipp fra byområder dominert av innvandrere under hashtaggen #MontronsLeReel (La oss vise virkeligheten). Situasjonen minner ikke så lite om hvordan britiske myndigheter går etter innvandringskritikere på sosiale medier, der kombinasjonen av intense politijakter og drakoniske fengselsstraffer har ført til at organisasjoner som forsvarer ytringsfriheten har advart om en drastisk innskrenkning av Storbritannias «demokratiske kultur».
Vi har også saken i Tyskland. Der fikk en kvinne en strengere dom for hatefulle ytringer og trusler mot en innvandrer som var dømt for gruppevoldtekt av en 15-åring, enn overgriperen fikk for selve voldtekten.
Det er som Berlingske sier: «Hvis myndighetene slår for hardt ned på innvandringskritikk, og verken de etablerte politiske partiene eller mediene vil ta opp konsekvensene av masseinnvandringen på en seriøs måte, vil frustrasjonen blant velgerne øke.» Og det gjør den. Over hele Vest-Europa.
Ikke bare øker frustrasjonen, men en mister alle illusjoner om at de negative konsekvensene av innvandringen noen gang vil bli løst. Vi registrer heller at mange politikere vil fortsette med den mislykkede innvandringspolitikken, og MSM jatter velvillig med. Da både med tåredryppende reportasjer om asylsøkere som er her ulovlig, om syke asylsøkere som angivelig ikke får hjelpen de trenger, om negativ forskjellsbehandling av innvandrere, ja, alt det som forteller oss hvor fæle vi egentlig er.
Rom for debatt
Berlingske har gitt seg i kast med en serie de kaller «Det nye Europa». I motsetning til det politisk konstruerte (forherligende) Nye Norge fokuseres det nettopp på de negative konsekvensene av masseinnvandringen. Det rapporteres fra områder i Danmark, Sverige, Frankrike og Storbritannia, med det faktuelle budskapet om at dette bare er begynnelsen. «Det vil bli flere av disse områdene i Europa hvis innvandringen fortsetter slik den har gjort så langt, og vi må gjøre utviklingen forståelig», heter det fra Berlingske, hvor det legges til: Dét er den journalistiske oppgaven.
Lederen i Berlingske er imidlertid klar på hva vi trenger:
Vi trenger ansvarlige politikere som ikke lukker øynene for at innvandring, spesielt fra muslimske land, koster mye i velferdstjenester og fører til alvorlige problemer med kriminalitet, parallellsamfunn og verdikonflikter. Våre politikere må også innse at det oppstår konflikter mellom på den ene siden vårt ønske om å forsvare individuelle rettigheter til for eksempel asyl og familiegjenforening – og på den andre siden å forsvare samholdet i samfunnet vårt.
Hva tror så norsk MSM og våre politikere løses ved å forsøke å undertrykke en debatt om disse problemene?