For snart et år siden, 22. november i fjor, overtok Marius Gaarder som styreleder i Det mosaiske trossamfund i Oslo.
– Jeg ønsker å være en samlende leder for de ulike jødiske miljøene i i Oslo. Vi er inne i en tid med sterkt ytre press. Da er det særlig viktig at vi evner å videreutvikle fellesskapet vi har bygget opp i miljøet rundt synagogen i Oslo, som er særlig viktig for meg, sier Gaarder.
Han sier videre at han skal bidra til å lage rom i offentligheten for debatt om betente spørsmål, og at jøder i Norge skal føle seg hjemme i et fellesskap, rapporterte NRK.
Nå gjør Gaarder akkurat det han lovte. I et åpent brev til statsministeren skriver han som følger:
Til Statsminister Jonas Gahr Støre
Vedlagt brev fra Det mosaiske trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim. Brevet sendes ifb med Novemberpogromen og Antirasistisk Senter sin markering i Oslo. Vi har på grunn av klima rundt markeringene måttet flytte våre markeringer tilbake til synagogene de siste årene, og Antirasistisk Senter har valgt å ha sin egen. Dette er en smertefull og vanskelig markering for oss, og måten det nå markeres på gjør det i hvert fall ikke lettere for oss.
Statsministeren er hjertelig velkommen til å markere dagen med oss i Det Mosaiske Trossamfund.
– – –
Brudd med Antirasistisk Senter
Ledelsen i Det mosaiske trossamfund i Oslo (DMT) og Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST) ser seg dessverre nødt til å informere om at vi har valgt å bryte samarbeidet med Antirasistisk senter i forbindelse med markeringen av Novemberpogromen, også kalt Krystallnatten. Vi ser det heller ikke sannsynlig at vi i overskuelig fremtid vil finne det formålstjenlig å ha noe samarbeid med organisasjonen i andre spørsmål.
Bakgrunnen er en årelang bekymring for hvordan Antirasistisk senter i økende grad ser ut til å vri minnemarkeringen av det som i ettertid kan betraktes som starten på akselererende myndighetsstyrt forfølgelse av jødene i Tyskland, hvor det rasistisk begrunnede, industrielle folkemordet ble endepunktet, til å favne et innhold som på enkelte måter kan betraktes som direkte jødefiendtlig. Vi registrerer også at Antirasistisk senter over tid ser ut til å velge ut jødiske representanter å samarbeide med som står for til dels sterkt venstreradikale standpunkter, noe som i praksis innebærer at aktiviteter får et (parti)politisk skjær vi mener er sterkt uheldig.
Styrelederne i de to menighetene har i hvert sitt brev informert ledelsen i Antirasistisk senter om dette. Vi understreker at vi absolutt ikke ser noe kritikkverdig i at man engasjerer seg i palestinernes fortvilte posisjon, men viser til at det blir historieløst å koble markeringen av starten på jødeutryddelsen i Europa i forrige århundre, med palestinernes situasjon. Ekstra grelt blir dette når man samtidig ikke ser noe behov for tilsvarende engasjement i andre pågående konflikter, som krigen og massakrene i Sudan – av norske myndigheter omtalt som den verste katastrofen i vår tid – eller de omfattende overgrepene mot sivilbefolkningen i Ukraina.
Det smerter oss å konstatere at Antirasistisk senter i økende grad ser ut til å bevege seg i en politisk ekstrem retning, hvor man ikke lenger bare framstår kritisk til israelsk politikk eller landets krigføring, men hvor man sammen med andre meningsaktører bygger opp under et narrativ som konkluderer med at Israel ikke har rett til å eksistere. Vi kan vanskelig se for oss at noen aktør som leflet med tanken om at en for lengst etablert stat med ti millioner innbyggere, til alt overmål opprettet med legitimitet i en plan vedtatt av FN, ikke har rett til å eksistere, ville blitt oppfattet som en konstruktiv part for noen aktverdige parter i det norske samfunnet. Med ett unntak. Dette skaper dyp bekymring innad i den jødiske minoriteten, nettopp når vi skal minnes ofrene for Novemberpogromen, og vi samtidig vet hvilke strømninger som gjorde seg gjeldende i miljøene som sto bak den økende terroren mot jødene i Tyskland.
De siste to årene har toleransen for direkte og indirekte antisemittisme blitt større i samfunnet, og vi ser at dette også smitter over på aktører som nettopp skal motvirke rasisme og utenforskap. Sett fra vårt ståsted inngår argumentasjonen til Antirasistisk senter i denne utviklingen.
I dette skulle vi ønsket at også representanter for myndighetene hadde vært langt tydeligere, og adressert budskapet og miljøene som fremmer uttalelsene når overtrampene skjer, framfor å komme med generelle uttalelser om at man ikke aksepterer antisemittisme i det norske samfunnet. Slike uttalelser har, etter vår mening, begrenset verdi når man ikke synliggjør hvilke antisemittiske budskap man ikke aksepterer.
Brevet er signert Det Mosaiske Trossamfund i Oslo ved styreleder Gaarder, men også styreleder John Arne Moen i Det Jødiske Samfunn i Trondheim, Rabbiner Joav Melchior og Rabbiner Michael Kohn.
Kuppet Krystallnatten
At de jødiske trossamfunnene bryter samarbeidet med Antirasistisk Senter er i realiteten enda mer forståelig, for det kan vanskelig sees annerledes enn at senteret har kuppet hele markeringen av Krystallnatten.
Krystallnatten var et voldelig og brutalt angrep som fant sted natten mellom 9. og 10. november 1938 i Nazi-Tyskland og Østerrike. Under denne natten, og de påfølgende dagene, ble jødiske synagoger, hjem, butikker og andre eiendommer over hele landet angrepet og ødelagt av nazistiske grupper og tilhengere. Mange jøder ble også drept, fysisk mishandlet, og rundt 30.000 ble sendt til konsentrasjonsleirer.
Selv om det ofte refereres til som «natten med knust glass», var det i virkeligheten mye mer enn bare materielle ødeleggelser; det var et første, organisert steg i en mer systematisk forfølgelse av jødene, som senere kulminerte i Holocaust under andre verdenskrig.
Nazistene presenterte hendelsen som en spontan folkelig reaksjon på mordet på en tysk diplomat i Paris, Ernst vom Rath, som ble drept av en ung polsk jøde, Herschel Grynszpan. «Jødene hadde selv skylden».
Man får virkelig en ekkel følelse når man ser hvilket grep Antirasistisk Senter har tatt. De har i realiteten foretatt en form for kupp, der de stemmene som har vært offentlig mest kritiske – noen av dem direkte jødehatende – skal ta eierskap over markeringen:
Det åpne brevet til statsministeren endrer ikke det faktum at Støre allerede har valgt hvem han vil stå side om side med denne dagen. Det samme må påpekes om Oslos Høyre-ordfører Anne Lindboe. Gaarder har rett når han i brevet beskriver at Antirastisk Senter beveger seg i ekstrem retning. Krystallnatten skal altså markeres av de organisasjonene og politikerne som har ført Norge inn i den mest antisemittiske tilstanden siden førkrigstiden. Når LO, som sendte pressemelding til Hamas – og påfølgende fikk takk for innsatsen fra den samme terrorgruppen, skal arrangere en markering for jødene, da kan det ikke karakteriseres som annet enn mørkt. Vi belyste forbindelsen i denne saken (artikkelen fortsetter under lenken):
LO sendte pressemelding til Hamas – Hamas og PFLP takker Norge og LO for innsatsen
Bit spesielt merke i den siste kommentaren i Antirasistisk Senters Facebook-oppdatering om arrangementet. «Ingen flagg» som kan «true brannsikkerheten». Det er så man ikke tror det man leser. Dette er da skrevet av en organisasjon som har brukt palestinaflagget som aktiv markør helt siden krigen brøt ut. Den radikale Sofia Rana fra Rødt, som har vært tilknyttet Antirasistisk Senter, har kommet med en rekke oppfordringer til å intensivere motstanden.
Og Norsk Folkehjelp? Også de er notorisk tilknyttet terroristene som dreper jøder med terrorangrep.Det er ikke så lenge siden vi tok en nærmere kikk på Norges støtte til nettopp Hizbollah. I saken Hizbollah ble bygget opp av Iran – og Norge, skrev vi om hvor langvarig støtten har vært – og hvordan Norge begrunner støtten.
Norges engasjement i Libanon begynte på 1980-tallet, midt under borgerkrigen (1975–1990) og den israelske invasjonen i 1982, som ga opphav til Hizbollahs fremvekst som en reaksjon på okkupasjonen. Norske myndigheter og organisasjoner, inkludert Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen, har siden bidratt med det som omtales som humanitær hjelp til sivilbefolkningen i områder kontrollert av Hizbollah.
De muslimske appellantene har heller ikke lagt skjul på hvor de legger sin sympati.
Jødene gjør rett i å bryte forbindelsene til Antirasistisk Senter. De burde egentlig ha gjort det for lenge siden.