I dag går danskene til lokalvalg, et valg som kan gi en kraftig pekepinn på hvilken retning landet tar i årene som kommer.
En av dem som står på barrikaden for et fritt og velfungerende dansk demokrati er Naser Ashkani. Han har markert seg i dansk offentlighet de siste årene som en forkjemper for personlig frihet og demokrati. Dette gjør han ikke minst i organisasjonen «Ny identitet», som arbeider med dette formålet: «Vi støtter kvinner og barn som står i voldelige forhold, æresrelaterte konflikter eller andre utfordrende situasjoner, med å finne en vei ut og skape en ny begynnelse – uansett etnisk eller religiøs bakgrunn.»
«Dere kaller oss alarmister»
Man kan trygt si at Askhani vet hva han snakker om, da hans bakgrunn nettopp er fra den islamske æreskulturen i opprinnelseslandet og Danmark. I og med at han er frittalende, realitetsorientert og jobber med voldsutsatte barn og kvinner som typisk har muslimsk bakgrunn, er han ikke særlig populær hos de som fremdeles ikke vil ta innover seg den nye, grelle virkeligheten i et land som Danmark. Og det er dem han adresserer i et innlegg på Facebook.
Folk med erfaring fra Midtøsten har advart i årevis.
Vi som flyktet fra akkurat den utviklingen du nå ser skjer i Danmark, har forsøkt å rope ut:
– om religiøs makt
– om sosial kontroll
– om ekstremisme forkledd som «mangfold»
– om organisasjoner og miljøer som sakte men sikkert flytter grensene for hva vi aksepterer i et demokratisk samfunn.
Dere kalte oss alarmister.
Dere kalte oss rasister.
Dere kalte oss alt som gjorde at dere slapp å forholde dere til innholdet i det vi sa.
I morgen er det lokalvalg i Danmark, og der spiller innvandringens negative konsekvenser en sentral rolle for både politikere og velgere. Et valg som Askhani mener burde handle om barn, eldre, skoler, psykiatri, sårbare familier – alt det kommunene faktisk har ansvar for. Men gjør det det? Nei, langt fra for alle.
I stedet har det blitt en identitetspolitisk slagmark, hvor religion, kultur og Midtøsten får større betydning enn kommunenes kjerneoppgaver.
Det handler mer om slagord, flagg og symbolpolitikk enn om menneskene som faktisk betaler prisen for mislykket integrering og politisk feighet.
Det blir verre, langt verre
Og dette mener Askhani bare er en forsmak på hva vi står overfor. For han har nettopp reist rundt i Midtøsten og kan rapportere følgende:
Her møtte jeg flere kloke menn som sa det rett ut:
Europa vil bli stedet der en stor del av ekstremistene og de mest fordervede menneskesynene vil slå seg ned.
Midtøsten selv vil – over tid – forsøke å frigjøre seg fra de samme kreftene.
Forstår du ironien?
Vi flyktet FRA det dere nå importerer – og beskytter – i toleransens navn.
Hykleriet er: Særlig politikere på venstresiden vet at de ikke kan endre et fnugg av virkeligheten i Midtøsten. Det de bedriver er et skuespill, et moralsk teater i kappkjøret om velgere.
De kan ikke løse Palestina-konflikten.
De kan ikke endre Hamas.
De kan ikke endre Irans regime.
Men de har oppdaget noe annet:
At minoriteter – og spesielt de mest ekstreme delene av minoriteter – har blitt en reell maktfaktor i dansk politikk.
Stemmer du ikke tør å miste.
Miljøer du ikke tør å konfrontere.
Helt identisk med situasjonen i Norge, med andre ord.
Til den politiske eliten fyrer han av følgende:
Så i stedet for å beskytte samfunnet våre forfedre bygde – og som vi nydansker fikk på et sølvfat – bøyer vi hodene.
Du relativiserer.
Du ber om unnskyldning.
Kritikk kalles «hat».
Kritikk kalles «hat»
Dette kommunevalget i dag er ikke bare et valg, sier Askhani. Det er ifølge ham en generalprøve på hva som venter danskene ved neste nasjonalvalg. Og fire år igjen etter det:
Hver gang med enda sterkere blokker av ekstremister, identitetspolitikere og nyttige idioter som heller signaliserer godhet enn å ta ansvar.
Dette er en advarsel.
Ikke fra en akademiker på et kontor.
Men fra en som har sett hva som skjer når du sover i klasserommet og lar slangene krype fritt rundt i systemet, mens du drikker vin og spiser biffer og innbiller deg at «det kommer til å gå bra».
Det gjør det ikke.
Det blir verre.
Mye verre.
Spørsmålet er ikke lenger om vi går inn i en farlig tid.
Spørsmålet er hvor mange som vil våge å si det høyt – før det virkelig er for sent.
I motsetning til Norge, har Danmark flere nasjonale parti som nå sier kraftfullt ifra om utviklingen grunnet en ikke bærekraftig utvikling fra det danskene kalle «Stor-Midtøsten». Det største er Dansk Folkeparti, Liberal Alliance er nå de unges favoritt, Danmarksdemokratene er også på ballen, det samme er Nye Borgerlige. Valget i dag kan bli avgjørende for det kommende nasjonalvalget.