Fengselsbetjenten har et særdeles godt poeng. Palestinerne er blant de mottakerne av internasjonal bistand som mottar mest i verden per innbygger. Pengedrysset er ganske enkelt enormt, men det er ikke i stand til å forhindre terror – snarere er alle bistandsmilliardene med på å bygge opp de ulike terrorgruppene på Gazastripen. Det er ingen hemmelighet at mye bistand går tapt til korrupsjon, ødeleggelser eller omdirigering internt.
Et grotesk eksempel i så måte er Leni Stenseth, nå ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, tidligere visegeneralkommissær for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA). Hun var en av de få navngitte i søksmålet fra overlevende og pårørende etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023. Stenseth, som dro på personlig besøk til Hamas-leder og «hjernen bak terrorangrepet», Yahya Sinwar, var medansvarlig i å «forsyne Hamas med amerikanske dollar i kontanter som de trengte for å betale smuglere for våpen, eksplosiver og annet terrormateriell».
Logikken er egentlig enkel. Et dialogvillig Vesten pumper milliarder inn i området ikke bare for å hjelpe, men for å direkte påvirke. Da går utvilsomt pengene til de ressurssterke med makt – altså terrorgrupper.
Ideologien må svekkes
Fengselsbetjenten som er intervjuet av israelske Ynet News i forbindelse med frigivelse av palestinske fanger i bytte mot israelske gisler, er opptatt av at målet må være å svekke ideologien som gjør palestinerne terrorvillige. Han forteller at det har vært en følelsesmessig påkjenning å delta i frigivelsen av de totalt 1.968 fangene, for som han forteller, så kjenner han dem og vet hva de er i stand til.
– Du vet nøyaktig hva de har gjort, hva de tenker, og hva som fortsatt kan skje. Hver løslatelse av en sikkerhetsfange som ikke har sonet ferdig straffen sin er smertefull. Bak hver av dem er det ofre, familier og blod som ikke har tørket. Du vet også at denne ideologien ikke forsvinner – de forblir forpliktet til en destruktiv ideologi, og deres oppdrag er ikke over, sier han.
I motsetning til ved tidligere fangeutvekslinger, har de fengselsansatte hatt direkte påvirkning på avgjørelsen om hvilke fanger som skulle frigis. Den anonymiserte fengselsbetjenten tror at det er en klok endring.
– Det er ganske mange fanger som er ivrige etter å utføre angrep, og det er en av grunnene til at fengselsledelsen insisterte på å ha innflytelse over listen over de løslatte. Vi kjenner dem godt – vi kjenner planene deres – og det var viktig å sikre at de mest farlige, så langt som mulig, ikke ble løslatt. Selv om noen svært farlige terrorister ble løslatt i denne avtalen, ble de med potensial til å bli strategiske ledere – neste Sinwar, for eksempel – ikke løslatt. Forhåpentligvis blir de aldri det. De neste betydelige Hamas-lederne, etter min mening, er fortsatt i fengsel.
Fengselsbetjenten snakket også om terrorleder Marwan Barghouti, som vi omtalte i går i artikkelen Marwan Barghouti er ikke palestinernes Nelson Mandela.
Vi skrev tirsdag om den palestinske forsoningsavtalen ingen snakker om: Beijing-erklæringen om å «avslutte splittelse og styrke palestinsk nasjonal enhet» ble signert i fjor, men nevnes aldri i norske medier. 14 palestinske fraksjoner, inkludert Fatah og Hamas, har signert den kinesiskmeklede avtalen om å tromme sammen en palestinsk «forsoningsregjering» bestående av tidligere rivaliserende terrorgrupper. Avtalen styrker Hamas betraktelig og er en viktig årsak til at Hamas ikke legger ned våpnene i de pågående fredsforhandlingene.
Det vi ikke skrev i artikkelen er at det var Marwan Barghouti, mannen som soner fem livstidsdommer i Israel, som i sin tid var hjernen bak og initiativtaker til forsoningsavtalen.
Det er åpenlyst – i alle fall dersom man ikke tilhører Arbeiderpartiet – at denne mannen ikke kan løslates uten at det vil medføre mer terror og styrking av Hamas.
Avveiinger
Fengselsbetjenten var videre opptatt av at fangene er bevisst på å spille på medienes innflytelse i Vesten. Ynet News har omtalt fengselsbetjenten som A. for å beskytte hans identitet.
A. avviste også påstander fra tilhengere av senior-terroristen Marwan Barghouti om at vakter mishandlet ham. «Det skjedde aldri,» sa han. «Vi opererer i henhold til loven. Jeg forventer at slike rapporter vil øke som en del av et forsøk på å sverte IPS’ (Det israelske fengselsvesenet, anm.) navn og for å skape en falsk sammenligning med gislene. Det er et forsøk på å røre opp i ytre opinion. Fakta om at så mange erketerrorister ikke ble løslatt, har brakt noen av dem til et bristepunkt, og en måte de vil svare på er gjennom handlinger mot oss, inkludert i media.»
A. fortalte videre at det var lagt et betydelig arbeid i å velge ut hvilke terrorister som kunne løslates. Han la vekt på at antallet var mindre vesentlig enn vissheten om hva de er i stand til.
«Det er viktig å forstå hvem personen er, hvordan han tenker, hva som motiverer ham, og hvilke forbindelser han har. Vi ser på handlingene han begikk, hvor dristig han var, hans evne til å rekruttere andre, og hvordan han blir sett på av den yngre generasjonen. Det er mange faktorer som sammen bestemmer risikonivået. Drapsmennene på Fogel-familien, er, mitt syn, Nukhba-terrorister. Å gå inn i et hjem og slakte en familie er nøyaktig som 7. oktober. Å løslate slike drapsmenn er det samme som å løslate Nukhba-terrorister. Vi må se ikke bare på antallet løslatte, men hvem de er. Jeg kunne navngi 100 terrorister hvis løslatelse ville forårsake mer skade enn å løslate 3.000 andre.»
Det eneste «lyspunktet» A. var i stand til å peke på, var at mange av de løslatte har erfart at det er vanskelig å sitte fengslet. Han forteller til Ynet News at fengselsvesenet har endret seg under sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir.
«Disse terroristene forlater ikke samme sted som de kom inn», sa han. «De har opplevd et fengselsvesen med regler, suverenitet og styring. De forsto at terroristaktivitet har en pris. I denne spesifikke løslatelsen vil disse terroristene fortelle en annen historie enn det som ble fortalt før. Historien nå er at israelske fengsler ikke er behagelige steder. Det er regler, lover og orden – noe de i årevis ikke var vant til.»
Betjenten tror forholdene i israelske fengsler har hatt en avskrekkende effekt. «Ideologien forblir, men viljen til å handle på den er annerledes», sa han.
Så gjenstår det å se hvilke krav som stilles videre i prosessen når milliardene skal pumpes inn i gjenoppbygging av Gaza. Mens de farligste løslatte terroristene er gitt fritt leide ut av området fordi Israel som del av fredsforhandlingene har nektet å ha dem boende som nærmeste naboer, er risikoen for at de resterende radikaliseres og finansieres definitivt fortsatt tilstede. For den fengselsansatte har ordene sine i behold. Terrorideologi kan ikke mykes opp med økonomiske insentiver. Penger fungerer faktisk ikke på den måten at de i seg selv er i stand til å endre tanker og holdninger.
Akkurat det kan man overføre til mer hjemlige forhold og gjøre seg noen tanker om pengeflom og voldsideologi innenfor våre landegrenser. Er det blitt mer eller mindre vold etter årevis med tro på millionenes magiske kraft?