De tider hvor noen våget å prøve å gaslighte befolkningen til å tro at innvandring fra det utvidede Midtøsten var den største gave til menneskeheten siden oppdagelsen av penicillin, er – med ytterst få unntak – forbi.
Det hersker ingen generell mangel på saker som skaper forargelse på sosiale medier. Men tillat med likevel å ta opp to av de sakene som har skapt mest ergrelse denne uken i min X-feed.
Hijabkledd bestemor og innvandring som løsningens mor
I Strasbourg (byen som er møtested for Europaparlamentet, Europarådet og Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hovedkvarter for Eurokorpset, red.) har bystyret bestemt, at det beste uttrykket for «byens sødme» (La douceur de ville) i en merkevarekampanje er en hijabkledd bestemortype med det karakteristiske nordafrikanske kvinnenavnet Nacera.
I forbifarten bør det nevnes at det i Frankrike er forbudt å bruke hijab på offentlige skoler, da det anses å undergrave den grunnleggende sekularismen som republikken er bygget på.
I Köln, omtrent 300 kilometer lenger nede på Rhinen, vil bystyret ikke være dårligere enn i Strasbourg. Derfor har skattebetalernes penger blitt skutt inn i en storstilt kampanje med temaet «Ja zu Migration».
Her kan man for eksempel lese at «Migration ist die Mutter aller Lösungen für die Zukunft». Altså at innvandring er mor til alle løsninger for fremtiden.
Tjener ytterste høyre
Jeg har vanskelig for å tro annet enn at det sterk innvandringskritiske franske Rassemblement National gnir seg i hendene ved synet av Strasbourgs merkevarekampanje. Akkurat som det forekommer meg opplagt at det tyske Alternative für Deutschland – også innvandringskritisk – sender varme tanker til de mennesker på Kölns rådhus som har besluttet å sende så mange borgere i deres retning ved neste valg.
Det merkelige med at de to bystyrene i henholdsvis Strasbourg og Köln gjør så mye for å hjelpe den ytterste høyresiden, er at ingen av byene styres fra den siden av det politiske spekteret.
I Strasbourg har den grønne Jeanne Barseghian båret borgermesterkjedet siden 2020. I Köln har makten nettopp endret seg fra den uavhengige, men sentrum-venstre-støttede Henriette Reker til SPDs Torsten Burmester.
De tider hvor noen våget å prøve å gaslighte befolkningen til å tro at innvandring fra det utvidede Midtøsten (Stormellomøsten) var den største gave til menneskeheten siden oppdagelsen av penicillin, er – med ytterst få unntak – forbi.
Å hevde at symbolet på Roskilde – som Strasbourg kan sammenlignes med når det gjelder kulturell tyngde – er en pensjonert bestemor i hijab, er så åndssvakt at ingen ville våge det. For selvfølgelig er det ikke det – og det vet alle som har nok hjernekapasitet til å knyte sine egne sko.
Å påstå i fullt alvor at veien videre for en dansk by var enda flere mennesker av samme kaliber som de som kun for ti år siden utførte ett av de største masseovergrepene på kvinner som noen kunne huske, slik som skjedde i Köln, ville blitt møtt med et kombinert brøl av sinne og latter.
Gaslighting og tankepoliti
Jeg synes at vi i Danmark noen ganger har en tendens til å glemme hvilken velsignelse det er å kunne snakke noenlunde fritt og frimodig om vår tids største problemer. Herunder de utfordringer som flere tiår med uansvarlig innvandring har medført.
Det er en frihet som man langtfra nyter godt av i resten av i Europa. Nylig ønsket for eksempel venstresiden i Europaparlamentet at det skal vies mer oppmerksomhet til overgrep mot kvinner, samtidig som de forbød parlamentet å diskutere konsekvensene av masseinnvandringen fra Stormellomøsten.
I Danmark har vi statistikker som det er helt greit å diskutere, og som entydig viser at de to tingene henger sammen.
Min pessimisme for fremtiden til land der gaslighting og tankepoliti fortsatt er strategier som den politiske eliten anser som akseptable, er stor. Selv om jeg er optimist av natur kan jeg ikke forestille meg et eneste scenario der den politiske tilnærmingen ender opp med å bidra til noe godt og fordelaktig.
Henrik Dahl er en dansk sosiolog, forfatter og parlamentsmedlem for Liberal Alliance