Nettopp Eidsvolls plass ga markeringen en sjel og et ekko. Foran Stortingets symboltunge murvegger, på denne grønne plassen som i generasjoner har vært et samlingspunkt for folkets røst, sto vi denne dagen sammen. Plassen var prydet som et levende teppe: norske flagg og iranske sol & løve-flagg vaiet side om side i vinden. Et syn så sterkt og vakkert at forbipasserende stanset opp, løftet blikket og ble stående. To flagg, to historier – bundet sammen av én felles drøm: frihetens drøm.
Blant flaggene og ansiktene som fylte plassen, bar vi også bilder av Kronprins Reza Pahlavi – en leder som for mange iranere er blitt selve symbolet på en fremtid uten mullaenes tyranni. Hans nærvær, selv på bilder, ga en ny dimensjon til denne historiske plassen. Foran Stortinget, der nordmenn i generasjoner har kjempet for demokrati, ble tanken levende: En dag kan det være ham selv som står her, side om side med oss, og holder en tale til både det norske og det iranske folk.
Det er et håp, men også en påminnelse. For å få det til, kreves det mot. Det kreves en evne til å tenke klart og stå på riktig side av historien. Den dagen kommer, og da vil det vise seg hvem som våget å være til stede – og hvem som gjemte seg bak stillheten.
Frivillig arbeid og fraværende presse
Bak en markering av denne størrelsen ligger det ikke tilfeldigheter, men måneder med frivillig arbeid og utholdenhet. Vi er ikke en profesjonell organisasjon med store ressurser, men mennesker som gir av vår tid, våre krefter og våre egne midler. Arbeidsgrupper tok på seg hver sine oppgaver: Noen håndtert presse og sosiale medier, andre skrev tekster og laget grafikk, noen sørget for logistikk og innkjøp, mens andre igjen hadde kontakt med offentlige instanser, sikkerhet og vakthold.
Pressen glimret med sitt fravær. Vi hadde sendt grundige pressemeldinger til aviser, NRK og de store mediehusene, uten å få svar. Det var ikke uventet, men likevel skuffende. Denne kampen ser ikke ut til å stå på deres prioriteringsliste. Heldigvis ble vi møtt med åpenhet og støtte fra medier som Rights.no og iNyheter, som bidro til å løfte dagen. Og ikke minst ble markeringen foreviget av Pål Holden, som fulgte hvert eneste minutt og ga oss bilder som i seg selv ble et vitnesbyrd.
Appellantene
I år valgte vi å gå en ny vei med talerne.
Tidligere har vi hatt en praksis med å invitere stortingspolitikere for å gjøre den politiske eliten oppmerksom på vår sak. Denne gangen valgte vi annerledes: vi inviterte de som alltid har vært der for oss, som har innsikt og troverdighet i denne kampen.
Dermed fikk vi sterke appeller fra blant andre Julie Dahle, Lily Bandehy og Mahmoud Farahmand – og vi arrangører selv bidro også med taler. Et par kjente og dyktige navn måtte dessverre melde forfall grunnet sykdom, men det rokker ikke ved helheten: I år var det folket, ikke eliten, som bar stemmen. Vårt kulturelle innslag måtte også melde forfall i siste liten, men ble innen kort tid erstattet med en skotsk sekkepipe som var en suksess.
Julie Dahle – skarp analyse og medmenneskelig dybde
Det var Julie Dahle som åpnet Mahsa-dagen i Oslo. Hennes stemme satte tonen for hele markeringen: Skarp, presis og samtidig full av varme. For det som gjør Julie spesiell, er ikke bare hennes klare blikk på samfunnsdebatten, men evnen til å trekke paralleller og se vår kamp i et større lys. Bak hennes skarpe analyse ligger sympati, forståelse og ekte medmenneskelighet – og det var nettopp dette hun bar frem på Eidsvolls plass.
Hun løftet frem sol og løve i det iranske flagget som sterke symboler på verdighet og motstand. Og i et av de mest gripende øyeblikkene i talen bandt hun Mahsa Aminis død sammen med et drap som rystet den frie verden, mordet på den amerikanske samfunnsdebattanten Charlie Kirk:
«Når vi markerer Mahsa i dag og hennes død, så synes jeg man også må dra paralleller til hva som nettopp har skjedd i USA. Der en ung mann sto opp for ytringsfriheten, Charlie Kirk, og ble drept, mens han faktisk gjorde det vi alle ønsker å ha mulighet til, og det er å ytre oss fritt. Det betyr ikke at vi trenger å være enige i alt som blir sagt. Vi trenger aldri å være enige med hverandre, men vi må snakke sammen, vi må lytte til hverandre, vi må høre hva vi har å si. Og dreper vi ytringsfriheten, så er det kun undertrykking igjen. Derfor synes jeg vi skal dra den parallellen fra Mahsa til Charlie Kirk, for de har dødd for noe av det samme. De har dødd for helt elementære frihetsverdier i et demokrati.»
Med dette minnet Julie oss om at Mahsa Aminis navn ikke bare tilhører Iran, men hele verden. Hennes død deler kjerne med enhver martyr for frihet – et kall om å beskytte ytringsfriheten, uansett hvor i verden den trues.
Lily Bandehy – den uredde stemmen
I en markering som denne er det helt naturlig å ha sterke og uredde stemmer som Lily Bandehys. Hun er en forfatter, samfunnsdebattant og kvinneaktivist – en kvinne som har brutt alle tabuer, og som aldri har latt seg kneble. Lily var den rette til å tale om Mahsa Aminis tragiske død, et resultat av brutale og ekstreme sharia-lover. Med skarphet og klarhet viste hun hvordan middelalderske islamske regelverk har tatt tusener av uskyldige liv, og fortsatt daglig kveler friheten i Iran.
Hun talte uten kompromisser: Islam er islam. Vi kan ikke bytte turban med skaut. For Lily finnes det ingen reformert islam, bare en total sekularisme kan frigjøre Iran. Hun avviste de såkalte reformistene som forsøker å selge regimet på nytt med en ny maske, og pekte på at bare samling kan gi internasjonal støtte og styrke opposisjonen.
Lily gjorde det også klart at en frigjøringskamp trenger ledelse. For henne er Reza Pahlavi den eneste som kan fylle denne rollen i overgangsfasen. Med respekt for Reza Shahs modernisering og frigjøring av iranske kvinner, erklærte hun sin støtte til Reza Pahlavi som den samlende stemmen som kan føre Iran ut av religiøst tyranni og frem til et fritt valg der folket selv bestemmer sin styreform.
Mahmoud Farahmand – vår egen Mahmoud
Blant appellantene denne dagen sto også Mahmoud Farahmand, en dyktig og jordnær politiker som aldri har glemt sine røtter. Han er en av de mest populære stemmene i det iransk-norske fellesskapet – en som alltid stiller opp, som taler iraneres sak uten forbehold, og som vi med stolthet pleier å kalle vår egen Mahmoud.
I sin tale minnet han oss om at kampen mot regimet i Teheran ikke bare er en iransk kamp, men en kamp som angår hele verden:
«Det jeg bruker å si i Stortinget når jeg holder taler om Iran er at selv om europeere og nordmenn ikke skulle bry seg om hva som skjer med iranere i Iran eller iranere i eksil, så må vi heller ikke glemme at Iran er en av de største sponsorene til Russlands krig i Ukraina. At Iran er nøkkelstøttespilleren til terrororganisasjoner i Midtøsten med påvirkningsevne i Europa. Så det iranske regimets krig er ikke bare mot det iranske folket, det er mot alle frie demokratier i og utenfor Midtøsten. Det iranske regimets krig er myntet på én ting, og det er å bevare sin egen posisjon som en slags påvirkningsaktør for et større islamistisk makt.»
Han manet også til solidaritet og samling – på tvers av politiske farger – og påpekte at frihetens sak bare kan vinnes når vi står samlet.
Avslutningsvis fikk Mahmoud overlevert en felles erklæring fra arrangørene, med våre anmodninger og ønsker om videre handling. Han tok imot dokumentet med løfte om å bringe våre stemmer videre inn på Stortingets talerstol.
Farima Asadiazar – en modig patriot og dugnadsstyrke
Farima Asadiazar åpnet med den rolige, solide stemmen til en som har viet sitt liv til folkets sak. Som representant for Iranske monarkistpatrioter i Norge står hun i front hver uke på Eidsvolls plass – i sol, regn og snø – for å informere, minne og mobilisere. Hun er patriot i ordets beste forstand: en som ikke søker tom retorikk, men handling og kontinuerlig nærvær. Hennes tilstedeværelse er et konkret bevis på at denne markeringen hviler på dugnad og kjærlighet til hjemlandet, ikke på profesjonell PR eller eksterne midler.
Farimas tale var en klar og følelsesladet historietime – like mye et kall som en oppsummering. Hun trakk linjen fra Reza Shahs moderniseringsverk, som rev bort middelalder-lover og åpnet dørene for kvinnens frihet, til katastrofen i 1979 da mye av dette ble tatt tilbake. Mahsa Aminis død plasserte hun midt i dette narrative; ikke et isolert sørgefall, men gnisten som tente en nasjonal oppvåkning. Farima understreket at friheten må vinnes side om side – kvinner og menn – og at kampen krever en samlet front.
Hun avsluttet med et klart politisk budskap: regimet skal falle, og i overgangsfasen må iranerne samle seg rundt et samlende lederskap — et lederskap som kan hente kraft fra Irans egen historie og føre landet mot menneskerettigheter, likestilling og frihet fra religiøst tvangspålagte lover.
Afshin Bagherpour –Maximum Support
Som initiativtaker til Maximum Support bar Afshin Bagherpour frem en tale som minnet oss om hvorfor denne bevegelsen finnes. Med klar stemme og ufiltrert penn pekte han på realiteten:
«Vår bevegelse – under lederskapet til kronprins Reza Pahlavi – er den eneste sekulære folkebevegelsen i hele Midtøsten. Likevel motarbeides den systematisk til fordel for islamister og terrorgrupper. Det stopper oss ikke. Tvert imot. For vi vet at vi står på rett side av historien.»
Han løftet blikket mot alle som sto samlet og manet til handling: Ikke tro at du ikke kan bidra. Ikke undervurder din egen stemme. Hver handling teller. Hver stemme teller. Når disse samles, sa han, blir de til en bølge – en tsunami av patriotisme, stolthet og kjærlighet til fedrelandet.
Afshin minnet også om at ekte nasjonalt samarbeid, slik kronprinsen formulerer det, bygger på mer enn handling – det bygger også på dialog og forståelse. Og han avsluttet med ord som ble stående som et ekko gjennom plassen:
For ytringsfrihet starter ikke med store ord. Den starter med å lytte.
Frihet er ikke et løfte fra andre.
Frihet er et løfte vi gir hverandre.
Maximum Support er inspirert av prinsippet om Maximum Pressure, men forankret i legitimitet og rettferdighet. Maximum Support For Iran, som arrangør, har tydelige politiske verdier:
- Likestilling mellom kjønnene
- Menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper
- Ikke-voldelig politisk transformasjon
- Nasjonal suverenitet og territoriell integritet
- Frie valg og demokratisk deltakelse
En stemme for dialog og samarbeid
Markeringen ble avsluttet med en felles erklæring, lest opp av representanter fra begge arrangørene. Denne erklæringen var ikke en liste av krav, men en samling av anmodninger og ønsker rettet til den politiske eliten.
Budskapet var tydelig: veien fremover bygges på dialog og kommunikasjon, ikke på fastsatte, upraktiske krav.
Solmaz Refling – Maximum Support
Oppgaven med å lese erklæringen falt på Solmaz Refling, som også hadde ledet programmet med både glimt og verdighet. Som styremedlem i Maximum Support er hun kjent som en frittalende kvinne med en elegant, men samtidig skarp penn – engasjert og helhjertet i iranernes kamp. Denne gangen leste hun erklæringen på norsk, slik at ordene også kunne forstås direkte av våre norske venner og støttespillere på Eidsvolls plass.
I sin tale løftet hun frem det nasjonale samarbeidet som nøkkelen til seier:
«Vi iranere i Norge vet at seier over det islamske totalitære styret kun kan oppnås gjennom hamkari-ye melli – nasjonalt samarbeid – et fellesskap som binder sammen dem som står på gatene i Iran med millioner i eksil verden over. Vi anerkjenner Kronprins Reza Pahlavi som det iranske folkets samlende stemme og som symbolet på en fremtidig fri og samlet nasjon.»
Hun minnet oss også om at iranernes historie er mer enn et sår – den er et varsko til verden:
«Vi iranere bærer ikke bare en bagasje av tragedier – vi bærer også et varsko til verden. Vi vet hva som skjer når frihet undergraves, når kvinner mister sine rettigheter, og når en nasjons historie og kultur blir fratatt dens folk. Erfaringene våre er ikke bare vår historie, men en kilde til læring for alle som ønsker å verne om demokrati og menneskerettigheter.»
Shiva Alizadeh – Iranske Monarkistpatrioter i Norge
Fra Iranske Monarkistpatrioter i Norge talte også Shiva Alizadeh – en sann patriot, og en av initiativtakerne til organisasjonen. Hun er kjent for sin dype innsikt i Irans kultur, historie og politikk, og hennes stemme bar en tyngde som var både intellektuell og lidenskapelig.
Shiva slo fast at regimets tid er i ferd med å renne ut:
«Mullaene er dømt til å gå. Kanskje allerede i morgen, kanskje om noen måneder — eller kanskje litt senere. Men alle tegn tyder på at den ideologiske legitimiteten og det totalitære narrativet til dette undertrykkende regimet er i ferd med å kollapse, og nå er det av den islamske republikken bare en gjeng kriminelle igjen, som forsøker å høste mest mulig av det lille vinduet de har igjen for plyndring og berikelse. Vær ikke i tvil; disse kriminelle vil rømme ved den første protestbølgen.»
Hun rettet blikket utover, til både norske og internasjonale venner, og stilte en klar forventning: Støtt det iranske folkets nasjonale revolusjon. For dette er et folk som med bare hender står opp mot tungt væpnede bøller.
Shiva understreket at mulla-regimets fall ikke bare vil være en seier for Iran, men en garanti for trygghet også utenfor landets grenser:
«Mulla-regimets fall vil være et budskap om fred og trygghet — ikke bare for Iran og Midtøsten, men også for Europa og USA. Ikke glem at den islamske republikken står bak mange jihadistiske terrorgrupper; om den ikke direkte finansierer eller leverer logistikk, så inspirerer den i det minste en ekstrem radikalisering og en tilbøyelighet til terror og vold.»
Med hennes ord ble det klart at kampen mot regimet ikke bare handler om frihet for Iran, men også om å bryte en av de mørkeste kildene til internasjonal terrorisme.
Med dette ble Mahsa-dagen 2025 en verdig dag for å minnes Mahsa Amini og alle de vakre sjelene som har mistet livet i kampen for frihet – og i oppgjøret mot verdens mest brutale islamistiske diktatur.
Vi har vært en stor nasjon. Vi er fortsatt en stor nasjon. Kanskje i knefall nå, men vi har reist oss tidligere mot mektigere fiender. Vi iranere kjenner våre fiender ved navn i historien, men vi glemmer aldri våre venner – heller ikke dem som valgte stillheten.
Vil du følge oss og støtte vårt arbeid, kan du finne oss på Facebook, Instagram og X.
Alle foto: Pål Holden