I en tid der sosiale medier har blitt det primære vinduet til verden for milliarder av mennesker, er fri flyt av informasjon essensielt for et sunt demokrati. Det sier seg egentlig selv. Når publikum nektes innsikt fra hele det politiske spekteret, oppstår en farlig ubalanse som undergraver tillit, polariserer opinionen og svekker demokratiske prosesser.
Google har nå lovet å gjeninnsette brukerkontoer som ble fjernet under Biden-perioden, men skaden er allerede skjedd: Kritisk debatt om vaksiner, lockdowns og lab-lekkasje-teorier ble undertrykt, selv når senere bevis støttet disse synspunktene.
Innrømmelsen
Brevet som er sendt til Kongressens justiskomite på vegne av Googles morselskap inneholder mye og skremmende informasjon om press og krav om politisk sensur.
Biden-administrasjonen utøvde betydelig press for å fjerne innhold relatert til COVID-19 som ikke engang brøt YouTubes egne retningslinjer. Alphabet beskriver dette presset som «uakseptabelt og feilaktig».
Seniorfunksjonærer i Det hvite hus under Biden gjennomførte «gjentatte og vedvarende» henvendelser for å fjerne brukerinnhold om pandemien, noe som førte til at YouTube «bremset», «flagget» og fjernet videoer fra kritikere som Dan Bongino og Robert F. Kennedy Jr.
Dette resulterte i permanente kontoavstengninger for tusenvis av brukere som ble rammet av politisk motivert sensur. Innrømmelsen fra Google kommer etter en langvarig etterforskning ledet av republikanere i Kongressen. som avdekket et mønster der forrige administrasjon indirekte truet plattformer med negative konsekvenser for å påvirke moderering. Trusler har det med å virke, ganske enkelt fordi konsekvensene av å ikke føye seg kan bli et nådestøt som i praksis gjør det umulig å opprettholde drift. Det er som det alltid er: Money talks, bullshit walks, som de sier der borte.
På justiskomiteens nettsider har innrømmelsene fra Alphabet blitt oppsummert i fem hovedpunkter:
- Biden-administrasjonen presset Google til å sensurere amerikanere og fjerne innhold som ikke brøt YouTubes retningslinjer.
- Biden-administrasjonens sensurpress var «uakseptabelt og galt».
- Offentlig debatt bør aldri gå på bekostning av å stole på «myndigheter».
- Selskapet vil aldri bruke tredjeparts «faktasjekkere».
- Europas sensurlover retter seg mot amerikanske selskaper og truer amerikanske ytringer, inkludert fjerning av «lovlig innhold».
Det siste punktet bør enhver bite seg merke i, for fjerning av lovlig innhold er altså noe Ap-regjeringen vil ha mer av, ikke mindre av som i USA.
Norske sensurdrømmer
Leser man det begredelige dokumentet som har fått navnet Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte kan man med rette få fnatt.
Det dreier seg om å leggje til rette for ein god ytringskultur i samfunnet, om å sikre openheit, innsyn og effektiv kommunikasjon i offentlege verksemder og om å sikre oss eit vern mot ulovlege og skadelege ytringar. Vi må òg ha beredskap mot utviklingstrekk som kan true det opne og opplyste ordskiftet, til dømes desinformasjon og polarisering. Ikkje minst dreier det seg om å sikre kunnskapen vi treng for å identifisere risikofaktorar og uheldige utviklingstrekk tidleg nok til å setje inn førebyggjande og målretta tiltak.
Strategien kan òg sjåast som eit ledd i oppfølginga av Nasjonal sikkerhetsstrategi, der «et opplyst offentlig ordskifte med en fri og uavhengig presse og akademisk frihet» blir løfta fram som del av dei grunnleggjande tryggingsinteressene våre.
Beredskap mot polarisering? Nytale for å sensurere meninger man ikke liker, akkurat slik det beskrives av Alphabet i redegjørelsen for Kongressens justiskomite i USA.
Fri og uavhengig presse og akademisk frihet? Hvor fri er en «redaktørstyrt presse» som betales av staten for å skrive statens meninger? Det finnes knapt noe mer politisk polarisert enn norsk presse og norsk akademia, der de klumper seg sammen om rødgrønne meninger og utpeker alle andre som en trussel mot alt de i farten kommer på, hvorvidt det er klimaet, barna på Gaza eller mangfold.
EUs Digital Services Act
Vi har tidligere skrevet om regjeringens ønske om å innføre EUs Digital Services Act i Norge, som markerer et betydelig skritt mot større offentlig kontroll over informasjon og ytringer. Parallellene til bokbålene på 1930-tallet er tydelige: begge involverer undertrykkelse av uenige stemmer, straff av de som tenker annerledes, og skjuling av informasjon ansett som uønsket.
For å unngå straffereaksjoner er plattformer incentivert til å fjerne innhold proaktivt, selv om det er lovlige ytringer. Dette kan resultere i at legitime ytringer, inkludert irritasjonsvekkende, kritiske eller uortodokse synspunkter, sensureres av frykt for å misforstås eller straffes. Kritikere hevder dette skaper en «forsiktighetskultur» som undergraver fri debatt, og det har kritikerne unektelig rett i. Loven gir EU-myndigheter og potensielt autoritært innstilte nasjonale regjeringer verktøy til å tvinge plattformer til å hjelpe med å sensurere innhold som er ubeleilig for dem.
Dette ikke bare kan, men vil styrke regjeringens kontroll over offentlig diskurs, skrev vi.
At «bremsen» i sosiale medier fortsatt er tung, merker vi daglig i HRS. Særlig påfallende er det at saker som omhandler lengre historiske linjer og analyserer norsk politikk i geopolitisk lys blir målrettet. Det kan vanskelig tolkes annerledes enn at europeiske og norske myndigheter legger akkurat det samme sensurpresset på de sosiale mediegigantene som Biden-administrasjonen gjorde.
Leserne kan selv sjekke hvordan det foregår ved å besøke vår Facebook-side og registrere antall likes på ulike saker. Når man med 28.000 følgere ikke oppnår mer enn 20-40 likerklikk sier det seg selv at synligheten er minimal.
Det sensur-industrielle kompleks
Mens Alphabets innrømmelse av sensurregimet Google ble utsatt for under Biden har ført til løfter om å gjenvinne ytringsfrihet over dammen, vil løftene neppe gi europeere generelt eller nordmenn spesielt et bredere tilfang av meninger.
For til tross for at det allerede er et år siden Meta-sjef Mark Zuckerberg innrømmet at han følte sensurpress fra Biden-administrasjonen, spesielt med hensyn til COVID-innhold, men også satire og humor og påfølgende lovte å finne «gjenopprette frie ytringer» på Facebook, Instagram og Meta-plattformer, er endringene ikke innført andre steder enn i USA.
Da vi skrev om at Meta avslutter programmet med faktasjekking – innrømmer at dagens praksis har «gått for langt», gjenga vi hva Zuckerberg sa:
– Vi skal tilbake til røttene våre og fokusere på å redusere feil, forenkle våre retningslinjer og gjenopprette ytringsfrihet på våre plattformer, sa Meta-sjef Mark Zuckerberg i en video lagt ut tirsdag morgen ifølge Fox News.
– Mer spesifikt kommer vi til å kvitte oss med faktasjekkere og erstatte dem med Community Notes som ligner på X, med start i USA.
Tilsvarende avsløringer kom i enda rikere monn av de såkalte Twitter Files som ble publisert etter Elon Musks overtakelse av plattformen i 2022. De avslørte et omfattende samarbeid mellom Twitter og Biden-administrasjonen.
En rapport fra Kongressens justiskomite i september 2024, konkluderte med at Biden-administrasjonen drev et «sensur-industrielt kompleks», der toppfunksjonærer tvang Big Tech til å fjerne sann informasjon, satire og kritikk. Dette inkluderte tusenvis av e-poster mellom Det hvite hus og ulike sosiale medieplattformer og førte til policyendringer på Facebook, YouTube og Amazon. Sensuren målrettet oftest konservative stemmer, som skeptikere til vaksinemandater eller kritikere av Bidens familieforretninger, og skapte en «avkjølende effekt» på ytringsfriheten.
Mer autoritært
Det virkelig farlige med sensurpraksisen er at den er taus, umerkelig, men likevel rammer det offentlige ordskiftet.
Den brede sensuren har dype konsekvenser for samfunnet. Når publikum nektes tilgang til hele det politiske spekteret, formes opinionen av en ensidig fortelling som er kontrollert av myndigheter og tech-giganter. Sensur øker polarisering ved å forsterke ekko-kamre, nettopp fordi brukere eksponeres utelukkende for bekreftende synspunkter, noe som reduserer tillit til motstandere og demokratiske institusjoner.
Sensur skaper en illusjon av enighet, der motstemmer stilnes, og samfunnet mister mangfoldet som er nødvendig for innovasjon og sosial harmoni. Det er paradoksalt, men det er faktisk slik at når du ikke blir vant til å bryne dine egne meninger, så tror du etter en stund at mennesker som mener noe annet må være enten slemme eller dumme. I et fritt demokrati er ytringsfriheten helt nødvendig. Uten ytringsfrihet reduserer man borgernes evne til å delta i demokrati, og forsterker autoritære tendenser.
Hvilken retning vi går i derfor bør ingen betvile.