Nå mener den konservative avisen The Daily Telegraph og andre som er skeptiske til den førte innvandringspolitikken at de har beviset på rettsvesenets doble standarder. Beviset heter Ricky Jones, melder Berlingske.
Jones er en – av få – politisk venstreorienterte som er blitt siktet for hatefulle ytringer etter at Storbritannia var i opprør i fjor sommer. Ikke bare tok folk til gatene, men retorikken hardnet til. I ettertid har såkalte «innvandringskritikere» fått harde fengselsstraffer for å være såkalte «tastaturkrigere».
– Kutt strupen på dem
Så hva med Ricky Jones, den nå suspenderte bystyrerepresentanten i London for Labour (det britiske Arbeiderpartiet)?
Midt under opprøret i en motdemonstrasjon i London oppildnet han til det som mest av alt kan sammenlignes med et blodbad. Ifølge The Guardian sa han blant annet om kritikere av innvandringspolitikken:
De er motbydelige nazistfascister, og vi må kutte over strupene på dem og bli kvitt dem alle.
Hvis det var for subtilt, førte han samtidig en finger over halsen for å understreke poenget. Opptrinnet kan sees her:
Forrige uke kom saken hans for retten, og Jones kunne – med rette – forvente det verste.
Domstolene har inntatt en røff linje mot hatefulle ytringer under opprøret, som startet etter at en da 17-åring angrep barn med kniv på en danseskole i Southport i juli 2024.
Reaksjoner
Den da 17 år gamle unggutten klarte å drepe tre småjenter og skadet ti andre, der politiet gjorde det verre ved å prøve å holde hans bakgrunn hemmelig. I mangel av informasjon oppsto det et rykte på sosiale medier om at han var en av de tusenvis av asylsøkerne som har krysset kanalen ulovlig og at han var muslim. Angrepet ble også knyttet opp til muslimsk terrorisme.
Det viste seg imidlertid at Axel Rudakubana, navnet ble offentliggjort da han fylte 18 år, er en andregenerasjons afrikaner med opprinnelse fra Rwanda. Men hvorvidt han var blitt muslim henger fortsatt i luften, da det under etterforskningen ble avdekket at han skal ha produsert det giftige stoffet ricin, der det også ble funnet en terrormanual signert al-Qaida.
Uansett var ryktet om hvorfor Rudakubana i det hele tatt var i Storbritannia spredd, og det utløste angrep på moskeer og asylsentre, og mange lot sinnet slippe løs på sosiale medier.
En dagmamma, Lucy Connolly (41), skrev på X at hun ikke bryr seg om illegale innvandrere, for de har «invadert hennes land og spredd ulykke». Hun skrev videre: «Massedeportasjon nå. Jeg bryr meg ikke – bare sett fyr på alle de jævla asylhotellene der drittsekkene bor. Hvis det gjør meg til rasist, vil jeg leve med det.»
Cheshire-politiet ble for eksempel også oppmerksom på to andre åpne X-poster av henholdsvis Christopher Taggart (36) og Rhys McDonald (34). Ifølge BBC oppfordret Taggart på X til en lokal «protest» fordi «vi vil bli kvitt dem. Vi vil ikke ha dem her». I samme tråd skrev McDonald at det ville bli en aksjon der «Vi skal protestere foran hotellene», med henvisning til de lokale hotellene som huser asylsøkere.
Straff og avskrekkelse
Alle tre ble varetektsfengslet mens sakene deres lå på vent, og da sakene kom for retten, var det ingen nåde å finne. Connolly fikk en ubetinget fengselsstraff på 33 måneder, Taggart fikk 32 måneder, og McDonald fikk 28 måneder.
Som dommeren sa i straffeutmålingen av Connolly, ifølge Berlingske:
«Det er en styrke for samfunnet vårt at det både er mangfoldig og inkluderende. Det er alltid et svært lite mindretall av mennesker som vil søke en unnskyldning for å bruke vold og uorden», og det er nødvendig «å straffe og avskrekke dem som oppfordrer til rasehat og disharmoni.»
Disse sakene er forøvrig bare tre eksempler på straffer for hatefulle ytringer, eller det politiet definerer som «rasistiske overgrep og oppfordring folk til å delta i rasehat» under opprøret etter Rudakubanas handlinger.
I kjølvannet av opptøyene i britiske byer iverksatte også Labour-regjeringen krisetiltak. For fengslene var allerede overfylte og mange dømte innvandringskritiske demonstranter skulle inn til soning. Regjeringen varslet således i samme måned som Southport-angrepet fant sted – noe som forteller oss en del om myndighetenes reaksjonsevne – at de ville løslate om lag 5.500 fanger for å frigjøre soningsplasser. I tillegg ble «Operation Early Dawn» iverksatt, som innebar at en siktet person ble holdt i politiets varetekt og ikke fremstilt for en dommer før det ble konstatert ledig plass i fengselet.
Slik sett kunne byrådsmedlem Ricky Jones forvente det verste.
Kong Salomon og Jørgen Hattemaker
Politiker Jones har derimot skjønt noe som den vanlige mannen i gata ikke er like dreven i.
For da Connolly, Taggart og McDonald ble konfrontert av politiet med sine skriverier innrømmet de at de hadde skrevet det de skrev. De la endog til at de angret bittert på det, og politiet fikk dem til å erkjenne skyld i å ha oppildnet til rasehat.
Ricky Jones innrømmet også ordene han hadde benyttet, ord han visstnok angret på, men han erkjente seg ikke skyldig i verken hatefulle ytringer eller rasehat.
Men det var også en annen vesensforskjell i forhold til de tre overnevnte: Jones ble ikke varetektsfengslet, som må kunne anses som et brudd på «Operation Early Dawn», mens saken ventet på å komme for retten. I tillegg hadde Jones økonomi til å ansette sin egen advokat, mens retten oppnevnte advokater for de tre andre.
Der vanlige folk som Connolly, Taggart og McDonald alle fikk harde og ubetingede fengselsstraffer for sine uttalelser, stilte åpenbart en erfaren politiker som Jones i retten i forrige uke med en fordel – og det til tross for aktor ikke var i tvil om at han fortjente fengsel:
Jones «snakket i en situasjon der alt som skulle til var en gnist for å tenne folkemengden», han brukte bevisst «betente og provoserende ord», og han måtte forvente at ordene «kunne føre til vold», sa aktor, ifølge BBC.
Men.
Fredag ettermiddag fikk jurymedlemmene saken, og det tok dem bare noen få minutter å komme til en avgjørelse: Frifinnelse.
Ricky Jones havnet ikke i fengsel. Han fikk ikke engang en plett på rullebladet sitt. Han var en fri og ustraffet mann.
Tillit for fall
Med andre ord er det noen såkalte tastaturkrigere likere enn andre tastaturkrigere. Omtrent hver dag blir briter arrestert for «støtende ytringer», hevder kritikere.
– Det er alarmerende hvordan vi ser utviklingen mot et todelt rettssystem, sier de konservatives justispolitiske talsperson Chris Philip.
Kommentator Sam Ashworth-Hayes i The Daily Telegraph slår fast: «Nå har vi beviset: ytringsfrihet er en vits i et delt Storbritannia.»
I The Spectator sammenligner kommentator Madeleine Grant sakene mot Lucy Connolly og Ricky Jones, og hun mener ikke at «ingen av dem burde blitt dømt for uttalelsene sine», men legger til:
Hvis myndighetene skal dømme dem, må dommene være upartiske, og det er de tydeligvis ikke. Derfor er tilliten til rettssystemet den store taperen.
Mange andre kommentatorer, inkludert Nigel Farage fra Reform Party, har vært rasende over frifinnelsen av Ricky Jones, og i mediehuset Unherd oppfordrer kommentator Elijah Granet kritikerne til å holde blikket festet på ballen:
Vi bør ikke la oss lede av forargelse til å kreve at Ricky Jones fengsles like lenge som Lucy Connolly. Løsningen på urettmessig fengslinger er ikke å fengsle enda flere.
Løsningen er å presse på for at vi alle kan få frihet under loven.
Som vi alle skjønner er frihet ikke uinnskrenket, men den skal utøves innenfor rammen av lover og regler som skal gjelde likt for alle. Når dommere slår fast at det er «en styrke» for et samfunn å være «mangfoldig», der alle som retter kritikk mot denne «styrken» skal «straffes og avskrekkes» for å «oppfordre til rasehat og disharmoni», har jusen forlatt både upartiskheten, rettferdig vurdering og evnen til å opprettholde orden.
Det kan føre til uår i folket – og det første som faller da er etter all sannsynlighet voldsmonopolet. Det ulmer nå i Storbritannia, og kanskje i større grad enn mange andre steder i Europa.