Hvem de tre er vet vi selvsagt ingenting om, utover at de er bosatt i Alna bydel, men jeg tør satse en slump penger på at dette er unge gutter under den kriminelle lavalderen, at de har ikke-vestlig bakgrunn og at de kommer fra en dysfunksjonell familie.
Gjetningen er ikke tatt ut av ingenting. Alna bydel, med et totalt innbyggertall på 50.761, har en innvandrerbefolkning på 28.956 (57 prosent), hvorav mesteparten, 24.342, er ikke-vestlige (tall fra Oslo kommune).
Det er tidligere varslet «tøffere tider» for bydelen, som står foran en betydelig omstilling i årene framover. Det handler om en sterk økning i bydelens kostnader knyttet til flere tjenesteområder – og ditto manglende inntekter. Over 49 prosent av driftsbudsjettet er knyttet opp til helse og omsorg (over 1,3 milliarder kroner), mens over 652 millioner går til barnehager, nesten 190 millioner kroner går til økonomisk sosialhjelp og over 156 millioner kroner til sosiale tjenester, for å løfte noen eksempler.
Nettavisens avsløring om at 60 millioner kroner årlig skal gå til å følge opp de tre pøbelungdommene 24 timer i døgnet, med et «fotfølgingsmannskap» på fire om dagen og to om natta, er hinsides mye penger, og jeg har problemer med å forstå hvordan en slik pengebruk kan forsvares. Til sammenlikning har Alna bydel for 2025 et budsjett for «Administrasjon og fellestjenester» på litt over 42 millioner kroner.
Regningen
Hvor mye 60 millioner kroner, eller 20 millioner per snute per år er, kan vi sammenligne med et hotellopphold i Oslo. Tar vi en snittpris på 2.100 kroner per døgn (som ikke er unaturlig gitt at man bestiller rommet for ett år), tilsvarer det under 1 million kroner i året, nærmere bestemt 766.500 kroner. Hadde disse tre pøblene blitt tildelt et hotellopphold hadde det kostet til sammen ca. 2,3 millioner i året – og hadde vi tatt med de seks oppfølgerne, ville den årlige kostnaden blitt under 7 millioner kroner. Fortsatt har vi langt igjen til de årlige 60 millioner kroner, men det er klart; de seks oppfølgerne skal jo ha lønn i tillegg.
La det bare være klinkende klart: Dette er kostnader som aldri i livet hadde blitt akseptert i Danmark. Da hadde man heller gjort det som nok de fleste anser som mer rett og rimelig; man hadde satt de tre på en lukket institusjon for å skjerme samfunnet. Noe vi i Norge anser for å være «inhumant».
Men vel så viktig, som Nettavisen også påpeker, er hvem som blir sittende igjen med regningen. For mens det er Bufetat (det statlige organet Barne-, ungdoms- og familieetaten) som har ansvaret for det statlige barne- og familievernet i resten av Norge, så er dette ansvaret i Oslo plassert i bydelene. Så er det heller ingen som bør være i tvil om at Bufetats tjenester overforbrukes av innvandrere, hvilket står i sterk kontrast til at nettopp hovedstaden har en skyhøy innvandrerandel (totalt 35 prosent av Oslos innbyggere) – med ditto opphopninger i visse bydeler. Per i dag er det fire bydeler som har en innvandrerbefolkning i majoritet, som foruten Alna (57 pst), er Stovner (64 pst), Søndre Nordstrand (60 pst) og Grorud (55 pst).
Men de økte belastningene på disse bydelen blir ikke kompensert med overføringer fra staten, slik Nettavisen påpeker, heller tvert om: For den Ap-ledede regjeringen fant det heller opportunt å øke Oslos innbetalinger i «skatteutjevning» (ta fra byene og gi til bygdene) – og det med flere hundre millioner kroner.
Hevntokt
Nettavisen lufter ideen; kan det sees på som et (politisk) hevntokt?
Som kjent tapte den kjepphøye og virkelighetsfjerne Raymond Johansen (Ap) kommunevalget i 2023 og måtte overlate roret i Oslo til et borgerlig styre. Men de borgerlige lovte å føre en næringspolitikk som Ap misliker sterkt, nemlig å kutte i eiendomsskatten for å gjøre Oslo mer attraktiv for det private næringsliv. Sånt gjør man ikke ustraffet overfor de autoritære røde som også har smykket seg med det «grønne skiftet». Såkalt skatteutjevning ble resultatet og nedsettelse av formueskatt ble besvart med straffeskatt.
Om det ender med dårligere tjenester og økte utgifter for borgerne synes de rødgrønne revnende likegyldig. Da svares det med det banale å ta fra de rike og gi til de fattige, mens de velstående som har mulighet til det rømmer landet – eller det som må kunne karakteriseres som det synkende skipet.
Og i dette politiske klimaet snakker Ap om urolige tider i verden og trygg økonomisk tider. Urolige tider har de helt rett i, og vi kan dessverre se langt etter et Ap som vil Norge sitt beste. Norges oljerikdom blir vår undergang.
Imens kan tre pøbler, i alle fall i første omgang, smykke seg med å rasere en bydels budsjett. Imens Ap kan «skryte» av at de i revidert budsjett i vår satte av til sammen 9 millioner kroner til én-til-én-oppfølging – som gjelder for Oslo, Bergen og Trondheim. Høyre vil sette av 45 millioner kroner, og inkludere Stavanger, Kristiansand og Vestfold/Tønsberg.
Politikk er det umuliges kunst.