Hizbollahs, en libanesisk sjia-islamsk organisasjon med tette bånd til Iran, tilstedeværelse i Latin-Amerika begynte å ta form midt på 1980-tallet, kort tid etter gruppens offisielle stiftelse i 1982 som en reaksjon på Israels invasjon av Libanon. I regionen Tri Border Area har de Hizbollah etablert aktiviteter som spenner fra terrorisme til omfattende økonomiske nettverk.
Inspirert av den iranske revolusjonen i 1979 og støttet av Irans revolusjonsgarde (IRGC), søkte Hizbollah å utvide sin innflytelse utover Midtøsten. Latin-Amerika, med sine store libanesisk-sjia-samfunn, spesielt i byer som Ciudad del Este i Paraguay, ble et naturlig valg. Regionens geografiske og økonomiske egenskaper – inkludert frie handelsområder og svake kontrollmekanismer – skapte et fristed for både kriminelle og ideologiske aktiviteter.
Allerede på 1980-tallet begynte Hizbollah å utnytte den libanesiske diasporaen, anslått til rundt 30.000 i Latin-Amerika, for å etablere celler. Disse gruppene fungerte som både rekrutteringsbaser og finansielle noder, støttet av Iran, som brukte kulturelle sentra og moskeer for å spre sin revolusjonære sjia-ideologi.
Denne tidlige tilstedeværelsen kulminerte i de store terrorangrepene på 1990-tallet, inkludert bombingen av det israelske ambassaden i Buenos Aires i 1992 og angrepet mot Asociación Mutual Israelita Argentina (AMIA) i 1994, som drepte 85 mennesker. Disse hendelsene markerte Hizbollahs operative kapasitet i regionen, ofte i samarbeid med iranske agenter, oppsummerte The Wilson Center i kjølvannet av 7. oktober 2023.
Da advarte også forskningssenteret mot faren for ytterligere radikalisering i disse miljøene som følge av krigføringen i Midtøsten.
Kobling til Brorskapet og ideologisk spredning
Selv om Hizbollah primært er en sjia-islamsk organisasjon knyttet til Irans velayat-e faqih (styret av jurister), har det vært spekulert i koblinger til Det muslimske brorskap, en sunnimuslimsk bevegelse med globale ambisjoner. Denne koblingen er blitt langt tydeligere siden terrorangrepet mot Israel 7.oktober 2023.
Vi har tidligere påpekt koplingen, som gjorde at Jordan nå har terrorlistet Brorskapet og forbyr alle dets aktiviteter i landet.
Deres eiendommer og kontorer konfiskeres. Dette skjer etter en avsløring 15. april av en 16-medlemmers terrorcelle tilknyttet den jordanske MB som planla å utføre terrorangrep i kongeriket. Ifølge jordanske myndigheter produserte de mistenkte raketter, gjemte raketter klare for oppskyting og planla å produsere droner. Det ble også rapportert at de mistenkte, mottok utenlandsk finansiering og ble opplært i utlandet, hadde rekruttert og trent operativt i og utenfor Jordan, skriver MEMRI. Forbudet ble kunngjort av regjeringen 23. april.
Flere av de fengslede skal ha innrømmet at de har bånd til Hamas i Libanon og til Hizbollah, de ble trent i Libanon og mottatt iransk finansiering som en del av sistnevntes forsøk på å gjøre Jordan til en ny front for angrep på Israel, skrev vi 24. april i år.
Det muslimske brorskap, som ble grunnlagt i Egypt i 1928, har fokusert på en gradvis islamisering gjennom politisk og sosial aktivisme, mens Hizbollahs tilnærming er mer militant og direkte knyttet til Irans interessesfære. Likevel deler begge bevegelser et felles mål om å motarbeide vestlig innflytelse og støtte palestinsk motstand mot Israel, noe som kan ha ført til taktiske allianser.
Hizbollahs ideologiske spredning går utover Midtøsten gjennom diaspora-samfunn og kulturelle nettverk. I Latin-Amerika har de brukt moskeer og skoler for å fremme en blanding av sjia-radikalisme og anti-vestlig retorikk, ofte tilpasset lokale kontekster. Denne strategien ligner på Det muslimske brorskaps globale strategi, der Brorskapet har etablert seg i Europa, Nord-Amerika og Sørøst-Asia gjennom veldedige organisasjoner og utdanningsinitiativer. I Latin-Amerika har Hizbollah utvidet sin innflytelse ved å integrere seg i lokale samfunn, der de kombinerer ideologisk indoktrinering med økonomiske insentiver, som støtte til fattige områder.
Økonomiske nettverk og finansiering
Hizbollahs etablering i Latin-Amerika har vært sterkt avhengig av økonomiske aktiviteter, både lovlige og ulovlige. Siden 1980-tallet har gruppen bygget et omfattende nettverk som inkluderer hvitvasking, narkotikasmugling, handel med kull og olje, ulovlig diamanthandel, smugling av kontanter, sigaretter og luksusvarer, dokumentforfalskning og falskmyntneri av amerikanske dollar. Disse aktivitetene, sentrert rundt Ciudad del Este, har generert titalls millioner dollar årlig, ifølge estimater fra amerikanske myndigheter. Samtidig har Hizbollah investert i legitime sektorer som bygg, import/eksport og eiendomsmegling, noe som gir en fasade for operasjonene deres, utdyper The Wilson Center.
Figurer som Assad Ahmad Barakat, utpekt som en nøkkelaktør i Hizbollahs finansnettverk, har spilt en sentral rolle. Barakat, som drev virksomheter i Latin-Amerika, ble sanksjonert av USA i 2004 for å kanalisere midler til Hizbollahs ledelse i Libanon. Hans nettverk, inkludert familie og forretningspartnere, viser hvordan gruppen har infiltrert lokale økonomier. Aktivitetene overlapper med generell organisert kriminalitet i regionen, og Hizbollah kan utnytte dette til egen fordel, da det ideologiske påvirkningsarbeidet kan være mer utydelig.
Norges rolle
Det er ikke lenge siden vi tok en nærmere kikk på Norges støtte til nettopp Hizbollah. I saken Hizbollah ble bygget opp av Iran – og Norge, skrev vi om hvor langvarig støtten har vært – og hvordan Norge begrunner støtten.
Norges engasjement i Libanon begynte på 1980-tallet, midt under borgerkrigen (1975–1990) og den israelske invasjonen i 1982, som ga opphav til Hizbollahs fremvekst som en reaksjon på okkupasjonen. Norske myndigheter og organisasjoner, inkludert Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen, har siden bidratt med det som omtales som humanitær hjelp til sivilbefolkningen i områder kontrollert av Hizbollah.
NRK Brennpunkt-dokumentaren fra 2009 avslørte at norske bistandsmidler, kanalisert gjennom UD, har støttet sosiale prosjekter som sykehusbygging, opplæring av sykepleiere og medisinsk utstyr i Hizbollah-kontrollerte områder – og sto klare til å lappe sammen sårede terrorister. Ambassadør Odd Wibe uttaler i dokumentaren at Norge søkte å dekke nisjeområder med kompetansebehov, og dermed styrket Hizbollahs sosiale infrastruktur. Norges støtte har styrket Hizbollahs sosiale kapital, som igjen finansierer dets militære virksomhet.
Norsk Folkehjelp, som har vært til stede i Libanon siden 1982, har fokusert på minerydding og nødhjelp, inkludert samarbeid med lokale partnere i Hizbollah-dominerte regioner. I en uttalelse fra 2024 understreket landdirektør Claudio Feo at organisasjonen støtter internt fordrevne i hele Libanon, inkludert palestinske flyktningeleirer, uavhengig av hvem som kontrollerer området. Dette arbeidet har blitt finansiert med norske midler, med årlige bidrag på opptil 500 millioner kroner til Libanon – eller Hizbollah om du vil, for Norge har valgt å anse terrorgruppen som et «demokratisk parti». Sistnevnte ble for øvrig understreket også i NRKs artikkel fra 2009, og det er nøyaktig samme argumentasjon statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bruker om terrorgruppen Hamas. De er valgt i et lovlig gjennomført valg, ergo er de et demokratisk parti.
Det er unektelig slik at Hizbollahs sosiale og militære fløyer er tett sammenvevde, akkurat som Hamas sosiale og militære fløyer er det på Gaza. Og det samme skjer i begge tilfeller: I spenningsfelt mellom humanitære prinsipper og sikkerhetspolitiske realiteter svikter norske politikere å adressere rollen disse gruppene har som terroraktører. De hopper elegant bukk over det og roper i stedet om «sivil lidelse», som om lidelse er noe som utelukkende rammer regionens Hamas- og Hizbollah-støttende muslimer. Hvilken lidelse det iranske regimets terrorproxyer påfører israelske sivile, er ikke bare underkommunisert, det er et ikketema.
Når norske skattebetalere i tiår etter tiår tvinges til å finansiere gjenoppbygging av terrorgruppers infrastruktur er det en politisk avgjørelse tatt uten folkets samtykke. I tillegg må man undre seg over paradegrenen «det er forskjell på islam og islamisme» – der islamisme er politisk islam, mens islam er noe rent religiøst. Når man fra toppen av næringskjeden i politikken er så opptatt av dette skillet, men faktisk velger å støtte nettopp islamismens framvekst, er det noe som skurrer.
Utfordringer og motstand
Lokale myndigheter i Argentina, Brasil og Paraguay har møtt betydelige utfordringer i å bekjempe Hizbollahs tilstedeværelse. Korrupsjon, svake lover mot terrorfinansiering og manglende koordinering har hindret effektive tiltak.
Etter 11. september 2001 ble det opprettet grupper som 3+1-gruppen (USA, Argentina, Brasil, Paraguay) for å styrke sikkerheten i Latin-Amerika, men resultatene har vært blandede.
3+1-gruppen og innsatsen til Global Counterterrorism Forum og Inter-American Committee against Terrorism er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å møte trusselen. Uten større etterretnings- og rettshåndhevelsesressurser dedikert til å motvirke Hizbollah, og uten større regionalt samarbeid og amerikansk oppmerksomhet, vil Latin-Amerika forbli et mykt mål for den typen internasjonal terrorisme regionen har lidd av tidligere, skriver The Wilson Center.
Argentina var det første landet i Latin-Amerika som offisielt utpekte Hizbollah som en terroristorganisasjon i 2019, etter press fra USA og Israel. Paraguay fulgte etter, mens Brasil har vært mer tilbakeholden, delvis på grunn av økonomiske interesser i regionen. Denne splittelsen reflekterer en bredere debatt om hvor reell trusselen er, der politisk venstreside argumenterer for at fokus på Hizbollah er en projeksjon av midtøstenkonflikter heller enn en lokal realitet.
Global spredning av ideologi
Hizbollahs evne til å spre sin ideologi globalt har vært forsterket av deres tilstedeværelse i Latin-Amerika. Gjennom diaspora-samfunn har de etablert nettverk i Nord-Amerika, Europa og Afrika, ofte i samarbeid med Iran-finansierte institusjoner som Al-Mustafa University, som trener predikanter for å spre Khomeini-inspirert teologi.
I Latin-Amerika har de utvidet seg til land som Venezuela, hvor de nyter støtte fra Nicolás Maduros regime, og Colombia, hvor de har vært involvert i narkotikahandel. Denne globale rekkevidden viser hvordan Hizbollah, på tross av sin sjia-bakgrunn, deler Det muslimske brorskapets strategi for å bygge en verdensomspennende islamistisk bevegelse.
Terrorgruppens evne til å tilpasse seg lokale kontekster og utnytte diasporaen har styrket deres globale fotavtrykk.
Norge klarer selvsagt ikke holde fingrene fra fatet her heller. Pakket inn i orwellsk retorikk kan hver og en – med Midtøstenpolitikken og Hizbollah-støtten i tankene – forstå hva regjeringen Støre mener når de skriver følgende om det de kaller Regjeringens Brasil-strategi; partnerskap for felles fremtid:
Brasil er en sentral global og regional aktør, inkludert i fora som FN, G20 og den mellomstatlige organisasjonen BRICS. Det er derfor viktig for Norge å styrke den gode relasjonen til landet, uavhengig av politiske skifter. Dette gir anledning til både å få innsikt i viktige perspektiver og å skape forståelse for norske posisjoner utenfor vårt umiddelbare nabolag. Brasil er ett av verdens største demokratier og bidrar til en velfungerende internasjonal orden basert på FN-pakten og folkeretten. Det er i norsk interesse at internasjonalt samarbeid, konfliktløsning og håndtering av nye utfordringer baseres på en slik orden. Dette gir større forutsigbarhet og trygghet, noe som igjen tjener både Norge og resten av verdenssamfunnet. For å lykkes med dette, må land oppleve at folkeretten og det multilaterale systemet er representativt og rettferdig, og leverer resultater på felles globale utfordringer.
(…) Norge vil styrke kontakten og samarbeidet med brasilianske myndigheter om fred og konfliktløsning. Gjennom mer regelmessig og strukturert politisk dialog om konflikter i regionen vil vi utforske konkrete muligheter for å etablere nye samarbeidsinitiativ, både regionalt og globalt. Vi skal dele erfaringer og styrke relevant kunnskapsutvikling om tilnærminger til fred og konfliktløsning.
Når man ser resultatene av hva regjeringen Støre mener med å «utforske konkrete muligheter» i utenrikspolitikken, vet man hva som kommer. Globalismen har en signatur det er umulig å overse. Islam.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde fra War & Geopolitics Insights video Hezbollah Ready to ATTACK BRAZIL