I vestlige demokratier, inkludert Norge, bruker venstreorienterte bevegelser «fascist» som en universell pekefinger mot hvem som helst som avviker fra deres ideologiske linje. Dette inkluderer alt fra moderate konservative som støtter strengere innvandringspolitikk til liberale som stiller spørsmål ved identitetspolitikk.
Et eksempel er den intense kritikken mot partier som Fremskrittspartiet i Norge, hvor selv moderate forslag om asylbegrensninger raskt blir stemplet som fascistiske, til tross for at partiet opererer innenfor demokratiske rammer og ikke har noen som helst historie med voldelig ideologi.
Dette retoriske våpenet har blitt så utvannet at det ofte fremstår som et billig sjikaneord snarere enn en presis beskrivelse av autoritær eller antidemokratisk adferd. Denne praksisen er ikke bare intellektuelt uærlig, men også historisk misvisende. Fascisme, som ideologi, er definert av en totalitær, nasjonalistisk stat med undertrykkelse av dissens, som i Mussolinis Italia eller Hitlers Tyskland. Å påføre dette begrepet på meningsmotstandere som argumenterer for Israels rett til å bekjempe terror, er en grov overdrivelse som svekker ordets betydning og historiske vekt.
Hamas er ultrafascistisk
Mens venstresiden i Vesten insisterer på å moralisere over sine motstandere, har de i tiltakende grad vist sympati for grupper som Hamas. Hamas, offisielt kjent som Harakat al-Muqawama al-Islamiyya (Islamistisk motstandsbevegelse), er ikke bare en militant gruppe, men også en ideologisk kraft som er tett knyttet til Iran. Denne forbindelsen gjør Hamas til en forlengelse av Irans regionale ambisjoner, støttet av økonomisk og militær backing fra Teheran, som igjen finansierer gruppens rakettangrep mot Israel og terroraksjoner.
Av og til bør også venstresiden stoppe opp og se på hva terroren mot Israel består i. Terroren 7. oktober så ikke ut som «motstandskamp», den var bestialsk, der tortur, halshugging, brenning av levende, voldtekter og drap av foreldre foran øynene på deres egne barn ble filmet og jublet over. Der nazistene under krigen prøvde å skjule sine ekstreme ugjerninger, var Hamas stolte av hva de gjennomførte. Har fascist-roperne tatt innover seg hva terror er? Jeg tviler på det sterkeste. Dokumentasjonen av hvilken ekstrem ideologi som fikk utløp, er omfattende.
Hamas’ charter er et dokument som bærer preg av ekstremt jødehat og fascistiske trekk. Artikkel 7 i charteret siterer Hadithen om at «den siste timen ikke vil komme før muslimene dreper jødene,» mens artikkel 22 hevder en global jødisk konspirasjon som kontrollerer vestlige regjeringer og medier.
Språket i det reviderte charteret fra 2017 er vasket for å klinge bedre i vestlige ører, men innholdet er akkurat det samme. De lover død og fordervelse. Dette språket, kombinert med gruppens mål om å utslette Israel og etablere en islamistisk stat, reflekterer en ideologi som går langt utover det vi i Norge assosierer med høyreekstremisme, som ofte er nasjonalistisk, men aldri, aldri genocidalt. Sammenlikningen er faktisk ikke mulig.
Hyklersk til det absurde
Det absurde ligger i at vestlige venstreorienterte aktivister og politikere, som ofte fordømmer nasjonalisme og «hvit overlegenhet» i sine egne samfunn, ser ut til å overse eller til og med støtte Hamas’ langt mer ekstreme ideologi.
Organisasjoner som Boycott, Divestment, Sanctions (BDS)-bevegelsen, som har bred støtte blant venstresidens aktivister, gir Hamas indirekte legitimitet ved å fremme en ensidig narrativ som ignorerer gruppens torturvold, målrettede drap på sivile og grunnleggende ideologi.
Aksept av Hamas’ eksistens som en motstandsbevegelse står i skarp kontrast til deres harde fordømmelse av den gjenværende lille minoriteten som støtter Israel her til lands. Selv Vestens håndfull høyreekstreme har aldri har vært i nærheten av Hamas’ nivå av organisert vold eller ideologisk ekstremisme.
Årsakene til denne blindsonen er flere. For det første spiller anti-imperialistisk retorikk en rolle, hvor Israel ofte fremstilles som en vestlig kolonimakt, noe som gjør støtte til Hamas til en slags moralsk protest mot USA og dets allierte. For det andre kan vestlig venstresides manglende forståelse av Midtøstens komplekse dynamikk føre til en romantisering av «frihetskjempere» uten å dypdykke i deres ideologi. Til slutt kan politisk korrekthet og frykt for å bli stemplet som islamofobe hindre en ærlig debatt om hva Hamas er og står for.
Denne dobbeltmoralen er ikke bare intellektuelt uholdbar, men også farlig. Ved å støtte eller unnlate å fordømme Hamas, bidrar vestlig venstreside til å legitimere en organisasjon hvis charter og handlinger – som massakren 7. oktober 2023, hvor over 1.200 israelere ble kidnappet, torturert og drept – viser en klar fascistisk og genocidal agenda. I Norge, hvor vi har vanskelig for å forestille oss en slik ekstremisme, blir dette gapet enda mer slående. Å kalle en konservativ politiker fascist mens man tier om Hamas’ jødehat er en absurditet som undergraver både historisk bevissthet og moralsk konsistens.
Vestens venstresides besettelse med å kaste «fascist» mot sine motstandere mens de lukker øynene for Hamas’ ekstremisme er et paradoks som ikke bare utfordrer, men knuser deres egen troverdighet.
Hovedillustrasjon: skjermbilde fb reels fra Oslo 30. mai