Greta Thunberg var en av aktivistene som forsøkte å ta seg til Gaza i en seilbåt, men ble avskjært av Israel. Det uttalte målet med aksjonen var å bryte Israels sjøblokade og gi nødhjelp til palestinere. Bak aksjonen sto organisasjonen Freedom Flotilla Coalition (FFC), der støttespillere til terrororganisasjonen Hamas ser ut til å spille en sentral rolle.
Mest sannsynlig er det at aktivistaksjonen var et PR-stunt for å demonisere Israel ytterligere. For selvsagt visste FFC at israelske myndigheter ikke ville la dem slippe gjennom. Dermed lød det da også fra aktivistene, ikke minst fra Thunberg, etter at de ble ført til Israel for så å skulle bli deportert til sine hjemland, at de var «illegalt kidnappet og angrepet i internasjonalt farvann», og dette var «enda en krigsforbrytelse på listen over krigsforbrytelser som Israel gjennomfører». Ukritisk gjengitt av medier.
Det er et så forbannet dårlig forsøk på å ta oppmerksomheten vekk fra terrororganisasjonen Hamas, og ikke minst deres groteske angrep i Israel 7. oktober 2023, som startet denne krigen, at man blir kvalm.
Svenske Thunberg sidestiller Israels håndtering av denne situasjonen med kidnappingene av israelere utført av Hamas, der fortsatt mange holdes, døde eller levende. Det er «horribelt» som den svenske politikeren Ebba Busch uttaler det – som også nekter å gi Thunberg mer oppmerksomhet.
Bare å le
At det er horribelt ser det ut til at flere begynner å føle på. Man kunne jo begynne med noen enkle spørsmål, som for eksempel hvorfor Israel skulle «kidnappe» aktivistene for raskt å sende dem tilbake til sine hjemland? Det må i så fall være den underligste «kidnappingen» i manns minne; å kidnappe noen man ikke kan bli raskt nok kvitt.
Men stor internasjonal oppmerksomhet klarte de å oppnå, som ikke er så underlig da det er med Israel som med Donald Trump, jo mer dritt de kan beskyldes for, jo bedre. Objektivitet og fakta bare ødelegger gode historier.
Også Helsingborg Dagblad har i en lederartikkel funnet grunn til å omtale Thunbergs deltakelse i aksjonen.
Aktivisten Greta Thunberg hadde knapt landet på Arlanda etter sitt vellykkede PR-stunt i Israel før journalistene overøste henne med spørsmål. Ett handlet om gruppen aktivister hun reiste med på fartøyet Madleen – lastet med forsyninger til Gaza:
«Noen av dine medpassasjerer har uttrykt støtte til både Hamas og Hizbollah. Hva synes du om å reise sammen med personer som støtter terrororganisasjoner?» spurte en reporter fra Sveriges Radio.
Thunberg svarte med å le.
Klart hun kan le. For Thunberg er vant med at da slipper hun lett unna. Mediene har løftet henne frem, først og fremst for hennes klimaengasjementet, men kanskje hun denne gangen har strukket strikken for langt. Eller er blitt strukket for langt.
«Jeg har ikke hørt om det eller hva denne personen har sagt», sa hun – og avviste reporterens oppfølgingsspørsmål med mer latter.
Helsingborg Dagblad ler ikke.
Selvfølgelig vet hun hvem de elleve medreisende er. Hun fikk spørsmål om dem allerede før hun gikk om bord.
Avisen viser til at den brasilianske aktivisten Thiago Avila var til stede i Hizbollah-lederen Hassan Nasrallahs begravelse i februar. I tillegg vet Thunberg at den franske EU-parlamentarikeren Rima Hassan, opprinnelig palestiner, har uttrykt støtte til Hamas.
De konkluderer: «Den eneste konklusjonen er at det ikke spiller noen rolle. At støtte til terrorisme bare kan fnises bort.»
Systemets nyttige idol
Det er ikke bare enkelt å forklare Greta Thunberg, men en Facebook-venn (deler gjengis her med vedkommendes tillatelse, uten å nevne navn) treffer godt blink. Thunberg er «systemets nyttige idol», sier vedkommende. Det er treffende, for det er et «system» bak henne, og nettopp hennes idol-status gjør henne verdifull for systemet.
Det finnes få figurer i vår tid som vekker like sterke reaksjoner som Greta Thunberg. Tilhengerne kaller henne modig, ærlig, uredd. Kritikerne kalles fornektere, kvinnehatere, høyreekstreme og det som verre er. Men midt i støyen finnes en langt viktigere sannhet:
Greta er ikke farlig fordi hun sier noe nytt. Hun er farlig fordi hun får slippe unna med alt.
Og som det sies: I begynnelsen sto det ingen folkelig bevegelse bak henne, men «noen av verdens rikeste stiftelser, PR-byråer, FN-apparat og globale kapitalinteresser. Det var ikke revolusjon, det var merkevarebygging. Og Greta ble frontfigur for det grønne opprøret som egentlig er det politiske grønne skiftet – betalt og politisk styrt.»
De sier hun er opprører. Men hun har talt på alle de rette konferansene, støttet av Davos-eliten, båret fram av Hollywood og hyllet av selskaper som selger grønne sertifikater med den ene hånden og oljeinvesteringer med den andre. Greta har aldri utfordret makten. Hun har blitt brukt av den.
Resultatet av den (politisk) grønne-Greta er at vi «fikk følelsesbasert politikk der tall og konsekvenser ikke betyr noe – bare du føler sterkt nok. Og ingen føler sterkere enn Greta.»
Nå har tydeligvis Thunberg «mistet» noe av interessen for klima, eller kanskje riktigere: Systemet trenger henne til andre oppgaver. Så nå står hun «på palestinsk side og roper om folkemord. ( … ) Hun har gått fra å være en fanatisk klimahelgen til å bli en fanatisk krigsaktivist.»
Vedkommende påpeker at Thunberg er blitt «en funksjon».
Hun er det moralske batteriet du kobler til den saken du ønsker oppmerksomhet rundt. Hun er en kropp som skriker, og en medieplattform som aldri sier deg imot.
Det finnes ingen rom for nyanser i dette universet. Ingen balanse. Ingen kompleksitet.
Slemme og kalkulerte
Da Greta Thunberg som 15-åring startet å sultestreike for klimaet, ble hun omfavnet av grønn-omstilling-makta. Men nå er hun blitt 22 år, og det kan være at flere vil avkreve henne ansvarlig for sine handlinger, slik det kan tyde på at noen svenske politikere og journalister er begynt å gjøre.
Hun er en «fanebærer» – og det er farlig, sier vedkommende på FB:
Greta snakker ikke lenger som et barn. Hun snakker som en ideolog. En fanebærer. Og det er farlig – ikke fordi hun er slem eller kalkulert, men fordi de som bruker henne, er det. De globale aktørene som rir idealisme som en hest, mens de i realiteten bygger strukturer for makt, overvåkning og sosial kontroll.
( … )
Greta er ikke profeten. Hun er produktet. Som kanskje ikke vet at hun er det. Som bare føler, skriker, utskammer.
Så kanskje vi denne gangen får oppleve at Thunberg får flere spørsmål som det avkreves svar på. Ikke for å utskamme Thunberg, men for å avdekke hvilke bevegelser som manøvrer henne. For mye tyder på at i «hennes verden er det ikke rom for tvil, nyanser eller uenighet – det er forræderi», der hun sannsynligvis bedrar seg selv like mye som hun bedrar verden.
Men noen tjener altså på det.
Hovedillustrasjon laget i Grok