Statsminister Mette Frederiksen (S) varsler – på grunnlovsdagen 5. juni, som ellers av uforståelige grunner danskene ikke markerer slik vi gjør med 17. mai – nye inngrep mot religiøse ritualer som finner plass i utdanningssektoren.
Demokratiet har forrang
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun til Ritzau.
Hun kunne med fordel ha byttet ut Gud med Allah, da det først og fremst er muslimer, og da typisk fundamentalistiske muslimer, som krever sin «rett» med henvisning til den såkalte religionsfriheten – som i seg selv burde døpes om til religiøs frihet, da for å markere retten til både valg og fravalg av religion.
Konkret vil statsministeren utvide det eksisterende tildekkingsforbudet i det offentlige rom (fra 2018) til å gjelde utdanningsinstitusjoner, slik at det eksempelvis blir forbudt å bruke islamsk nikab i undervisningsrommet.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være fullstendig tildekket, sier Frederiksen.
Sosial kontroll og undertrykkelse
Så vil hun ha bønnerom (eller det som mange pakker inn i det søte begrepet «stillerom») fjernet. Statsministeren mener det er kritikkverdig at det i de siste år er blitt etablert bønnerom ved flere skoler.
I en utdanningssituasjon skal man kunne være fri for religiøst press, fastslår hun, og det lar seg ikke gjøre hvis det for eksempel er et muslimsk bønnerom som kan aktivt benyttes for sosial kontroll og undertrykkelse.
Men det skal ikke komme et definitivt nasjonalt forbud om bønnerom fra denne regjeringen. Det vil være statsrådene for skole og utdanning, Mattias Tesfaye (S) og Christina Egelund (M), som går i dialog med skoler og universiteter for å finne en løsning sammen mot bønnerom. Og her kommer antakelig stillerom inn igjen.
Frederiksen påpeker at det ikke skal være noen diskusjon om hvorvidt man vil ha det eller ei. «Vi tar aktivt stilling til at vi ikke ønsker bønnerom», men hvem vi er i denne sammenheng er ikke godt å si. For er regjeringspartner, de liberale Moderaterna, enige?
Ingen plass til ekstremisme
Mette Frederiksen har heller ikke noe inntrykk av hvor omfattende fenomenet er, og det bryr hun seg heller ikke om.
– For meg er det ikke kun omfanget, som er det avgjørende. Jeg er statsminister i Danmark. Jeg er også kvinne. Og jeg kan ikke fordra kvinneundertrykkelse, fastslår hun.
Hun tror heller ikke at bønnerom har noen positiv effekt. På spørsmål om bønnerom kan ha noen positiv effekt «for å sikre sosial mobilitet for unge som kommer fra strengt religiøse hjem», altså at de unge faktisk får lov å utdanne seg fordi de også kan be på skolen, er Frederiksen like klar:
– Jeg kjøper det ikke. Det er jeg nødt til å si. Vi kan som samfunn ikke innrette oss under fanatismen. Det kan vi simpelthen ikke. Vi må insistere på at det er demokratiet, som definerer samfunnslivet. Det skal ikke være plass til ekstremisme på en skole.
Frederiksen avviser ikke at elever og studenter kan ha sin religion, men den har ingen selvstendig plass i skolen. For på skolen er det utdannelsen som er det sentrale.
Det er synd at ikke Fredriksen også angriper hijaben, i alle fall for jentebarn i grunnskolen. Men det kommer kanskje, for det er ikke noe edelt å tillate «litt tildekking» av jenter og kvinner.
Men det er utvilsomt slik at den danske statsministeren, og flere politikere i Danmark, begynner å bli kraftig lei av islam.