Hva er det så MENAPT-land eller høyrisikoland, som stort sett favner det samme, har til felles? Jo, vi har erfart hvordan disse gruppene har store problemer med å integrere seg i Vesten. Vi har lite eller ingen verdifelleskap, der de kulturelle og religiøse forskjellene heller fører til konflikter.
– Målet vårt er null netto innvandring fra høyrisikoland, sier FrPs innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg til Aftenposten, her via Nettavisen.
Med høyrisikoland viser FrP til innvandrere som ofte har store integreringsutfordringer, som knytter seg spesielt til overrepresentasjon for kriminalitet, lav sysselsetting, høyt velferdsforbruk og sosial segregering. Dette gjelder særlig fra land i Midtøsten, Afrika og deler av Asia.
– Norge har over tid tatt imot altfor mange innvandrere fra slike land. Det er ikke bærekraftig og påfører skattebetalerne enorme kostnader. Erfaringene fra Sverige skremmer, sier han.
Videre ønsker FrP å innføre et nasjonalt integreringsbarometer, der nøkkeltall om integrering er tilgjengelig for alle, nedbrutt på kommunenivå. Det skal inkludere data om sysselsetting, kriminalitet, utdanning, offentlig stønad og samfunnsdeltakelse.
Nøkkeltall
Tall både fra SSB, IMDi, UDI og Nav bekrefter integreringsutfordringene for innvandrere fra Afrika og deler av Asia.
Innvandrere fra Afrika og Asia har en høyere andel med lavt utdanningsnivå sammenlignet med andre grupper. Fra Afrika har 45 prosent ingen fullført utdanning eller kun grunnskole. For Asia er andelen 37 prosent. Til sammenligning er andelen fra Europa på 17 prosent.
Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika er på 47 prosent, mens for Asia ligger den på 56 prosent. Til sammenligning er sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa på 73 prosent.
Ledighetsraten for afrikanske land var på 13,7 prosent i 4. kvartal 2020, mens innvandrere fra Asia hadde en rate på 10,3 prosent. I samme periode hadde den øvrige befolkningen en ledighetsrate på 2,7 prosent.
Afrikanske og asiatiske land er overrepresentert på bruk av Nav-tjenester, som blant annet henger sammen med lavere utdanningsnivå og høyere arbeidsledighet. Nav forventer også at innvandrere generelt vil utgjøre en økende andel av Navs brukere frem mot 2030.
Kriminalitetsstatistikk avdekker overrepresentasjon i straffesaker. Nettavisen viser til tall fra 2008, der innvandrere fra Afrika hadde en strafferate på 37,1 per 1.000 innbyggere, mens innvandrere fra Asia (inkludert Tyrkia) hadde en rate på 25,1. Til sammenligning var strafferaten for den øvrige befolkningen 15,7 per 1.000 innbyggere. Men det finnes langt nyere tall, spesialbestilt av nettopp FrP hos SSB, der det også er brutt ned på enkeltland.
Selv om disse tallene ligger på bordet og problemene bare vokser, er det liten eller ingen vilje til å ta et krafttak. De fleste politikerne synes fortsatt å ha en tro på at det skal gå seg til, der den ikke-bærekraftige innvandringen bare fortsetter og således pøses det på med mer av skattebetalernes penger.
Positiv-liste
I Danmark, som har en langt friere innvandringsdebatt enn Norge, har det over år vært diskutert hvordan en skal regulere utenlandsk arbeidskraft. Hvem, hvor mange og hvordan? er spørsmålene som er blitt søkt besvart.
Ifølge Berlingske foregår det i disse uker forhandlinger internt i regjeringen om et forslag som vil inneholde «en absolutt nyskapning» som har potensial til å løse ett av de store dilemmaene om mer utenlandsk arbeidskraft til Danmark.
Statsrådsgruppen som jobber med saken ser nå på et utspill der det er foreslått å reduserer den såkalte beløpsgrensen betydelig for bedrifter som ønsker å rekruttere utlendinger fra land utenfor EU.
Betingelsen er at bedriftene er sertifisert med tariffavtale og ordentlige lønns- og arbeidsvilkår. Dette betyr at offentlige og private selskaper i fremtiden vil kunne rekruttere faglærte arbeidere fra land utenfor EU.
Det vil imidlertid bli satt et tak på hvor mange tillatelser ordningen skal omfatte, og ordningen vil bli evaluert etter to år og vil kun gjelde i perioder med lav arbeidsledighet. I tillegg vil det bli iverksatt tiltak parallelt for å motvirke sosial dumping.
Det overraskende nye trekket i regjeringens forslag, som forventes å bli lagt frem denne måneden, løser et viktig dilemma, erfarer Berlingske. For regjeringen jobber med en «positiv-liste», der verden utenfor EU er delt inn i ulike kategorier når det gjelder import av arbeidskraft.
I dag kan danske bedrifter fritt rekruttere fra EU-land, mens det er spesifikke krav for rekruttering fra land utenfor EU.
Med en ny positiv-liste vil regjeringen, basert på objektive kriterier, dele inn «tredjeland» utenfor EU i land som det vil være enklere eller vanskeligere å rekruttere fra. Listen og kriteriene skal være juridisk godkjent av Justisdepartementet.
Dette gjøres først og fremst for å unngå en større innvandring fra Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan og Tyrkia, de såkalte MENAPT-landene. Det er heller ikke forventet at Russland og Kina blir inkludert på positiv-listen.
Unngå tidligere feil
Danmark er bevisst på ikke å gjenta feilene som ble gjort med den store innvandringen på 1960- og 1970-tallet. Den gang antok man at «gjestearbeiderne» ville reise hjem når det ikke lenger var noe arbeid å få. Dette skjedde ikke, og det førte senere til store integreringsproblemer.
Men den danske regjeringen må øke arbeidsstyrken med ytterligere 10.000 personer for å nå målet som er satt i regjeringsgrunnlaget. En oppmykning av reglene for utenlandsk arbeidskraft kan bidra til å fylle dette gapet. Når forslaget er presentert skal planen være at det inkluderes i en trepartsavtale med arbeidslivets parter.
Fra starten av har det vært intern uenighet i regjeringen. Mens utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (Moderaterna) har ønsket enda mer oppmykning har sosialdemokratene trukket i motsatt retning. Det handler både om Socialdemokratiets innvandringspolitiske reservasjoner overfor arbeidskraft fra muslimske land – sosialdemokratene i Danmark har innsett problemene med islam – og på grunn av motstand fra fagbevegelsen.
Nye tall fra Innvandrings- og Integreringsdepartementet viser at det i 2024 kom dobbelt så mange personer til Danmark fra MENAPT-landene sammenlignet med 2019. Tallene viser særlig økt innvandring av arbeidskraft og studenter fra Iran. Men i forhold til Norge er denne innvandringen fortsatt lav i Danmark, men vi vet jo hvilken vei det går.
Egentlig kunne Vesten gjort dette langt enklere for seg selv, da ved å sette strenge betingelser til nettopp arbeidskraft. Er man ikke i stand til å være selvforsørgende så skal man reise hjem igjen, helt uavhengig av hvilke relasjoner man har til «gjestelandet». Som HRS har vært inne på før, så burde det være en ordning der man får med seg opptjent alderspensjon. For ideen med arbeidskraft og gjestearbeider var fin den, men så begynte man å tukle med rettigheter som strakk seg lengre enn langt.
Så er spørsmålet om den danske oppmykningen ikke vil få de samme konsekvenser som 60- og 70-tallets innvandring endte med. Det tillater jeg meg vel å betvile. Det lureste for å unngå en ikke-bærekraftig innvandring er nok å forhindre den.