Hillel Fuld er en amerikansk-israelsk forretningsrådgiver, blogger og videoblogger med fokus på den israelske teknologi- og startup-industrien. Han har skrevet for blant annet TechCrunch, Entrepreneur og Forbes, og samarbeidet med store selskaper som Google, Oracle og Microsoft. Han har blitt kalt «mannen som transformerer Startup Nation til Scale-up Nation» av Forbes.
Etter Hamas’ terrorangrep den 7. oktober 2023, lukket Fuld konsulentvirksomheten for å fokusere på forsvar av Israel på digitale plattformer. Det gjør han med god grunn. Fuld mistet selv sin egen bror i et terrorangrep i 2018, omtalt i dette portrettet:
Dessverre er Fuld kjent med mørket. I 2018 drepte en palestinsk terrorist broren Ari ved å knivstikke ham i ryggen. Aris død skapte internasjonale overskrifter, og han ble erklært som en helt for å ha skutt terroristen etter at han ble knivstukket, og hindret terroristen i å skade noen andre.
Fuld har vært vokal om brorens død, skrevet om det i media og delt sine psykiske helseproblemer gjennom hele sorgprosessen.
– Jeg jobber med det fortsatt, sa han. – Jeg er selvfølgelig i terapi, og jeg har kjempet mot depresjon og traumer. Mange snakker om terrorofre, men ikke mange snakker om hva det gjør med en familie. Det er ikke lett å «komme seg videre.»
Fulds historie bør gi klangbunn når det gjelder å forstå omfanget av det traumet israelerne ble påført under og etter terrorangrepet i oktober for halvannet år siden. Mer enn 1.200 ble drept. Like mange familier skal leve med vissheten om hva ofrene ble utsatt for resten av sine liv.
Nå analyserer Fuld valget i Canada, og anbefalingen hans er klokkeklar: Jøder er tryggere i Israel.
Kom hjem
Vi skrev tidligere tirsdag om hvordan de liberale i Canada vant ved å spille på frykt for Trump.
Å skape frykt – for deretter å fremstille seg selv som redningen – synes å være den nye styringsformen i Vesten. I lang tid har det sett ut som de konservative enkelt skulle vinne det canadiske valget, men så kom Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Her lanserte han ikke bare toll på alle produkter fra Canada, men han mente også at Canada burde innlemmes som en delstat i USA. Det brukte det liberale partiet for hva det var verdt, for USA sviktet Canada, lød det.
Hillel Fuld skriver som om han snakker til dem som tviler på hva som er klokt å gjøre. Han skriver sånn fordi han har hørt alle påstandene og spørsmålene og vantroen før. Han peker på hva nyvalgte Carney har:
Kjære kanadiske jøder,
Det er øyeblikk i historien, hendelser som roper «Kom hjem til Israel!»
Når noen som Carney blir valgt, har Canadas folk talt og gjort det svært klart at de ikke er venner av Israel eller jødene. Dere tror kanskje jeg er dramatisk, en alarmist. Det er greit. Tenk hva du vil. Jeg snakker ikke med fordømmelse, men av kjærlighet. Kom hjem.
Som dere vet, har Carney uttrykt sine meninger om Israel. En slutt på «blokaden»? Hvilken blokade?
«FNs verdens matprogram kunngjorde nettopp at matlagrene i Gaza er tomme på grunn av den israelske regjeringens blokade – mat kan ikke brukes som et politisk verktøy.»
Fyren fortsetter å fremme en tostatsløsning. Han støtter våpenembargoen mot Israel.
Den politikken Carney forfekter er den samme som forfektes av våre hjemlige politikere. Det er påstått inkludering og dialog, i kombinasjon med ettergivelse for innvandret kravmentalitet. Moskeer popper opp, de støttes opp og fram, og de både tidligere ankomne og nyankomne medfører akkurat samme problematikk som her hjemme. De ønsker ikke å bli integrert i demokratiet, de fører til at voldskriminaliteten går i været, og de framsetter stadig nye krav om særbehandling.
Når Fuld beskriver det, tar han også med den alminnelige responsen.
Canada har, som dere vet, blitt oversvømt av islamister. Jeg var i Montreal i fjor og var i fullstendig sjokk! Du kunne ikke gå fem meter uten å se dem. Denne politikken med å ta inn islamister vil nå fortsette. Så, til mine kanadiske venner, vær så snill, kom hjem. Vi trenger dere, og nå trenger dere oss.
«Å, som om Israel er noe tryggere!»
Ja, det er det. Kom hit og fortell meg at du ikke føler deg trygg! Dessuten, i Israel vet du nøyaktig hvem fiendene dine er. Og her er det en hær som beskytter deg. Noen ganger svikter hæren, som den gjorde 7. oktober, men det er fortsatt en hær. Ingen beskytter dere der borte, skriver Fuld.
Det var samme begrunnelse jødiske Ayelet brukte da hun og familien bestemte seg for å forlate Norge i fjor da det ble kunngjort at den norske regjeringen at de anerkjente Palestina som stat. Jeg holder kontakt med Ayelet. Hun angrer ikke på at hun dro.
Historiske paralleller
Fuld peker på historiske paralleller til det som er i ferd med å utspille seg. Igjen gjengir han stemmene fra dem som ikke tar inn over seg at situasjonen for jøder er farligere enn den har vært siden mellomkrigstiden.
«Vi stikker ikke av. Dette er hjemmet vårt!»
Vel, ok. Det var det israelittene sa i Egypt, og derfor ble 80 prosent værende. Og det var det jødene sa i Tyskland og alle andre steder sa rett før de ble slaktet. Så du vil være modig? Ha rett? Bare fortsett. Du kan enten ha rett eller være trygg. Valget er ditt.
Det samme valget står norske jøder overfor. Som Ayelet påpekte i intervjuet det er lenket til over: «Det er ikke den norske antisemittismen som er hovedproblemet, den ligger i den arabiske antisemittismen som har blitt fraktet fra Midtøsten. Antisemittismen mine besteforeldre rømte fra i Irak. I dag ble det enda klart for meg hvilken side Norge er på. Jeg og familien min flytter til Israel. Mitt hjerte er der, men det er vondt å innse at vi ikke lenger føler oss velkommen i Norge.»
Fuld fortsetter:
«Hvis alle jøder flytter til Israel, hva vil skje med Canada?»
Det som vil skje, er at landet vil fortsette å kjøre seg selv i grøfta. Etter dette valgresultatet tror jeg ikke det finnes noe annet mulig scenario. Å bli der vil ikke stoppe det.
Også her har Fuld rett. Det fungerer ikke å gjøre mer av det som ikke virker, selv om det er strategien både vår hjemlige regjering og påtroppende Carney tar til orde for.
«Men blir vi ikke da et lett mål? Hvis alle jødene er på ett sted?»
Igjen, IDF. Det er jobben deres. Å beskytte deg og meg. Hør, jeg får meldinger fra venner som har fått mezuzahene sine revet av dørene. Dette er ikke en spøk lenger. Dette er ikke bare noen gale folk som protesterer i gatene mens politiet ikke gjør noe.
Institusjonalisert
Nei, det er ingen spøk. Vi har påpekt det i utallige saker, blant annet da det var årsmarkering for terrorangrepet, og vi skrev saken Et glimt av hvordan Holocaust kunne skje, der vi påpekte at markeringen ble et ubehagelig innblikk i akademisk ordlegging, omskriving av reelle hendelser og en falsk balanse mellom jødehat og muslimhat.
Vi er i en samfunnssituasjon der ledende politikere nøler med å gi jødene uforbeholden støtte på en minnemarkering for terror. Når de også nøler med å kritisere totalitære regimer og deres innvandrede meningsfeller, har de gjort seg utilgjengelige for den tidligere etterstrebede demokratiske samtalen og meningsbrytingen. De kommuniserer på en måte som forvrenger virkeligheten.
Fuld påpeker hvordan det institusjonaliseres.
Dette har eskalert, og antisemittisme er mye nærmere å bli institusjonalisert. Dette valget er nesten som Nürnberg-lovene. Det er ikke helt der ennå, men det er ganske nært. Og til mine amerikanske venner, ikke bekymre dere, jeg har ikke glemt dere. Dere er rett bak Canada. Hva skjedde i Crown Heights i kveld? Dette eskalerer raskt, skriver Fuld.
Hør, hvis du fortsatt tror du ikke er tryggere her, har du tydeligvis ikke vært her på lenge. Jeg utfordrer deg til å finne en person som har vært her det siste året og som vil si at de følte seg utrygge her. Alle jeg har snakket med, og jeg snakker om hundrevis av mennesker, som har vært på besøk her, har sagt det samme: «Jeg føler meg uendelig tryggere her enn i Montreal/Toronto/NY/LA/London osv.»
Dette valgresultatet er tragisk. Virkelig tragisk. Tragisk og skremmende. Med mindre… Med mindre det er utløseren kanadiske jøder trenger for å komme hjem.
Kom hjem. Shawarma med meg!! avslutter Fuld.
Jeg vet hva jeg hadde valgt dersom jeg var jøde i Canada eller jøde i Norge. Nå ville jeg reist.