Store europeiske land som Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Danmark og Finland har ikke anerkjent Palestina som egen stat, mens Polen, Bulgaria, Romania, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Sverige, Kypros, Irland og Spania har gjort det – og Norge.
På det internasjonale møtet 15. januar, hvor Norge var vertskap med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i spissen, er det kun åpningssesjonen av møtet som er offentlig tilgjengelig. Her talte, utenom Eide, det som omtales som Palestinas statsminister Muhammed Mustafa og UNRWAs generaldirektør Philippe Lazzarini. At noen av disse tre skulle uttale seg kritisk til opprettelse av Palestina som en egen stat, kunne vi vel ikke forvente.
Hvorvidt noen av de andre som deltok kom med noen kritiske innvendinger, vet vi ingenting om. Landene og organisasjonen som deltok var følgende (oversendt fra UD etter forespørsel fra oss):
Ensidig fremstilling
Utenriksminister Eide har ved flere anledninger uttrykt med stolthet at det var mange som hadde takket ja til dette møtet. Hvem som eventuelt takket nei, sies det ingenting om.
Det heter at møtet fulgte opp et initiativ som Norge, EU og Saudi-Arabia lanserte under FNs høynivåuke i New York i september i fjor.
Regjeringens posisjonering i Midtøsten-konflikten etter terrormassakren 7. oktober i Israel har resultert i en diplomatisk isfront mellom Israel og Norge, slik som Morten Wold (FrP) påpekte i et skriftlig spørsmål til utenriksministeren i desember. Blant annet er utenriksminister Eide nektet innreise til Israel og den israelske ambassadøren til Norge er kalt hjem.
Hvis man skal gjøre seg til direkte uvenn med en av partene i denne konflikten, så spørs det om det er riktig å demonisere demokratiske Israel, slik som vi har påpekt i en rekke saker.
Men Eide står på sitt, og messer om at Norge i mange år har engasjert seg for å legge til rette for en fredelig løsning på konflikten i Midtøsten, og hevder at Norge (han burde si regjeringen) «i likhet med et overveldende flertall av verdens land, at tostatsløsningen er den eneste løsningen som kan gi både palestinerne og israelerne mulighet til å leve sine liv i sikkerhet».
Det er riktig at det er mange av FNs medlemsland som har anerkjent Palestina som egen stat, men det er slett ikke alle av disse landene vil bør assosiere oss med. Og det spørs om Norge ville akseptert at «et flertall av andre stater» skulle bestemme at vi skulle være nabo med en terrorstat. Man kan teoretisk peke på «forhandlingsbordet», men det er en skam at regjeringen (sammen med MSM) ikke klarer å få frem hvordan Hamas og dets like opererer.
Tilbake til møtet i Oslo for noen dager siden, var formålet å identifisere hvilke konkrete skritt landene og organisasjonene – som støtter tostatsløsningen – kan ta for å sørge for at den blir en realitet, het det fra regjeringen. Man fremstiller det altså som om alle deltakerne allerede er for en tostatsløsning, hvilket ikke er riktig.
Rettferdig?
I regjeringens eget referat fra møtet, under overskriften «Sterk internasjonal støtte til Palestina og tostatsløsningen i Oslo rådhus», innledes det som følgende:
– Ord er ikke nok. Verdenssamfunnet må gjøre mer for at tostatsløsningen faktisk blir en realitet. I dag har jeg oppfordret alle til å tenke nytt om hva hver og en av oss helt konkret kan gjøre for å bidra til å bygge den palestinske staten. Møtet viser at et stort flertall av landene i verden støtter en tostatsløsning. En rettferdig løsning som oppfyller palestinernes rett til selvbestemmelse er en forutsetning for varig fred, ikke bare noe som kan komme senere, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
At slett ikke alle er like sikre som Eide om at en tostatsløsning vil sikre «varig fred» vil ikke regjeringen ha noe fokus på, så det kan være at dette møtet har mer som formål å sikre mer penger til de palestinske områdene – men der man ikke spør hva de samme pengene i praksis kan bli benyttet til.
Et hovedfokus for møtet i Oslo var å styrke de palestinske institusjonene som har blitt bygget opp gjennom de siste tiårene. Disse trues nå fra mange kanter: En massiv økonomisk krise, lovene vedtatt i Israels nasjonalforsamling som gjør det praktisk umulig for FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) å levere grunnleggende tilbud som skole og helsetjenester til palestinske flyktninger, og rekordhøy ulovlig israelsk bosettingsaktivitet og vold.
Israel fremstilles fortsatt som djevelen selv, mens man løfter opp UNRWA. Som vi har påpekt før ble det etter Hamas sitt terrorangrep i Israel bevist at flere av UNRWAs ansatte deltok i massakrene. Det fikk en rekke vestlige land til å innstille all støtte til organisasjonen. Hva gjorde Norge? Ja, økte den. Vi har for øvrig også foreslått at UNRWA burde legges ned.
Men på møtet delte den norske regjeringen ut taletid til nettopp UNRWA.
På pressemøte etterpå, der også Muhammed Mustafa deltok, lovet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Norge vil fortsette å støtte Palestina – både politisk og økonomisk. Han la til at regjeringen nå skal overføre palestinske midler til myndighetene, penger som stammer fra palestinske skatteinntekter krevd inn av Israel, som gjennom en avtale er blitt oppbevart på en konto i Norge det siste året.
Videre oppfordret Støre Israel til å fortsette å la UNRWA operere i palestinske områder, og han oppfordret andre land om å fortsette å støtte organisasjonen.
Og hvis nå den bebudede våpenhvilen vil finne sted, og gisler og fanger skal utveksles, hvor mange av gislene vil være i live? Det kan jo gi et hint om hvor fungerende den ønskede tostatsløsningen skal bli.
Ensidigheten fra denne regjeringen er til å gremmes over. Det lukter innsalg av seg selv til prestisjetunge internasjonale poster, hvor man villig vekk slenger om seg med skattebetalernes penger – uten å (ville) vite hva de faktisk brukes til.