Høyreleder Erna Solberg vil antakelig ha sine ord i behold etter stortingsvalget til høsten, for så langt tyder det meste på regjeringsskifte, men en strammere innvandringspolitikk er det FrP som vil stå for. Det passer antakelig Solberg utmerket, så slipper hun å få «skitnet til lankene sine».
Da Høyre skjønte ved stortingsvalget i 2021 at de ble stemt ut av regjeringskontorene, var Solberg rask med å kaste HRS ut av statsbudsjettet. For Ap brukte nettopp statsstøtten til HRS som en av sine valgkampsaker; støtten til det grusomme HRS skulle bort. Den «gleden» ville ikke Høyre at Ap skulle få, derfor gjorde Solberg det selv.
Men hva var det vi hadde gjort? Jo, i 20 år hadde vi sagt sannheten og lagt fakta på bordet om den ikke-bærekraftige innvandringen og konsekvensene for samfunnet av et voksende (og statsstøttet) islam.
Som de fleste nok har fått med seg har FrP bygget sin innvandringspolitikk på vårt arbeid, og det har de hatt suksess med. Høyre på sin side har ikke troverdighet på innvandringsfeltet, så det kan være at de angrer på at de fratok oss statsstøtten – for så å begynne å kopiere vår argumentasjon og forslag til tiltak.
– Kan ikke fortsette
Likevel sier Erna Solberg til VG:
– Norge har de siste 20 årene hatt en relativt høy innvandring som ikke kan fortsette. De neste 20 årene kan ikke bli en kopi av de siste 20 årene.
Når kom Solberg til den erkjennelsen? Vi skjønner den kom etter at meningsmålingene viser at FrP har en særdeles god posisjon. Så god at vi kan, selv om jeg tviler på det, ha en statsminister fra høsten som heter Sylvi Listhaug, som for øvrig SVs Kirsti Bergstø på Politisk kvarter i dag kalte for «tvillingsøstera til Trump». Da var «diplomaten Støre» å foretrekke. De fornekter seg ikke på den politiske venstresiden, der de giftig sprer om seg med egen moral.
Også Solberg kommer med en advarsel:
– Vi advarer mot at Norge blir et annerledesland, fordi vi har høyere ytelser og mer liberal innvandringspolitikk enn våre naboland.
Jaha, og hvem er det som har videreført denne liberale innvandringspolitikken – og de høye ytelsene? Høyre hadde åtte år på seg for å føre en mer realistisk innvandringspolitikk, men nektet å ta realitetene innover seg. Så sent som i september kom Solberg med nok en oppvisning i at innvandring er og forbli en av hennes svakeste sider.
Men nå skal vi «være forberedt på at flyktningstrømmen over Middelhavet kan øke kraftig i årene som kommer, i tillegg til ukrainere». Det har også gått inn at befolkningsutviklingen i Afrika ikke er slik som i Europa. For to år siden var det 1,4 milliarder afrikanere, der veksten går raskt.
– I løpet av vårt århundre kommer det til å bli 2,5 milliarder mennesker som bor i Afrika, sier Solberg.
Intet nytt under solen
På Høyres landsmøte til våren skal det blant annet tas stilling til følgende punkter (sannsynligvis arbeidet frem av partiets justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth og Unge Høyres leder Ola Svenneby):
- Utrede et system med asylsentre i 3. land hvor Norge betaler for omplassering av asylsøkere til trygge tredjeland.
- Strengere vilkår for familiegjenforening, ved å skjerpe forsørgerkravet og forsterket krav om norskopplæring.
- Ikke bosette flyktninger i områder med levekårsutfordringer eller en innvandrerandel over 25 prosent.
- Krav om å delta i norskopplæring eller kvalifiseringsprogram om man har redusert pris i SFO/barnehage og ikke er i jobb.
- Knytte aktivitetsplikt og krav om norskopplæring til flere ikke-universelle ytelser, som for eksempel bostøtte), og innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, i første omgang til dem under 40 år.
- Strengere vilkår for å få permanent oppholdstillatelse (selvforsørgelse gjennom arbeidsdeltagelse i 4 år, ikke gjeldskrav mot seg, ikke tvil om identitet).
- Holde antallet kvoteflyktninger lavt i årene fremover og se antallet kvoteflyktninger i sammenheng med asylankomstene.
- Returnere asylsøkere som har vært i andre trygge land før de kom til Norge, dersom det er mulig.
- Som hovedregel kun gi midlertidig opphold og forvente tilbakeføring til områder personer har flyktet fra, når dette blir trygt.
- Styrke returarbeidet, herunder arbeide aktivt for å inngå flere returavtaler for å sikre effektiv retur av personer uten oppholdstillatelse.
- Gjennomgå regelverk og praksis knyttet til tilbakekall av oppholdstillatelser med mål om at flere straffbare handlinger skal føre til utvisning.
Hvorfor man skal utrede asylsentre i 3.land, vites ikke. Dette har jo allerede en rekke andre land gjort, og nå er til og med EU-kommisjonen kommet til at dette kan være effektiv politikk. Da er det vel stuerent nok for Høyre? Strengere krav til familiegjenforening er bra, særlig hvis det faktisk følges opp, og en må heller ikke glemme familieetablering.
Når det kommer til ikke å bosette i områder med levekårsutfordringer eller en innvandrerandel over 25 prosent, er det upresist. For en innvandrer er ikke en innvandrer. Det er ikke-vestlige innvandrere fra det utvidede Midtøsten som først og fremst utgjør et integreringsproblem, og da er 25 prosent et svært høyt tall. Og hva gjør man med de områder der dette allerede er oversteget?
Krav om å delta norskopplæring eller kvalifiseringsprogram om man har redusert pris i SFO/barnehage og ikke er i jobb høres flott ut, men her står en rekke andre ytelser i veien. For eksempel kan det utvikle seg en praksis der kvinner forblir «evig gravid» – til de plutselig ender opp på uførepensjon. Og hvorfor de over 40 år skal slippe unna en aktivitetsplikt, er uforståelig.
Som vi ser er Høyre på rett vei, men alle disse forslagene er gammelt nytt. For vi skjønner jo at Høyre ikke vil ta tak i det feilslåtte asylinstituttet, for det burde legges ned i sin helhet. Hvis ikke vestlige land begynner å sette foten ned for dette, så vil økonomiske lykkejegere bare fortsette å strømme til – med de problemene det medfører. Dessuten er dette «midlertidig opphold» en vits, så lenge man kan anke seg til opphold ved å få barn eller la tiden jobbe for seg. Det kreves med andre ord en filleristing av systemet.
Liten troverdighet
Erna Solberg mener at «grensen er nær med å bli nådd» for innvandringen.
– Det norske samfunnet og kommunenes kapasitet til å integrere innvandrere er begrenset, og vi ser dessverre at integreringen har sviktet på flere områder. Jeg er bekymret for hva det gjør med tilliten i samfunnet vårt, sier Høyre-lederen til VG.
Bekymringen for hva den ikke-bærekraftige innvandringen gjør med tilliten i samfunnet vårt burde Solberg ha skjønt for lenge siden, hvis det ikke var for at hun har levd i en parallell virkelighet – og ikke har ønsket å lytte til dem som prøvde å formidle. Tvert om har hun blant avvist synspunkter som ikke stemte med hennes egne. Men når VG spør om det viktigste motivet for disse innstrammingene er for å demme opp for Frp, kommer avvisningen igjen:
– Nei. Over lang tid har vår politikk på dette feltet vært mye likere enn det folk får med seg. Dette er et område der Høyre og Frp langt på vei står sammen, men retorikken har vært litt heftigere fra dem.
Latterlig og usant. Faktisk har Ap og FrP stått nærmere i innvandringspolitikken, da Ap har vært raskere å kopiere FrP (men selvsagt «ut fra andre motiver», som har vært unnskyldningen fra Ap).
Det har også gått opp for Solberg at innvandrergrupper er overrepresentert i arbeidsledighetsstatistikken og kriminalitetsstatistikken, som vil har «bedre integrering».
– Jeg tror mye dreier seg om hvorvidt foreldrene er inkludert i vårt samfunn; om barna får rollemodeller som ikke er en aktiv del av vårt samfunn; hvor far er lite til stede, mor ikke prater norsk, ikke jobber og lever på sosiale ytelser. Resultatene av dette kan bli fatale, sier Solberg.
Faktisk bedre med en Erna «som tror» enn en Erna som avviser. Men hvor mange tror på henne på dette feltet? Skal Høyres innvandringspolitikk «reddes» av noen, er det antakelig Mari Holm Lønseth og Ola Svenneby som må gå i bresjen. Dessuten kan man ikke tvinge noen til å integrere seg, men en må sette helt klare og presise krav.
Og de må vise at de mener alvor med å sette krav. Den svenske arbeids- og integreringsminister Mats Persson har nylig uttalt at somaliere i Sverige ble møtt med «bidrag i stedet for krav».
– Folk har blitt møtt med beskjeden: Hvilket tilskudd kan man søke om eller få, fremfor hva man kan bidra med og her må man forsørge seg selv. Det har vært veldig ødeleggende, sier Persson.