Den kulturelle revolusjonen

Hamas triumferende propagandaseier

I arabiske medier feires Hamas' seier idet første fase av våpenhvileavtalen ble iverksatt søndag. Ved overlevering av israelske gisler kunne man enkelt registrere "de utsultede" og "folkemyrdede" opptre i flunkende nye uniformer, tungt bevæpnet i nyvaskede biler - til jubel fra palestinske folkemasser. Så langt er ett klart: Hamas har vunnet propagandakrigen. 

Selv den mest propalestinske aktivist må kunne vedgå at Hamas’ væpnede fløy, Al-Qassam-brigaden, framsto påfallende nystriglede ved overlevering av israelske gisler søndag. Etter 15 måneder med krigføring og påstander om folkemord, utsulting og mangel på mat, vann og drivstoff, har terrorgruppen åpenbart hatt tilgang på det aller meste.

Mannsterke – og til den palestinske sivilbefolkningens heia- og Allahu Akhbar-tilrop – utropes de til helter i arabiske medier.

En faksimile av nyhetsstrømmen på Al Jazeera viser til fulle framstillingen av at Israel har tapt og Hamas har vunnet.

Til tross for at israelerne har klart å utslette store deler av Hamas’ ledelse og antatt ca 20.000 Hamas-krigere, er det ingen tvil om at Hamas fortsatt styrer Gaza og rekrutterer både ny ledelse og unge, drapsvillige menn. Talsperson for Hamas lever også i beste velgående, og det ble illustrert til fulle da han søndag gikk ut med en TV-tale – den første han har gitt siden årsdagen for terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2024, melder arabiske Al Jazeera.

Hamas’ talsperson omtales som Abu Ubaida, mens han egentlig antas å hete Hudayfa Samir Abdallah al-Kahlout og er oppført på både amerikanske og europeiske lister over navngitte Hamas-terrorister som målrettes spesifikt fordi de har økonomiske interesser utenlands.

Når Abu Ubaida dukker opp og erklærer seier, er egentlig krigsnavnet hans egnet til å forklare hvor intenst religiøst og ideologisk motivert den palestinske «motstandskampen» er. Abu Ubaida ibn al-Jarrah (arabisk: أبو عبيدة بن الجراح) var en av de mest kjente og respekterte kommandantene i den tidlige islamske historien. Han var en av de «ti som ble lovet paradis» (Ashara Mubashara), et æresbevis som ble gitt til ti av profeten Muhammeds nærmeste følgesvenner som fikk løfte om å komme til paradis.

Moderne jihadistgrupper har brukt dette navnet som et alias for å symbolisere tapperhet og lojalitet til islam, slik Hamas’ talsperson også gjør.

Hamas er «de gode»

Det er ikke utelukkende Al Jazeera som feirer Hamas’ seier, det samme gjør arabiske influensere i sosiale medier. Spesielt har de maskerte Hamas-krigernes «goody bags» til de israelske løslatte gislene blitt gitt mye oppmerksomhet.

Al Jazeera skriver at en rekke profiler i sosiale medier «påpeker at Al-Qassam-brigadene, med denne gesten, demonstrerte den moralske overlegenheten til sine mujahideen i krig og deres forpliktelse til alle æreskoder i kriger, i møte med en fiende som har angrepet unge og gamle og stjålet folks hjem og kvinners klær».

Vår hjemlige, statsstøttede moske Rabitas mann, Bazim Ghoslan, har også bitt seg merke i hvor snille Hamas må ha vært.

Han har videre uttrykt bekymring for norske mediers forskjellsbehandling (sic). Fredag skrev han om den «rasistiske tradisjonen»:

Om et par dager begynner israel og palestinerne å utveksle fanger. Det er snakk om noen titalls israelere og flere tusen palestinere. Følg med og se hvor mye fokus den ene «lille» siden kommer til å få sammenliknet med den andre siden.

Israelske fanger kommer til å få et klart ansikt, navn, historie, familie, barn, nære og kjære, håp, sorg, følelser osv. Palestinske gisler kommer til å være et nr.

Denne «tradisjonen» er et av mange ansikter for rasisme. Jeg vil på forhånd gratulere alle familier som får sine kjære tilbake. Må rettferdighet og fred spre seg over Palestina og resten av kloden.

At de israelske gislene er sivile som aldri har angrepet noen synes ikke å vekke noen tanker hos Ghozlan. Hva de palestinske fangene har utført synes heller ikke verdt å nevne. Det er israelsk ondskap og Vestens rasisme som er den velkjente melodien, og med sittende regjering er det ikke underlig at man kan forholde seg slik til virkeligheten. Støre-regjeringens forståelse er slett ikke langt fra Ghozlans, der de under pågående krig erklærte sin egen anerkjennelse av Palestina som stat.

Det er noe med kulturen

Forfatter og tidligere kulturjournalist hos danske Weekendavisen, ser klarere. Hun kaller bildene fra Gazastripen ikoniske.

Den automatiske oversettelsen på Facebook er ikke spesielt god. Men Lauras poeng er godt og korrekt. De «folkemyrdede» gjenoppstår. Og ja, det er noe med kulturen. Se nøye på denne videoen. Dette er et radikalisert folk.

Mens det finnes motstemmer mot Hamas på Gazastripen, går Hamas’ nyttige idioter med på propagandaen som framsettes. Plutselig er det høyverdig å holde kvinner og barn fanget i over 400 dager, for de smiler jo når de løslates fra fangenskap. Det er en horribel logikk og den skader mest av alt palestinerne som ønsker frihet fra et undertrykkende terrorstyre.

Radikalisert befolkning

Det beste man kan ønske palestinerne er et liv uten Hamas, et liv uten en ledelse som selv gjemmer seg i tunneler og sivil infrastruktur og ikke nøler med å ofre egne landsmenn.

Men propagandakrigen er vunnet av Hamas, ikke minst her til lands. Vi forutså det rett etter terrorangrepet i 2023. «Det finnes ingen presseetikk i palestinske områder. Der israelerne deler bilder av hvite likposer og bilder av hvordan deres kjære så ut før terroren, produseres filmer av blødende, gråtende småbarn på Gaza i et slikt tempo at vissheten om at det er Hamas som bruker de samme barna som menneskelige skjold, blekner fullstendig. Påpeker man noe slikt, fastslås det umiddelbart at man mangler både moral og etikk, samt at man er villig til å la barn dø. Det er en ukjempelig kamp, en kamp de færreste vil ta, selv når de vet hvilket intenst, institusjonalisert hat som ligger bak terroren.»

For hatet er virkelig institusjonalisert. Terrorforsker Magnus Ranstorp påpeker hvor radikalisert befolkningen på Gaza er i sin ferske bok Hamas – Terror innenfra, der han konkluderer:

Traumatiseringen av Gazas befolkning, som allerede levde under vanskelige forhold, er blitt forsterket, og de psykologiske konsekvensene av bombingene vil sannsynligvis vare i generasjoner. Denne situasjonen radikaliserer en hel generasjon unge palestinere og vil sannsynligvis føre til økt støtte til Hamas.

Krigen mellom Israel og Hamas har ikke bare påvirket Midtøsten, men også utløst en bølge av radikalisering i Vesten, der konflikten er blitt et symbol på dypere ideologiske og kulturelle konflikter, med vidtrekkende konsekvenser for sosialt samhold og politisk stabilitet. Konsekvensene av 7. oktober vil bli dyptgripende og langvarige.

Hamaspropagandaen lever sitt eget liv – også under våpenhvileavtalen. Så kan enhver ha i bakhodet at det er andre fase av forhandlingene som blir virkelig krevende, for det bør være liten tvil om at det for palestinernes del er en evig ulykke om Hamas skal være ledende for dem i framtiden også.

(Hovedfoto: montasje av Abu Ubaida fra Facebook)