Å lese norske nyheter gir ganske ofte en følelse av at man er på en teateroppsetning. Late og mette journalister formidler de mest absurde historier uten å lee på et øyelokk, langt mindre komme med noen kritiske spørsmål.
Den norske regjeringens milliondryss over den terrortilknyttede FN-organisasjonen for palestinske flyktninger er slik sett ikke annerledes enn forventet. Parallelt får vi også servert nyheten om at den årlige skeive hagefesten ved Canadas ambassade er avlyst etter press fra en rekke skeive organisasjoner. Det var Salam, organisasjonen for skeive muslimer, som satte i gang boikottaksjon fordi Israels ambassade var inkludert i hagefesten.
Tenkende mennesker bør være i stand til å gni seg i øynene. Det er et absurd teater, der virkelighetens verden av terror og undertrykkelse ikke tas med i betraktningen overhodet, men der særrettighetsfantastene vet å spille på alle følelser om marginalisering og lidelse. Vær ikke i tvil: Norge blir ledd av. Med rette.
Da NRK meldte om millionene til UNRWA mandag, ble det oppsummert som følger:
Eide seier regjeringa er glad for at skuldingane mot UNRWA blei tekne på alvor og etterforska av FN sjølv og av Colonna-utvalet. Men han legger også til:
– Vi kan rett og slett ikkje akseptere at sentrale FN-organisasjonar blei utsette for ein slik kolossal og urettvis kritikk over tid.
– Dette var ikkje berre kritikk av UNRWA, men heile FN-systemet, og det må ikkje tolererast.
Hvitvasking av terror
Kritikk skal ikke tolereres, påstår utenriksministeren. At han tar til orde for å forby kritikk er kanskje ikke så rart. Kritikk har det nettopp med å avdekke ting – ting som er svært ubehagelige. Dette er Eide selvfølgelig klar over, noe annet er ikke mulig å forestille seg. Det er ikke «bare» den omfattende dokumentasjonen på UNRWAs terrortilknytning som UN Watch har utarbeidet som beviser at FN-organet er klar for søplebøtta.
FN er ikke det FN en gang var – og verden er ikke det verden en gang var. Colonna-utvalget får fortjent og helt nødvendig kritikk, fordi utvalget opererer på akkurat samme måte som Eide: Ved å prate om alt annet enn det de ikke liker. UN Watch går så langt i sin kritikk at de omtaler utvalget som «orkestrert hvitvasking av terror».
Det burde være enkel logikk. Skal man hjelpe palestinere kan man ikke samtidig finansiere terror og indoktrinering av jødehat i palestinske barn. Det er i praksis å tilrettelegge for tillært hjelpeløshet og terrorvilje i den palestinske befolkningen. Men terrorfinansieringen fortsetter, med Norge som aktiv bidragsyter. Det lekes en form for politisk lek der.
Vi har skrevet om UNRWA i en rekke saker, blant annet her og her. Senest i februar skrev vi at UNRWA må avvikles, og etter den tid har også Israel økt presset for at akkurat dette skal skje. At de lykkes er neppe trolig, for FN gir ingen tegn til å la seg sjokkere av terrortilknytningene. Det gjør altså heller ikke den sittende regjeringen, eller Peace Research Istitute Oslo (PRIO), som i skrivende stund får høre UNRWA-lederens bønn om å redde FN-organet.
Taust om det meste
Rapporten som er utarbeidet av UN Watch nevnes aldri med et ord av den sittende norske regjeringen. Rapporten «oppsummerer UN Watchs forskning og rapporter om omfattende promotering, oppmuntring av og støtte til terrorisme blant UNRWA-ansatte, gjentatte brev og advarsler til både FN og UNRWA, og UNRWAs svar som besto av gjentatte avslag på å engasjere seg i advarslene om terrorstøtte og i stedet angrep budbringeren. UNRWAs unnlatelse av å iverksette meningsfulle handlinger over ni år viser at UNRWA er systemisk uvillig til å konfrontere gjennomgripende og forankret terrorstøtte innenfor sitt byrå».
Dokumentasjonen er overveldende og ble presentert i en høring i den amerikanske kongressen forrige måned. For den som raskt vil ta et blikk i stedet for å se hele høringen, gir denne tråden på X en rask innføring i elendigheten.
Vestens råte
Vi kan skyte inn et annet aktuelt eksempel, vedrørende påstander om krigsforbrytelser i krigen på Gazastripen og påfølgende ønske om å utstede arrestordre på Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, og landets forsvarsminister, Yoav Gallant, framsatt av ICC-aktor Khan. Også der var vår hjemlige utenriksminister raskt ute og proklamerte at dersom dette forslaget får gjennomslag, vil Norge pågripe Netanyahu hvis han kommer til Norge. Norge var også eneste nordiske land som stemte for FN-resolusjonen for våpenhvile der Hamas-terroren ikke ble nevnt med ett ord, og har lagt seg på en linje som minner mer om den som føres av islamske land enn den som føres av land vi liker å sammenlikne oss med.
Wall Street Journal hadde for bare få dager siden en grundig gjennomgang av hvordan ekspertene i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble håndplukket, og selv har gjort karriere på fiendtlighet mot Israel. Før de ble valgt ut, hadde de allerede anklaget Israel for krigsforbrytelser. I enhver annen påtale vil dette bli ansett som alvorlig forseelse, skriver den anerkjente storavisen.
Ved å peke ut et land med et velfungerende rettssystem som tar enestående humanitære forholdsregler i en bykrig, gjør ICC det vanskeligere for vestlige demokratier å forsvare seg mot lovløse terrorgrupper. Videre har Israel, i likhet med USA, ikke akseptert ICCs jurisdiksjon.
Råten i Haag stikker dypt. Aktors avgjørelse om å utstede arrestordre var delvis basert på råd fra flere konsulenter han hadde håndplukket. Mange av dem hadde allerede en langvarig partiskhet mot den jødiske staten; de har offentlig fordømt Israel og erklært det skyldig i krigsforbrytelser i årevis. Ved å velge eksperter som hadde tatt klare standpunkter til spørsmålene de ble bedt om å vurdere, undergravde Khan ytterligere troverdigheten og nøytraliteten til enhver påtale.
Råten i hele Vesten sitter dypt, og Eide vil gjerne sitte på toppen av den. De nye millionene han drysser ut på skattebetalernes penger er ikke overraskende. Pengene følger et mønster av jubling for den mest illiberale delen av verden, under dekke av det evig aktuelle «verdig trengende».Vi kan minnes hvordan regjeringen strevde voldsomt med å uttale at Hamas er en terrororganisasjon, og bestemte at Kongen ikke skulle få lov til å kondolere Israel.
Det er til å le av, hadde det ikke vært for alvoret. I realiteten er denne poseringspolitikken å stille seg på side med den islamske republikken som trekker i alle trådene i krigen mot Israel, og mens Eide fryder seg over å kunne være handlingens mann, står Israel overfor en sannsynlig fullskala krig ikke bare mot Hamas, men også mot Hezbollah.
Man må faktisk gni seg i øynene for å tro det man hører fra norsk regjeringshold.