Lov og rett

Nytt gjennomslag for HRS: Shariaekteskap ved tvang forbys – strafferamme inntil 6 år

Endelig har Stortinget tatt til vettet. Ekteskapslignende forhold, slik som shariaekteskap, er nemlig et problem i Norge. Mange av disse ekteskapene inngås under tvang, men det har vært umulig å straffeforfølge dem på grunn av manglende regelverk.

Tvangsekteskap er forbudt i Norge, noe det egentlig har vært i svært mange år, nedfelt i ekteskapsloven. Men etter at innvandringen fra kulturer som har som hovedregel å blande seg inn i de unges ektefellevalg skjøt fart i Norge, ble det innført en særlov mot tvangsekteskap i 1995. Siden da har det vært en rekke innskjerpelser for ekteskap som ikke er inngått frivillig og av eget valg fra begge parter.

Ekteskap utenom norsk lov

Problematikken rundt tvangsekteskap har over flere tiår vært preget av den kulturrelativistiske tolkningen om det «skarpe skillet» mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Jo da, det kan være et skille, med vi kan slå fast at alle tvangsekteskap er arrangerte. Et «frivillig arrangert ekteskap» fra begge parter er mer som en videreføring av antikvariske holdninger, der de vordende ektefellene tilsynelatende lar foreldrene bestemme valget. I realiteten er det å anse som en godkjenning, typisk for å få leve i fred fra «sine egne».

Problemet er at denne form for arrangerte ekteskap holder liv i tradisjonen med de ufrivillige ekteskapene, som utføres med mer eller mindre tvang, av psykisk og/eller fysisk karakter. Og tradisjonen holder fast i et ekstremt kjønnsrollemønster, der jenter og kvinner oppdras under strenge regimer så de uten motstand kan giftes bort som «ren vare», altså som jomfruer. Denne «oppdragelsen» er det som mer eller mindre tildekket går under betegnelsen «sosial kontroll».

Samtidig har medbrakt kultur og praksis ført oss inn i et annet dilemma, som HRS har kjempet for å få inn på den politiske agendaen siden midt på 2000-tallet; nemlig ekteskap som etter norsk lov ikke anses ekteskap, eller det som omtales som «utenomrettslige ekteskap».

Hva gjør vi når norske borgere oppfatter seg som gift, lever som gift, men ikke vil være gift, i alle fall ikke med den de er «gift» med ? I tillegg er de «gift» med særdeles forskjellige rettigheter, ikke minst knyttet til «skilsmisse» og barnefordeling.

Først og fremst islam

Berøringsangsten for å ta tak i dette, har vært enorm gjennom alle disse årene. Grunnen er åpenbar: dette er et problem som først og fremst er å finne blant muslimer. Å inngå ekteskap i moskeen, eller etter godkjenning av en imam, er for mange viktigere enn å ha registrert ekteskapet etter norsk lov. Slik fungerer sosial kontroll i praksis.

Derfor har mange (de fleste?) muslimer også registrert sitt ekteskap i en moské, mens andre kun har «ekteskapet» registrert i moskeen: De har inngått et såkalt shariaekteskap. For noen passer dette perfekt med vårt velferdssystem, da det å være enslig mor (eller far) utløser en rekke stønader, for eksempel dobbel barnetrygd. At velferdssystemet er bygd på gjensidig tillit, er et konsept som ikke alle forstår betydningen av.

For dem som er i shariaekteskap er det ensbetydende med å være gift slik vi forstår begrepet, men man kan i tillegg være kone nummer to, tre eller fire. Slik som vi nå har hørt om IS-kvinnen som giftet seg med den ene etter den andre IS-krigeren, og hvor hun delte i alle fall en av «ektemennene» med minst en annen kvinne. Er man ikke «gift», kan kvinnen heller ikke ha noe samliv med en mann, mens mannen selvsagt står friere.

Å inngå et shariaekteskap kan ha vel så mye tvang i seg som et definert tvangsekteskap, men shariaekteskap ha også et langt større tvangselement, både hva gjelder inngåelse og oppløsning. Særlig kvinnene mangler det vernet som er nedfelt i norsk lovgivning, og er dermed prisgitt sharia (muslimsk lovgivning). Sistnevnte har ikke kjønnslikestilling som en av sine merkevarer, for å si det slik.

Ny lov

Det har vært flere saker ført for norsk rett der utenomrettslige ekteskap har vært et tema, men hvor det ikke har vært mulig å tiltale noen for tvangsekteskap etter gjeldende lovverk innført i 1995. Nå kommer endelig nytt lovverk, og vi takker dermed FrP, KrF, Venstre, Høyre, SV og Ap for (igjen) å ha realisert politikk som HRS har kjempet for.

Dette betyr at tvangsekteskap og shariaekteskap utført ved tvang sidestilles rettslig. Den 5. mars 2021 sanksjonerte Kongen i statsråd Stortingets vedtak til lov om endringer i straffeloven om utenomrettslige tvangsekteskap. Endringen trer i kraft 1. april.

Dette innebærer at man kan straffes med fengsel i inntil 6 år hvis man tvinger noen til å inngå ekteskap eller en ekteskapslignende forbindelse. I vurderingen av om det foreligger en ekteskapslignende forbindelse, skal det legges vekt på om forbindelsen er varig, oppleves som bindende og etablerer rettigheter og plikter mellom partene av rettslig, religiøs, sosial eller kulturell karakter.

Så da kan vi, med en viss mening, gratulere med kvinnedagen 2021!

Lovvedtak 71 (2020-2021)