Man kan trygt fastslå at det blåser en arabisk vind over Oslo denne fredagen, der utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tar imot utenriksministrene i Qatar, Jordan, Saudi-Arabaia, Tyrkia, samt representanter fra de palestinske selvstyremyndighetene (PA) under svært strenge sikkerhetstilak. De er ikke invitert, de har invitert seg selv, melder NRK, men vår egen utenriksminister framstår svært fornøyd med nettopp det. Han fastslår med den største selvsikkerhet at det er viktig at voksne folk snakker, så derfor er Israel og Hamas ikke engang nødvendige parter i diskusjonen om hva som skal utspille seg videre i Midtøsten.
Det var nok mang en hake som slapp ned på brystet da Barth Eide, totalt blottet for bluferdighet, svarte på NRKs spørsmål om hvorfor de krigende partene ikke deltar i samtalene.
– Det er ingen interesse for den type dialog nå, men da må noen andre snakke om dette. For det må være noen voksne hjemme i denne helt forferdelege situasjonen, før det rakner fullstendig, sa ministeren.
Barth Eides motiver
Hans «voksne» adferd så langt siden terrorangrepet mot Israel den 7. oktober har vært å skille Norge fra alle andre nordiske land ved å stemme for en FN-resolusjon om våpenhvile som verken Sverige, Danmark, Finland eller andre allierte i FN ville stemme for, der Hamas-terroren ikke ble nevnt med et ord. Slik har regjeringen forøvrig fortsatt. Det finnes ingen framsatte krav om at Hamas må legge ned våpnene, ingen framsatt fordømmelse av at Hamas nå infiltrerer de sikkerhetssonene Israel har opprettet for de sivile på Gaza, ingen fordømmelse av at Hamas har brukt sykehus, skoler og privathjem som skjold for terrorvirksomhet. Det ville kanskje ikke vært voksent å påpeke noe slikt?
Det er sannelig ikke rart at Norges tidligere FN-ambassadør og Barth Eides egen partifelle, Morten Wetland, har reagert og stilt seg kritisk til de norske motivene for å skille lag med allierte demokratier under stemmegivingen i FNs generalforsamling, for det regjeringen bedriver er ganske oppsiktsvekkende. Det framstår direkte påfallende at Norge stiller seg på side med OIC-landene.
Da Wetland tok bladet fra munnen i Dagbladet 28. oktober, er det verdt å merke seg at det er helt uvanlig og langt utenfor kutyme at avgåtte diplomater kritiserer sittende utenriksminister offentlig, og i særdeleshet under pågående krig. Likevel sa altså Wetland, selv Ap-politiker som følger:
– Man kan spørre seg hvorfor Norge ikke avsto fra å stemme. Mitt inntrykk av det norske miljøet er at det kanskje skiller seg litt fra det danske og svenske. Siden Oslo-avtalen har vi hatt en sorgprosess for at dette ikke gikk som vi hadde trodd, og hatt et ønske om å komme tilbake i rollen som et land som kan være med og skape fred i Midtøsten, sier Wetland.
Han mener dermed at sterke interesser i det norske ideelle, humanitære miljøet og utenrikstjenesten kan ha bidratt til at Norge stemte for resolusjonen.
– Det er veldig mange i Norge som lever av dette og har dette som sin lidenskap både i utenrikstjenesten, men også i det humanitære Norge, som er ganske stort og sysselsetter utrolig mange mennesker og får veldig store offentlige og private tilskudd til sin virksomhet, sier Wetland og fortsetter:
– Jeg kan forstå at Espen (utenriksminister Espen Barth Eide journ.anm.) har godkjent dette. De kalkulerer nok med at det gir større muligheter for at Norge kan spille en rolle slik vi har drømt om i et par tiår sammenliknet med om vi hadde gjort som Sverige og Danmark, sier Wetland.
Wetland var i motsetning til Barth Eide klokkeklar på at det er Hamas som har ansvaret for at palestinerne dør.
– Etter mitt personlige skjønn er det Hamas som har tatt livet av palestinerne. De ville ha levd og spist og hatt det mye bedre hvis ikke det hadde vært for Hamas’ angrep 7. oktober, sier den tidligere FN-ambassadøren.
Barth Eide demonstrerer med dagens Kontaktgruppe for Gaza-møte at money talks, bullshit walks, for den arabisk-tyrkiske gruppa som «har som formål å arbeide for ei våpenkvile mellom Israel og Hamas, og å få i gang ein diskusjon om korleis ei varig tostatsløysing kan sjå ut», slik NRK oppsummerer, kan selvsagt ikke avgjøre verken tostatsspørsmålet eller hva som skal komme på andre siden av krigen. Det handler om en norsk utenriksminister som vil posisjonere seg.
En karikatur på demokratiet
Wetland påpekte også noe annet og viktig om hvordan Norge framstår fra utsiden da han uttalte seg til Dagbladet. Det er ikke troen på at Norge kan utrette noe konkret i fredssamtaler som er det største kjennetegnet. Kjennetegnet er nettopp viljen til å åpne lommeboka.
– Jeg tror ikke vi kan spille en veldig stor rolle, men vi har mange folk som kan mye, og som har veldig gode og utstrakte kontakter i regionen, og som har brukt hele sitt liv på disse spørsmålene. I FN er det også sånn at dersom du ønsker å finansiere noe, er det enkleste du kan gjøre å gå til Norge. Vi har mye penger, og vi er i stand til å bestemme veldig raskt at vi skal utbetale penger og faktisk gjøre det, forklarer Wetland.
Når det norske demokratiet under den Ap-ledede regjeringen framstår som en karikatur av seg selv, skyldes det at vi har mer enn nok penger på bok. Politikerne er derfor kun opptatt av å bruke dem for å tilfredsstille ymse grupper, slik at de selv blir gjenvalgt for nye fire år med millionlønn, før de ender opp i en eller annen NGO der de kan bruke nettverket sitt til å melke staten for enda mer penger. Hadde vi ikke hatt oljefondet å ta av, hadde våre folkevalgte vært opptatt av å kutte alle unødvendige utgfter for å sikre velferden til sine egne velgere, men situasjonen er nå engang den at vi har oljefondet, og det er all grunn til å tro at Wetland har rett i sin analyse. Hvorfor ellers skulle Barth Eide streve så gudsjammerlig med å besvare det enkle spørsmålet om hva en nordmann er?
I en verden der alle kan være nordmenn, der verdier er like gode enten de kommer fra terrorister eller fra demokratier, der viskes selvsagt alt ut i et ingenting, der det eneste som gjenstår er meningsløst skvalder.
Regjering på flørter’n
I Hanne Skartveits gode kommentar i VG, Barth Eides farlige flørt, kritiserte hun utenriksministerens for å være «ute på farlige veier når han fyrer opp under inntrykket av at vesten opererer med doble standarder» og viste til Barth Eides vilje til å sidestille Russland og Israel.
Det bildet mange nå forsøker å skape, og som Barth Eide bygger opp under, er at Russland og Israel er i samme situasjon.
Men det er stor forskjell. Russland har invadert et naboland, med mål om å overta landet, og gjøre innbyggerne der til russere. Russland er en stat som har gått til angrep på en annen stat, helt uprovosert. En invasjonskrig, av en type vi ikke har sett siden andre verdenskrig.
Krigen i Gaza kommer som et svar på en terrorhandling, med det mest omfattende massedrapet på jøder siden Holocaust. I et rent terrorangrep, et målrettet angrep mot sivile.
Og det er nettopp dette som er det gufne bakteppet når Barth Eide holder arabisk hoff i hovedstaden; Vissheten om at utenriksdepartementet rådet kong Harald om å ikke kondolere Israel etter terroren der 1200 mennesker ble massakrert til døde. Vissheten om at Norge aldri flagget i solidaritet med Israel, men heiste det palestinske flagget ved Oslo rådhus. Vissheten om at den norske regjeringen måtte presses godt og lenge før statsminister Jonas Gahr Støre og daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt klarte å uttale at Hamas er en terrororganisasjon. Det er ekkelt.
Skartveit konkluderte mot Barth Eide på en måte som bør gjentas når han i dag sitter til bords med den arabisk-tyrkiske gruppen.
Det pågår nå en kamp mellom demokratier på den ene siden, og diktaturer og autoritære regimer på den andre. Demokratiene er på tilbakegang. Kina og Russland med flere ønsker å undergrave oss ved å skape et bilde av at vi er umoralske og svake.
Vi skal drive selvkritikk. Det har vi alltid gjort – i motsetning til i regimer der det ikke er lov å snakke fritt.
Men våre politikere skal ikke ukritisk kjøpe det bildet våre motstandere forsøker å skape av oss. Slik Barth Eide nå synes å gjøre.
Velger seg verstingene
Mohammad Tawhidi, også kjent som fredens imam og en tydelig stemme for reformasjon av islam, sier rett ut at det ikke er den muslimske verden som er i krise, men Vesten som er i krise. Jovisst har den muslimske verden problemer, men Vesten synes alltid å søke samarbeid med «søpla», fastslår han. Han ramser opp ekstreme grupper, og det er ikke til å unngå å merke seg at en av dem han nevner har blitt fløyet inn til Norge tidligere – i privatfly.
– Abu Dhabi, Emiratene, Bahrain, Aman, Kuwait, det er ingen kriser der. Det er dere som har et problem. Dere dro til muslimske land og importerte den søpla de muslimske landene ville sette i fengsel eller holde unna samfunnet. Dere importerte dem for «billig arbeidskraft». Men islamske ekstremister vil jo ikke jobbe, de vil ha velferdsgoder.
– Det finnes ikke et eneste islamistisk terrorangrep i Polen, fortsetter han, og sier at det er fordi polakkene har vært smarte nok til å føre en politikk der de nettopp ikke importerer problemer.
– I Frankrike utnytter de ressursene sine, i Washington sitter de sågar i kongressen mens de samtidig støtter regimet i Iran. Hvorfor sitter de med hijab i kongressen? Fordi ideologien er søppel. Fra starten av. Når dere importerer det, styrker det, glorifiserer det, så har dere redd opp sengen. Ligg i den, da. Har ekstremismen vokst seg sterkere? Har Vesten blitt svakere? Jeg svarer ja på begge spørsmål, sier Tawhidi.
I dag har altså vår utenriksminister indirekte kalt det eneste demokratiet i Midtøsten et barn det ikke er mulig å snakke med, mens han selv er den påstått voksne. Det er fristende å si seg enig med Tawhidi. Som man reder, ligger man. Men tro på ingen måte at Barth Eide kan bidra til noen fred, det kan han virkelig ikke.
Siden det er fredag kan vi avslutte med en betegnende musikkvideo delt av samme Tawhidi.
Must watch: pic.twitter.com/eiH1wFMBX7
— Imam of Peace (@Imamofpeace) December 13, 2023
(Forsidebilde: fotomontasje HRS)