Palestinian Media Watch (Palwatch) er en organisasjon med formål å overvåke det som formidles av nyheter fra de palestinske selvstyremyndigheter beregnet på de arabiskspråklige innbyggere i de såkalt okkuperte områder og i Gaza. Virksomheten drives fra kontorer i Israel og ledes av Itamar Marcus.
Undertegnede besøkte selv Palwatch sine kontorer for noen år siden og registrerte at det – selvsagt – ikke sto noe skilt på døren som viste hva de drev med der. Men innenfor døren satt det en rekke personer og oversatte det som ble sendt ut på arabisk fra selvstyremyndighetene til hebraisk og engelsk, slik at dette kunne formidles videre.
Itamar Marcus har vært flere ganger i Norge og besøkt Stortinget for å informere om hva våre skattepenger går til, blant annet om innholdet i lærebøkene ment for palestinske barn som brukes i skolene, uten at det har medført noen endring i strømmen av norske skattepenger til de palestinske selvstyremyndigheter. Og det gjelder uansett om statsministeren heter Støre eller Solberg.
Selv om alle våre stortingspolitikere er velkommen til å møte Itamar Marcus når han er i Oslo, er det ikke mange som slår til. Stort sett er det vel bare Frps representanter som møter opp. Det er synd, for det burde være av interesse for alle på Stortinget å få vite hva beløpene vi bevilger til de palestinske selvstyremyndighetene og FN-organet UNRWA (The United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East) går til.
I krig og kjærlighet er alt lov
Sitatet skriver seg antagelig fra den spanske forfatteren Miguel de Cervantes kjente roman fra 1600-tallet, Don Quijote, og synes å være gyldig også i dag. I hvert fall har terrororganisasjonen Hamas lyktes usedvanlig godt med det, dersom det er korrekt at det var en rakett fra Gaza som feilet og slo ned på parkeringsplassen utenfor sykehuset nord i Gaza. Og det er mye som tyder på at det var nettopp dette som skjedde.
Sant eller ikke sant – Hamas vil selvsagt aldri ta ansvar for noe slikt. Da var det vesentlig enklere å legge skylden på Israel og gå raskt ut offentlig med at over 500 ble drept. Slikt vinner selvsagt gjenklang blant de muslimske land og deres støttespillere i vesten. Uansett hva som senere blir ansett bevist.
Et annet eksempel er noe som Palwatch offentliggjorde 18. oktober, at Hamas aktivt holder sivilbefolkningen nord i Gaza tilbake for å bruke dem som menneskelige skjold når Israel høyst sannsynlig går inn i Gaza med bakkestyrker.
Dette skal være et sitat fra en telefonsamtale mellom en israelsk offiser og en av Gazas innbyggere, som i følge Palwatch ble offentliggjort på IDF (Israel Defence Forces) hjemmeside den 15. oktober:
Gazan: They are preventing people from leaving.
IDF Officer: Tell me where exactly it is that they stopped you.
Gazan: Those who are here near the agency. They are taking the ID card and the car keys.
IDF Officer: You mean the Movement? Hamas? Who is stopping you? Hamas?
Gazan: Yes, yes.
At Hamas oppfordrer sivilbefolkningen til å bli værende og ikke følge Israels oppfordring om å reise til syd i Gaza – og også aktivt hindrer dem ved å ta fra dem bilnøklene forsterkes av at statsminister Muhammad Shtayyeh for de palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden (dvs. ikke på Gaza) den 16. oktober – dagen etter – uttalte følgende på palestinsk TV (oversatt fra arabisk):
The [PA] government warns against the [Israeli] military order (i.e., warnings) that seeks to expel our people in the Gaza Strip and the creation of a new Nakba (i.e., «the catastrophe», the establishment of the State of Israel), and we emphasize that our people will not leave its land and will not be expelled from it, regardless of how great the sacrifices may be.
Hvis noen etter dette fortsatt lever i villfarelsen om at selvstyremyndighetene – godt støttet av Norge – er moderate, mens Hamas på Gaza er ekstremister, bør de snarest revurdere disse oppfatningene.
Er dette krigsforbrytelser?
Geneve-konvensjonen nr. 4 om beskyttelse av sivile i krigstid, som de fleste land i verden har sluttet seg til, sier følgende i artikkel 49:
Massetvangsflytninger, individuelle tvangsflytninger og deportering av beskyttede personer fra det okkuperte område til okkupasjonsmaktens område eller til en annen stats område, enten det er okkupert eller ikke, er forbudt uansett grunnen.
Okkupasjonsmakten kan imidlertid la foreta hel eller delvis evakuering av en bestemt del av det okkuperte område hvis hensynet til befolkningens sikkerhet eller tvingende militære grunner gjør det nødvendig. Evakueringene kan bare medføre flytning av beskyttede personer innenfor det okkuperte område, unntatt i de tilfelle hvor dette er fysisk umulig. Den befolkning som på denne måte blir evakuert, skal føres tilbake til sine hjem så snart fiendtlighetene i dette avsnitt er slutt. (min uthev.)
Når okkupasjonsmakten foretar slike flytninger eller evakueringer, skal den i størst mulig utstrekning sørge for at de beskyttede personer blir skikkelig innkvartert og at flytningene foregår under tilfredsstillende forhold med hensyn til renslighet, hygiene, sikkerhet og matforsyning, og at medlemmer av samme familie ikke blir skilt fra hverandre.
Beskyttermakten skal få underretning om flytninger og evakueringer så snart de har funnet sted.
Okkupasjonsmakten kan ikke holde beskyttede personer tilbake i et område som er særlig utsatt for krigens farer medmindre hensynet til befolkningens sikkerhet eller tvingende militære grunner gjør dette nødvendig.
Okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer.
Vi ser altså av bestemmelsens 2. ledd at Israel følger prinsippet om å oppfordre sivilbefolkningen til å evakuere ut av de områdene der de vil være i fare når en bakkeinvasjon igangsettes. Da blir motsatsen at det er Hamas som begår en krigsforbrytelse når sivilbefolkningen oppfordres til – endog aktivt forhindres – fra å forlate området og dra til et område IDF vurderer sikrere.
At Hamas ikke har skrupler med å benytte Gazas innbyggere som menneskelig skjold bør ikke komme som overraskelse på noen. Ifølge IDF gjorde de nøyaktig det samme under urolighetene i 2014. For de spesielt interesserte anbefaler vi denne rapporten fra The NATO Strategic Communications Centre of Excellence (NATO StratCom COE)
Kan vi stole på informasjon vi får?
Sitatet fra Miguel de Cervantes er nok fremdeles gyldig – om ikke i kjærlighet, så i hvert fall i krig. Men i Israel, som må anses som et vestlig land fordi Israel i motsetning til sine naboland er et demokrati med ytringsfrihet og fri presse, vil falsk informasjon raskt bli avdekket. Motsatt med Hamas i Gaza, noe som vil bli bekreftet dersom uavhengige parter kan slå fast at det var en av Hamas egne raketter på avveie som traff sykehuset. Noe slikt vil Hamas aldri erkjenne. En helt annen sak er at viktig informasjon holdes tilbake dersom det anses militært sensitivt. Det gjelder selvsagt også IDF.
Hvis Hamas eller Israel med vitende og vilje bomber et sykehus og tar livet av flere hundre personer som har søkt hjelp der, er det åpenbart en krigsforbrytelse. Derimot – hvis dette var et rent uhell, uansett hvem det var som gjorde det – er det det ikke. Prinsippet blir som i en vanlig norsk straffesak. Hadde man i gjerningsøyeblikket intensjon om å drepe, blir man straffet for drap. Var man uaktsom og kan klandres for det, blir man dømt for uaktsomt drap. Og var det ren uflaks, et hendelig uhell man ikke kan klandres for, så skal man frifinnes.
Men IDF har selvsagt solid elektronisk overvåking av alt som skjer på Gaza og har nylig frigitt et telefonopptak av to fra Hamas som diskuterer hvem som avfyrte raketten som traff sykehuset. Dette har IDF lagt ut på X slik at også offentligheten kan gjøre seg opp sin selvstendige mening. Dersom dette er et reelt opptak fra elektronisk overvåkning, noe alt tyder på at det er, så bør diskusjonen om hvem som er den skyldige part parkeres for godt.
Så venter vi bare på at våre stort sett israelkritiske medier også legger ut dette opptaket. Vi holder ikke pusten mens vi venter.