I dag kom det en gladmelding fra NTB der det het at «81 prosent av elevene som begynte på videregående skole i 2016, gjennomførte med studie- eller yrkeskompetanse innen seks år. Det er ny rekord.»
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) slo fast:
– Det er fantastisk at rekordmange går ut av videregående med et fagbrev eller vitnemål i hånda. Det er enormt viktig for unge folks muligheter i fremtiden. Samtidig blir fellesskapet vårt styrket av at flere fullfører, sier Brenna.
Ja, hvor fantastisk er ikke dette? Og hvor hentet NTB saken fra? Jo, det er en ukritisk gjengivelse av en pressemelding fra regjeringen.
Vi må antakelig – igjen – tilskrive det til noen latsabber av noen journalister. Det bør være lov å tenke litt selvstendig, selv om Ap nå er desperate etter å selge inn gladnyheter etter at den ene statsråden etter den andre blir tatt med buksa nede fordi egne eller nærståendes lommer er fulle av penger. Nå fikk nå alltids kunnskapsministeren bli på sin post, fordi hun «visste ikke bedre».
Korona-kullene
I pressemeldingen, der tallene kommer fra Utdanningsdirektoratet, heter det at i overkant av 53.000 av elevene som begynte i videregående i 2016, fullførte med studie- eller yrkeskompetanse. De siste ti årene har andelen som fullfører økt med 9 prosentpoeng, fra 72 til 81 prosent, påpekes det videre. Vår uthevelsen av 2016 henger sammen med at vi kanskje husker hva som skjedde i februar 2020 og som kom til å prege Norge mer enn noe annet i fredstid: Koronaen gjorde sitt inntog. Og hva skjedde da?
Alle som jobber i skolen vil antakelig fange opp det som Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ikke har gjort, og har antakelig reagert med vantro på disse opplysningene.
For de som begynte i 2016 er korona-kullene som nå har kommet seg gjennom den videregående skolen. At de har lavere strykprosent enn andre kull bør være selvsagt for de fleste, av den enkle grunn at under koranaen var det stort sett ikke mulig å stryke noen. Lærerne manglet godt nok vurderingsgrunnlag på dem. Konsekvensen ble at det i praksis ble ekstremt vanskelig for en lærer å komme dit at vilkårene for å stryke en elev var oppfylt. Det betydde igjen at en elev som egentlig ikke fortjente vitnemålet eller fagbrevet, fikk det likevel – kanskje mot lærerens vilje.
Det er ingen som har gjort noe galt her, verken av elever, lærere eller skoler, men det betyr etter all sannsynlighet at strykprosenten falt som en konsekvens av de tiltakene skolen måtte forholde seg til under koronaen.
Lærte mindre
Kunnskapsminister Brenna tror at tallene betyr at elevene har lært like mye under koronatiden som før, siden de står der med vitnemålet i hånda. I pressemeldingen peker hun på at «fullføring er grunnleggende for et bærekraftig velferdssamfunn for alle, og gode liv for den enkelte».
– Det norske arbeidslivet er høykompetent, og vi vet at det blir stadig vanskeligere å finne trygghet i arbeidslivet uten videregående opplæring. Derfor er det gode nyheter at stadig flere får både tryggheten og mulighetene som kompetanse gir, sier Brenna.
Men denne «kompetansen» som skal være tallenes tale, er nok heller et uttrykk for at lista ble lagt så lavt at så og si alle elevene i videregående kunne snuble over. Antakelig lærte mange av elevene bare en del av det de egentlig skulle. For man skal være veldig optimistisk om man tror at strykprosenten går ned når elevene bare fikk en brøkdel av undervisningen de skulle hatt. Men akkurat det tror kunnskapsminister Brenna, og fortsetter med sin drømmetenkning:
– For mange unge er utenfor arbeid og utdanning i dag. Unge skal ikke stå alene, men tvert om vite at de har fellesskapet i ryggen. Derfor er det bra og viktig at stadig færre faller utenfor. Alle fortjener muligheten til å oppnå kompetanse og komme i arbeid, og fullført videregående bidrar til nettopp det, sier Brenna.
Men siden NTB har sendt saken ut i kongeriket Norge, så skal du se at disse tallene og tolkningene fra kunnskapsministeren vil bli brukt som et argument for å fjerne karakter i videregående, ja, kanskje også eksamener. Da blir vi jo «verdens beste» i fullført videregående.