Vi publiserte torsdag saken Drapstruet MDG-politiker, medier og PST – hvem kan dokumentere? der vi belyste hvordan en ikke verifiserbar historie om gjentatte voldtekts- og drapstrusler, samt mange påståtte politianmeldelser, startet lokalt, men endte opp i strategiarbeidet til PST, der bystyremedlem for MDG i Skien, Lisa Velouria Skinnarland, ble ansiktet utad når PST skulle presentere sitt nye satsingsområde: Større sikkerhet for lokalpolitikere.
Etter hva vi har kunnet kartlegge, er det Telemarksavisa som først profilerte Skinnarland.
«SKIEN: Hets og trusler mot politikere er et demokratisk problem. Lisa Velouria Skinnarland, 23, sitter i bystyret i Skien for Miljøpartiet de grønne. Hun har opplevd både drapstrusler og voldtektstrusler», het det i journalist Lars Løkkebøs sak som ble publisert tilbake til 1. januar.
Mandag kontaktet vi Løkkebø, og i telefonsamtalen bekreftet han at han ikke hadde sett noen grunn til å sjekke opplysningene MDG-politikeren ga. Han viste dessuten til at både NRK og TV2 har publisert saker om voldtekts- og drapstruslene Skinnarland opplyser å ha blitt utsatt for – samt de påfølgende politianmeldelsene som skal ha blitt levert politiet.
På dette punktet har Løkkebø unektelig rett. Saken har vokst seg stor, men det er vanskelig å få både andre medier i tale om hvorvidt de på selvstendig grunnlag har kontrollert om MDG-politikerens historie kan verifiseres og bekreftes av politiet. Dette kommer vi tilbake til.
– Sterk historie
Tirsdag sendte vi e-post til sjefredaktør i TA, Ove Mellingen.
Hei!
Viser til saken «Lisa Velouria (23) har fått både drapstrusler og voldtektstrusler: – Det har vært ganske heftig til tider» som ble publisert 01.01.23.
Jeg snakket i går med journalist Lars Løkkebø på telefon vedrørende saken, og han bekreftet å ikke ha kontrollert opplysningene han fikk av Skinnarland. Ifølge Løkkebø er det «en sterk sak som står godt på egne bein», og han begrunner manglende kontroll av hvorvidt opplysningene Skinnarland gir med at «hun har rett til å fortelle sin historie».
Etter vårt skjønn står denne vurderingen i klar strid med VVP 3.2. «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» og også VVP 3.9. «Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Misbruk ikke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.»
I kontakt med politiet får vi opplyst at det ikke er registrert noen anmeldelser eller andre typer meldinger knyttet til hendelsene Skinnarland beskriver.
Hva tenker du som redaktør om publiseringen? Er det en glipp fra TAs side eller er det gjeldende for TA at opplysninger som gis i «sterke historier» ikke kontrolleres?
Svaret fra sjefredaktøren kom raskt, det tok bare noen få minutter:
Vi har ingen grunn til å betvile at Lisa Skinnarland har anmeldt sakene som vi skriver om. Det har også vært saker tidligere med henne om dette.
Jeg vet ikke om du kan dokumentere at Skinnarland – ikke – har vært i kontakt med politiet og anmeldt sakene, som du hevder. I så fall er det ønskelig med den dokumentasjonen.
«….I kontakt med politiet får vi opplyst at det ikke er registrert noen anmeldelser eller andre typer meldinger knyttet til hendelsene Skinnarland beskriver».
Om du ikke har den – så bør du i så fall skaffe den. For i en sak der det er påstand mot påstand – vil jeg nok tro at den aktuelle politikeren har mer innsikt i sin egen sak enn du har.
Vennlig hilsen
Ove Mellingen
sjefredaktør, TA
Men selvsagt har vi den. Det er jo hele poenget. Politiet kan ikke bekrefte historien. Det er ingen sak der det er «påstand mot påstand», det er en sak der politiet ikke finner en eneste oppføring knyttet til MDG-politikeren. Jeg videresendte e-posten fra seksjonsleder for etterforskning og etterretning i Grenland, Annie Sandersen, til sjefredaktøren:
Politiet har ikke registrert noen anmeldelser eller andre typer meldinger knyttet til ovennevnte hendelser. Det kan likevel være at Skinnarland har vært i kontakt med politiet enten pr tlf eller direkte med en patrulje ute, men dette har som sagt ikke ført til noen meldinger i politiets registre eller resultert i en anmeldelse/r.
Vennlig hilsen
Annie Sandersen
Politiinspektør Sør-Øst politidistrikt
Seksjonsleder etterforskning og etterretning Grenland, GDE Telemark
Da ble det stille, inntil det to timer senere kom en ny e-post fra sjefredaktøren i TA.
Takk. Jeg ser politiet svarer dette:
..Det kan likevel være at Skinnarland har vært i kontakt med politiet enten pr tlf eller direkte med en patrulje ute, men dette har som sagt ikke ført til noen meldinger i politiets registre eller resultert i en anmeldelse/r….
Så det hele kan jo bero på en misforståelse. Men – igjen – takk for tilbakemelding.
Joda, men hvem har i så fall misforstått hva? Jeg svarte som følger:
Ja, det kan bero på en misforståelse, men det er vel ikke særlig sannsynlig at politiet ikke registrerer inngitte anmeldelser av voldtekts- og drapstrusler eller at operativt politi som må følge Skinnarland hjem ikke registrerer dette noe sted? Draps- og voldtektstrusler er straffbare forhold og politiet er pålagt å ha prioritert fokus på hatkriminalitet. Tror du det er sannsynlig at politiet i Grenland ikke har tilstrekkelig fokus på dette?
Dersom det er Skinnarland som har misforstått og trodd at enhver eventuell dialog med politiet er en anmeldelse er det vel enda tydeligere at det er klokt å følge VVP? Det er ikke hyggelig om en sårbar ung politiker blir stående som en som tilsynelatende snakker usant i avisen?
Sjefredaktør Ove Mellingen er likevel ikke villig til å påta seg noe ansvar, for umiddelbart kom enda et svar. Her kaster han Skinnarland under bussen:
Dersom hun har løyet bevisst for media – så er det uansett kritikkverdig. Vi prøver å finne ut av det nå, skriver Mellingen.
Borte var alle mistanker om misforståelser, brått er det altså Skinnarland som er under kritikk – av en sjefredaktør som forsvarer at journalisten i avisen hans, TA, ikke sjekker opplysninger før publisering.
For gode til å sjekkes?
Jeg er ikke selv utdannet journalist, men jeg antar det bør sitte i ryggmargen til de fleste journalister og redaktører at opplysninger skal kontrolleres før de publiseres som sannheter. De siste årene har det vært en rekke slike «sterke, personlige historier» som er satt på trykk, åpenbart uten noen form for verifisering. Historiene har ofte samme rammer; noe fryktelig har blitt sagt eller gjort, gjerne av grovt rasistisk eller sexistisk karakter, og offeret, gjerne med en eller annen minoritets-identitet, får fortelle sin historie i medier som velvillig stiller med mikrofonstativ.
Vi kan minne om de nylige påstandene om grov rasisme på Norway Cup, der Dagsavisens overskrift var Barn skal ha fått apelyder og n-ordet ropt etter seg. Påstandene kunne kort tid senere tilbakevises, men historien ble likevel framholdt som delvis sann i etterkant – av aktører med noe å vinne på å tviholde på den påståtte rasismen. I denne saken kom Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal og varaordfører Abdullah Alsabeehg til orde uker etter at rasismen var tilbakevist, der de begge sier til Vårt Oslo at de er rystet etter møtet med laget som fortalte om rasismen under Norway Cup. De har en agenda, og det er å underbygge offerhistoriene.
I saken om MDG-politikeren som påstår seg utsatt for straffbare trusler, framstår det som historien rett og slett passer så godt til regjeringens og PSTs økte fokus på hatefulle ytringer at den ikke blir kontrollert.
Vi har forsøkt å spørre om hva NRK har gjort på selvstendig grunnlag for å kontrollere opplysningene, all den tid de har gitt MDG-politikeren mikrofonen både i NRK Nyhetsmorgen og Dagsrevyen, men verken nyhetsdirektør i NRK, Helje Solberg, eller kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen har besvart våre henvendelser.
– Rett til å tolke opplevelser
Også TV2 har publisert historien om truslene MDG-politiker Skinnarland har blitt utsatt for. I saken, som ble publisert etter at HRS dokumenterte at politiet ikke finner noen oppføringer om Skinnarland overhodet, skriver journalist Stål Talsnes blant annet:
Skinnarland er svært godt fornøyd med den hjelpen hun har fått fra politiet og kolleger i Skien. På sin mobiltelefon har Skinnarland fremdeles noen av trusselmeldingene, men politiet har bedt om at hun ikke viser dem frem, siden flere av sakene fremdeles er under politietterforskning.
I kontakt med Talsnes om hvorvidt TV2 på selvstendig grunnlag verifiserte historien, er svaret på SMS følgende:
Hei! Etter over en uke vekk fra kontoret var det en del å ta tak i i dag, men her er svar som lovet.
Som det fremgår av saken, spurte vi om å få fotografere noen av de meldingene Skinnarland skal ha mottatt. Hun henviste til at politiet hadde bedt henne om ikke å vise dem frem, av hensyn til etterforskningen.
Nå handler ikke vår sak om hennes troverdighet. Hun har fortalt samme historie før, til flere medier. Og hun har selvsagt rett til å tolke sine opplevelser på sin egen måte og fortelle om det. Vårt intervju skjedde i forbindelse med presentasjonen av en undersøkelse i regi av KS om trakassering og trusler mot norske lokalpolitikere, hvor Skinnarland fortalte om sine opplevelser.
Til stede under presentasjonen på scenen i Arendalsuka var blant andre en annen politiker med samme erfaringer, styrelederen i KS og sjefen for PST. Vi intervjuet Skinnarland sammen med PST-sjefen. Skinnarland fortalte om hvordan hun har opplevet enkelte ubehagelige episoder relatert til sitt virke som folkevalgt, uten å rette kritikk mot noen enkeltpersoner eller miljøer. Det hadde i så fall utløst krav om samtidig imøtegåelse eller kommentar.
Hvorvidt hun eventuelt overdriver, misforstår eller tolker situasjoner feil får være opp til hver enkelt å bedømme, og er uansett på siden av temaet i vår sak. Undersøkelsen fra KS avdekket at ulike former for trakassering oppleves som et problem av en stor andel norske lokalpolitikere, selv om svært få står frem offentlig. Og når så mange lokale folkevalgte svarer på denne måten, mener vi det er et samfunnsproblem verdt å sette søkelys på, uten å ta stilling til grunnlaget for hver enkelt påstand eller episode.
Vennlig hilsen Stål, TV 2
Der var det altså igjen. Flere medier har omtalt, KS har løftet henne fram og selveste PST-sjef Beate Gangås har latt seg forferde av den. Når Talsnes skriver at Skinnarland har «selvsagt rett til å tolke sine opplevelser på sin egen måte og fortelle om det» er det ikke usant, det er klart hun har det, men det gjør ikke at mediene kan droppe hele Vær Varsom Plakaten.
– Det jeg trodde
En som derimot er enkelt tilgjengelig – og langt mer imøtekommende enn medieaktørene man etterhvert kan mistenke utnytter henne en smule – er MDG-politikeren selv. Jeg stilte Lisa Velouria Skinnarland følgende spørsmål:
– Hei igjen! Fikk du noe svar av politiet om hva som kan ha skjedd? Er det noen misforståelser vi ikke har fanget opp, jeg ser du sier til TV2 at politiet fortsatt etterforsker trusselmeldinger?
Hun svarte raskt:
– Hei igjen! Jeg har vært i kontakt med politiet og skal dit i morgen eller torsdag for å legge igjen anmeldesene på nytt. Dette da jeg til TV2 fordi det var det jeg trodde på tidspunktet.
Dersom man ikke er helt rutinert verken med medier eller politiet kan man kanskje både tro og fortelle, slik Skinnarland unektelig gjør. Derfor ble jeg interessert i å finne ut hvordan historien hennes hadde havnet hos både KS og i NRK i beste sendetid. Også det kunne Skinnarland opplyse om.
– Det var Harald Stanghelle fra Arendalsuka hovedsprogramkomité som inviterte meg til debatten.
Hvordan hun fikk profilering hos KS kunne hun også fortelle:
– Det er fordi lokalavisen spurte meg og noen andre politikere om vi hadde opplevd hets da KS startet undersøkelsen og en i KS så det og tok videre kontakt.
Skinnarlands opplevelse har rett og slett solgt som varmt hvetebrød til sultne politiske aktører som trenger slikt for å begrunne politiske endringer.
Det tristeste med medienes manglende vilje til å sjekke historier som er av oppsiktsvekkende format er at de i realiteten setter lokalt politi i et svært pussig lys. Publikum ledes til å tro at lokalt politi ignorerer trusler om voldtekt og drap rettet mot unge politikere. Dette er neppe medienes intensjon, men det er resultatet når VVP konsekvent ikke følges. Nå har saken utviklet seg til å bli en pekelek, der ikke bare opprinnelig avsender TA skjuler seg bak NRK og TV2, men også TV2 skjuler seg bak PST og KS. At de to sistnevnte ikke uttaler seg om hva de selv har gjort for å verifisere historien kan dog ikke mediene lastes for.
Det er et demokratisk problem at politikere hetses til taushet, men det står andre demokratiske problemer i kø når udokumenterte historier får leve sitt eget liv. Historien står ikke på egne bein, den har rett og slett løpt avgårde.