Nyhetssøk

Dæven, for en gjeng!

Snørrete, dog av presisert forkjølelsestilstand, ikke av tårer, forteller utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at hun er lei seg fordi hun har vært "uvitende inhabil". Ektemannen har kjøpt aksjer i selskaper som direkte eller indirekte har vært gjenstand for saksbehandling i UD og i regjeringen, og Huitfeldt er dermed statsråd nummer fire i rekken i Støre-regjeringen som står med beina godt plantet i habilitetsbrudd. Før det igjen husker vi en stortingspresident og en nestleder med fingrene plantet i fellesskapets godtepose. Dæven for en gjeng, Støre!

Jeg skal innrømme at det er med en viss fascinasjon jeg lytter til utenriksminsterens pressekonferanse, ikke minst var forventningene til forklaring store da jeg skrudde opp lyden. Og de ble innfridd, det skal sies. For hvordan skal man som fjerde kandidat ut i testen «skjønner du hva habilitet er?» forklare hvordan det var kjempevanskelig å forstå, eller i det minste å forholde seg til habilitetsregler, så må man jo ha en viss kreativitet.

De andre forklaringene er allerede brukt opp av henholdsvis kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), kulturminister Anette Trettebergstuen (også Ap) og statsråd Ola Borten Moe (Sp), som gikk for løsningene 1) kjempelei meg, tar ansvar ved å bli sittende, 2) kjempelei meg inkludert tårer, tar ansvar ved å gå av og 3) går av. Alle med støtte for sine vurderinger av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Det morsomme, eller rettere sagt «morsomme» ved utenriksministerens forklaring på hvordan det kunne skje at hun på den ene siden er kjent med habilitetsreglene og på den annen side være uvitende om ektemannens aksjekjøp, er at Huitfeldt tar sin standard tilnærming: Det er andre som ikke forstår, mens hun selv har gjort sitt aller beste.

Hvordan ektemannen Ola Flem kunne foreta mer enn 100 transaksjoner i aksjer siden Huitfeldt ble utenriksminister, blant annet kjøp og salg av aksjer i våpenprodusenten Kongsberg Gruppen, og i børsnoterte lakseselskaper, forklarte Huitfeldt ganske enkelt med at han ikke hadde forstått det hun hadde sagt. -Hæ? tenker du kanskje, men dette var altså tilnærmingen hun valgte. Hun forklarte tydelig hvordan hun hadde undervist, unnskyld, vist ektemannen regelverket.

– Jeg gjorde feil da jeg tiltrådte som utenriksminister, selv om jeg gikk gjennom Håndbok for politisk ledelse og aktsomhetsreglene med ham da jeg ble statsråd. Jeg nevnte våpenaksjer spesielt og ba han holde seg unna disse ettersom det kunne gjøre meg inhabil. Jeg burde aktivt ha bedt ham holde meg oppdatert om investeringer som han foretok. Det gjorde jeg ikke. Det er min feil, sa Huitfeldt til VG.

Hun gjentok forklaringen på pressekonferansen. Hvorvidt vi skal forstå ektemannen som tungnem, ulydig eller begge deler er ikke godt å si, men dette er jo en klassisk problemstilling Huitfeldt er kjent med å stå i. Hun gjør alt riktig, mens andre ikke klarer å forstå. Argh, så irriterende det må være, det er ikke så enkelt å leve i denne verden der verken vanlige folk forstår hvorfor man inviterer Taliban til Norge eller at ens egen ektemann ikke tar direkte instruksjoner. Hvordan skal man egentlig forholde seg til sånt? Pøh, kast dem under bussen, de er så teite enten de er vanlige folk eller livsledsager, synes å være resonnementet. «Det er jeg som er utenriksminister» fastslo hun, slik hun har for vane.

Politikerforakt

At vanlige folk begynner å bli drittlei det som ikke helt urettmessig omtales som kleptofingre og utnyttelse av politisk posisjon til egen økonomiske vinning, er sannelig ikke rart. Hadde Støres regjering i det minste bestått av folk som hadde en viss realpolitisk dyktighet og karisma hadde ting kanskje sett annerledes ut. Men det ser ikke bra ut. Det ser slett ikke bra ut. Ikke nok med at den sammenraskede buketten har maktet å gi vanlige folk følbar økonomisk utur, de framstår også så frakoplet enhver tilknytning til vanlige folks hverdag og bekymringer at det skaper politikerforakt av dimensjoner når den ene etter den andre tusker til seg midler og fordeler. Oppå det hele kommer stemplingen av folk som generelt mindre begavet, og den er ikke utenriksministeren alene om.

Støre  har selv posert iherdig empatisk og gitt uttalelser som eksempelvis denne til Dagbladet: «Vi må forklare politikken bedre når vi møter folk, og derfor er flere dager som dette ute blant folk, viktig». Det er ikke er folks manglende forståelse for politikk som gjør at de rømmer i hopetall fra Arbeiderpartiet. Sannheten er at folk ikke er så dumme som regjeringen antar, tvert imot har de forstått hvilken politikk regjeringen fører, og det skremmer vannet av dem fordi de ser at den får negative følger for egen situasjon. Vanlige folk opplever at fellesskapets rettigheter og trygghet erstattes med ideologisk infantilisme, særgruppers rettigheter og «et grønt skifte» som har skjedd på bekostning av opprettholdelse av reell energisikkerhet, og enda verre framstår situasjonen når statsråd etter statsråd meler egen kake og håper (eller forventer?) at det ikke blir oppdaget.

Det må være drøyt forstemmende for seriøse toppolitikere å bli forbundet med denne gjengen grådige nepotister som Støre har samlet rundt seg, for tilliten til politikerstanden forvitrer i et rutsjebanetempo raskere enn hva Ap faller på meningsmålingene.

Verre er det at Støre uttaler seg som han gjør.

– Ektemannens kjøp og salg av aksjer, har gjort at Anniken har vært inhabil i saker i regjering og eget departement, uten å være klar over det selv. Hun burde ha skaffet seg oversikt over mannens kjøp og salg av aksjer, slik at hun kunne vurdert sin habilitet. Det er alvorlig fordi habilitet handler om tillit, sier Støre til VG.

Hvordan kunne hun ikke være klar over det? Det synes som riktig tidspunkt at Støre snarere enn å vise sin grenseløse tillit stiller et spørsmål som rimer på et TV-program der hans tidligere nestleder iherdig forsøker å renvaske imaget sitt. «Skal vi stanse?»

Jeg humrer for øvrig ennå av årets nyord «uvitende inhabil» – særlig når kunnskapsministeren bare er uvitende – og ble sittende.