Den gråtende nepotisten Anette Trettebergstuens arvtaker er klar, og Lubna Jaffery er alltid smilende stortingsrepresentant fra Bergen. Dagbladet oppsummerer bakgrunnen hennes slik:
Jaffery sitter i dag på Stortinget som første nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen for Arbeiderpartiet. Der er hun fast møtende vararepresentant for arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen.
43-åringen fra Bergen har en lang politisk CV å vise til. Hun satt som arbeids- og sosialbyråd i Bergen fra 2019 til 2021. Hun har også vært statssekretær i Kulturdepartementet og politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Et litt spenstigere portrett tegnet Bergens Tidende av en langt yngre Jaffery i 2001.
På arabisk betyr Lubna den hviteste. Det kler tyve år gamle Lubna Jaffery dårlig for hun er veldig mørk. Sikkert den mørkeste i hele Det Norske Arbeiderparti. Enda bra hun er norsk.
-Jeg orker ikke være Arbeiderpartiets negeralibi, sier Lubna Jaffery, og smiler bredt og litt oppgitt.
Det kan hende at hun slipper å være det, et negeralibi. I morgen kan det faktisk hende at tyveåringen blir nestleder Arbeiderparti i Bergen.
Videre i saken framkom det at det var Trond Giske som inspirerte tenåringen Jaffery til å melde seg inn i Arbeiderpartiet. Fascinasjonen for partifellen må dog ha sunket betraktelig etterhvert som årene har gått, for Jaffery har det siste året ledet jobben rundt vedtektsendringer i partiet da Trond Giskes Nidaros-lag fikk langt flere medlemmer enn partiet sentralt kunne leve med.
Valgte en nordmann
Tre år etter portrettet i Bergens Tidende kommenterte faktisk Hege Storhaug Lubna Jafferys ekteskap i Dagbladet. Saken het Et lykkelig unntak, og ingressen var som følger:
Fra 1996 til 2001 giftet 551 unge norsk-pakistanere seg. Alle er født og oppvokst i Norge. Bare sju av dem giftet seg med en nordmann.
Videre kunne man lese at Jaffery valgte utradisjonelt.
Norsk-pakistanske Lubna Jaffery (23) har alltid drømt om å stå hvit brud på en solskinnsdag. Denne augustdagen gifter hun seg med samboeren Lennart Fjell (27) i Fjell kirke utenfor Bergen.Lubnas mor, Noureen Jaffery, gråter allerede før datteren kommer opp kirkegulvet. Lennarts mormor rekker henne et lommetørkle. Noureen og sønnen Asif (20) er de eneste pakistanerne i kirken. Dere to er forskjellige. Det er ikke vanskelig å se. Bergensprest Thor Brekkeflat ser på brudeparet. Lubna, mørkhudet, med kullsvarte, strålende øyne. Lennart, lys i huden, med lyse krøller og skjeggstubb under leppa.
(…) Fra 1996 til 2001 ble det inngått bare sju ekteskap mellom etniske nordmenn og pakistanere som er født og oppvokst i Norge. Flesteparten av pakistanerne som er født og oppvokst i Norge, velger en ektemake bosatt i Pakistan. Det bor 25546 pakistanere i Norge. Tallene er oppsiktsvekkende. Antallet henteekteskap øker fra første til andre generasjons innvandrere. Å gifte seg utenfor egen familie, klasse og religion er noe av det mest sensitive en kan gjøre, sier informasjonsansvarlig Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS).
ET EKTESKAP FOR PAKISTANERE dreier seg ikke bare om to som skal gifte seg. Gifter barna seg med en etnisk nordmann, er foreldrene redde de skal bli dømt av familien i Pakistan og miljøet i Norge. En stor del av innvandrerbefolkningen er fra landsbygda i Pakistan, der religion og tradisjon står sterkt. De lærer sin tro av konservative imamer som tolker Koranen slik Ludvig Nessa og Børre Knudsen tolker Bibelen, forklarer Lubna Jaffery, fra sofaen i bryllupslokalet.
Hudfarge og minoritetsbakgrunn har vært områder Jaffery både har blitt konfontert med og vært opptatt av gjennom et langt liv i politikken, der hun de senere årene har blitt stadig mer opptatt av representasjon. Men hun har gjort seg noen underlige tanker om integrering underveis, eksempelvis som da hun i 2010 var klokkeklar på at hun ikke ville ha forbud mot nikab og burka.
Representasjon
Da Hadia Tajik i fjor endelig, etter avdekking av stadig flere forhold knyttet til pendlerboligsakene, gikk av som arbeids- og inkluderingsminister, måtte Støre finne en erstatter. Han landet på Marte Mjøs Persen, antakelig fordi hun viste seg såpass udugelig i rollen som olje-og energiminister, men valget falt ikke i god jord hos alle.
Partifelle Kamzy Gunaratnam skrev MANGFOLD – REPRESENTATIVITET – LEGITIMITET med store bokstaver som overskrift i et innlegg på Facebook, Hun mente at regjeringen ble svakere uten noe statsråd med minoritetsbakgrunn, og det var hun ikke alene om å mene. Selv pekte hun på at Lubna Jaffery burde fått ministerposten, og i sak var Jaffery enig med henne. Vi kommenterte Gunaratnams tanker om regjeringsrokeringen:
Hudfarge er åpenbart et viktig kriteriet for flere enn Kamzy. Og det er Arbeiderpartiets medlemmer med minoritetsbakgrunn som står i kø for å fortelle hvor viktig dette er. Nevnte Ap-politiker Sara Shafighi er den som tydeligst uttaler at utseende er et kriterie, med påstanden om at «folk som ser ut som meg ikke vil kjenne seg igjen», men også et av Kamzys forslag til å være Hadia Tajiks erstatter, stortingsrepresentant fra Hordaland, Lubna Jaffery, synes det er er viktig.
– Jeg deler synet til Kamzy, sier Jaffery til TV 2.
Hun mener partiet må jobbe med representasjon i alle ledd av organisasjonen fra lokallagsstyrer til stortingslister.
Hun understreker at det er statsministerens privilegium å sette sammen sin regjering.
– Men det må fortsatt være mulig å ta debatten om at partiet må jobbe for å representere hele befolkningen i sentrale verv. Den debatten kommer også til å fortsette uavhengig av hva som skjer med den kabalen som legges nå, sier Jaffery, som samtidig poengterer:
– Det er en klar forventning nå om at Arbeiderpartiet prioriterer mangfold.
Når man kaller det «mangfold» er det legitimt å sortere mennesker etter hudfarge. Abdullah Alsabeehg (Ap), varaordfører i Oslo, er også på ballen og sier at han «kjenner spesielt på ansvaret for å løfte spørsmålet om representasjon som varaordfører for en mangfoldig by som Oslo».
Representasjon, ønske om å gi 16-åringer stemmerett og gjerne hente flere flyktninger, koste hva det koste vil, er altså noen av hjertesakene til landets nye kulturminister, som representerer AUF-fløyen lengst ytterst på venstre flanke i partiet.
Flyktningene og pengene
Jeg glemte kanskje å nevne at Jaffery også er opptatt av de fattige og marginaliserte og ønsker enda mer utjevning, men det har hun vært tydelig på over lang tid. Da hun som bystyrerepresentant for Ap i Bergen for to år siden gikk ut med et krav om 5000 kvoteflyktninger årlig, illustrerte hun også at hun var opptatt av fattigdom, men noen link mellom de ønskede kvoteflyktningene og fattigdom var hun derimot ikke så god på å finne.
Da Jaffery besøkte Politisk kvarter i NRK i april 2021, viste det seg raskt at hun ikke er spesielt god til å regne, men kreativ i fattigdomstankegangen. Vi kommenterte den kommende kulturministerens utspill i saken Ap i Bergen vil hente flyktninger til en kostnad på 360 milliarder kroner.
Men spørsmålet til programlederen var jo egentlig om fattigdom, der Jaffery heller vil vise til «sosial mobilitet» blant innvandrerbarn og barn av flyktninger, der mange av dem klarer seg godt, fastslår hun, og fortsetter:
– Sannheten i Bergen er at vi har fått flere mennesker med fluktbakgrunn ut i jobb – til og med under koronaen – gjennom kvalifiseringsprogrammene våre. Så det å si at fattigdom bare skyldes innvandring, det er ikke korrekt, det er strukturelle utfordringer som skyldes fattigdom og de må vi bekjempe. Jobb er den letteste måten å få folk ut av fattigdom og det jobber vi hver dag med i Bergen, sier Jaffery.
Gladmeldingen til Jaffery deles nok ikke av dem som jobber profesjonelt med tall, slik som for eksempel SSB. For bare noen uker siden la de frem nye tall på fattigdom, der det kom frem at de fleste er innvandrerfamilier og der andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke. I alt 115.000 barn tilhørte en husholdning som over de siste tre årene (2017-2019) hadde så lave inntekter at de havnet i denne lavinntektsgruppen. Det er vel 4.000 flere barn enn året før. Fra 2006 har antallet barn i befolkningen økt med 2,7 prosent, mens antallet barn i lavinntektsgruppen har økt med 70,8 prosent. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør i alt 18 prosent av alle barn (over en treårsperiode), men utgjør over halvparten, seks av ti, av alle barn med vedvarende lavinntekt. Skyldes ikke innvandring, Jaffery?
Programlederen synes heller ikke det er så underlig at fattigdommen øker hvis en tar imot flere fattige, men det avviser en smilende Jaffery med at «selvfølgelig er det slik at de starter på bar bakke, og så er jeg tilhenger av at vi har et samfunn der vi ønsker å hjelpe folk og at de som trenger ekstra hjelp skal få det».
Hvis dette var riktig, skulle ikke fattigdommen øke i en slik takt som SSB viser til. Men pytt, pytt, fakta er ikke noe for politikere på tilbydersiden. Ei heller spørsmålet om kutt i velferdstjenester for å holde oppe et høyt antall kvoteflyktninger, affiserer Jaffery. For det er bare «merkelig å si», all den tid man er bosatt i Bergen, så er en bergenser, fastslår hun.
Men tross alt: Jaffery har en svært god egenskap som så langt i Støres regjeringsprosjekt har vært mangelvare. Hun har godt humør. Med politiske tanker og vyer som er som de er ellers i partiets ytterste venstrefløy, er i alle fall smil og latter en hyggelig avveksling fra de stadig utskiftede gråtekonene i ulike poster. Er Støre riktig heldig er Jaffery ikke bare blid, men også fri for nepotisme og andre uhumskheter. Det kan vise seg å være den viktigste kvalifikasjonen i et parti som har forlatt både vanlige folk og anstendighet.