I revidert nasjonalbudsjett har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tatt et kraftig jafs av oljepengene for å heve satsene på trygdeutbetalinger. Mens de kan smykke seg med å ha prioritert pensjonister, er de reelle vinnerne innvandrere fra ikkevestlige land. Det er finansiering av de områdene der disse er overforbrukere som skal prioriteres når regjeringen i dag legger fram sitt reviderte nasjonalbudsjett.
Trygdemilliardene
Når trygdene skal økes med milliardbeløp, er det et ventet trekk fra regjeringen, som med god støtte av SV og Rødt har hatt fokus på fattigdom gjennom vinteren. At grepet ikke skal avskrekke menigmann avverger Støre og Vedum ved å understreke at skattene ikke skal heves ytterligere for oss andre i denne omgang.
Det er liten tvil om at trygdede generelt har behov for økte utbetalinger for å klare hverdagen, og på samme tid er det grupper som er overforbrukere av trygdeytelser. Vi har den siste tiden fokusert på innvandrere som aldri vil komme seg inn på arbeidsmarkedet, og du og jeg finansierer allerede hundrevis av uutdannede mangebarnsmødre som hever millionbeløp i trygd. Når regjeringen henter ut flere oljemilliarder vil det gi positiv økonomisk effekt også for disse.
Til Dagbladet sier Freddy André Øvstegård (SV) at hans parti er klare med kravene når de skal i forhandlinger med regjeringen om budsjettøkningen.
Den ferske lederen av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sier SV vil kreve økte sosialsatser i budsjettforhandlingene med regjeringen.
– Sosialhjelpssatsene skal opp med ti prosent. Det er vårt krav og det kommer til å koste om lag 200 millioner kroner ut året, sier Øvstegård.
– Dette vil gi ekstra støtte til de i samfunnet vårt som behøver det mest, sier han videre.
Hvem som «behøver det mest» trenger ingen betvile. På landsbasis utgjør innvandrere under 20 prosent av befolkningen, men på samme tid mottar de nær 60 prosent av sosialhjelpen. Da vi belyste problematikken fant vi følgende:
Blant de 26 kommunene som bruker over 70 prosent av sosialhjelpsbudsjettet på innvandrere, finner vi både store og små kommuner. Eksempelvis bruker Oslo 75,6 prosent av sitt budsjett med svimlende 99o millioner til innvandrere på sosialstønad, mens bittelille Salangen med totalt drøye 2.000 innbyggere, bruker 86,7 prosent av sosialhjelpsbudsjettet, tilsvarende over 2,5 millioner kroner, på «sine» innvandrere.
Legger man til overrepresentasjon av uføretrygd, kan innvandrerbefolkningen virkelig juble over det reviderte budsjettet – og kanskje legge en takk i stemmeurnene til høsten. Innvandrerbefolkningen som helhet har færre uføretrygdede enn nordmenn, men dersom man går inn og ser på tallene, ser man raskt hvor misvisende underrepresentasjonen er. Igjen er det innvandrere fra muslimske land som topper listen. Blant i alt 47.138 uføre innvandrere, spiser MENAPT-innvandrere en betydelig del av kaka. Blant de drøyt 47.000 innvandrerne fra alle verdenshjørner som er bosatt i Norge og mottar uføretrygd, er nær 12.000 av dem fra fire land alene.
Den oppmerksomme leser kan i tillegg merke seg økningen i antall siste ti år. Nå skal satsene opp, og milliardene vil rulle ut. Beregner man at disse mottar et gjennomsnitt av minstesats hver seg, noe som er et forsiktig anslag, mottar de i utgangspunktet 288.000 kroner hver årlig. Det betyr at uføretrygdede fra Irak, Iran, Pakistan og Tyrkia alene koster fellesskapet 3,4 milliarder årlig.
Flyktninger, barnevern og politi
Men mye vil ha mer, og regjeringen vil også ha flere flyktninger. Ved dekning av det reviderte nasjonalbudsjettet bruker til og med NRK overskriften Vil bruke oljepenger for å finansiere økning i trygdene og flere flyktninger.
Et av tiltakene som skisseres er å gi kommunene tilskudd på 50 000 kroner per flyktning som bosettes. Tilskuddet vil komme i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet kommunene mottar per flyktning de bosetter.
Kommunene vil dessuten få 27 450 kroner ekstra for hver person som benytter seg av tilbudet om språkopplæring. Ekstrastøtten skal blant annet bidra til å integrere høyt utdannede ukrainere inn i norsk arbeidsliv.
Mens anslaget på antall flyktninger som skal bosettes i norske kommuner i år er 45.000, forstår enhver at dette er et kostbart prosjekt, det er bare å ta fram kalkulatoren og regne ut selv.
I tillegg vil regjeringen bruke mer penger på barnevern, nok en post der innvandrere er overrepresentert. Man må til Bufetats egen statistikk for å se hvor overrepresentert innvandrere er på tiltak fra barnevernet. Etaten har delt innvandrerbakgrunn inn i tre ulike kategorier, og skriver som følger.
Store forskjeller mellom innvandringskategoriene
Ved utgangen av 2021 var forekomsten av barnevernstiltak pr. 1 000 barn i alderen 0-17 år i de ulike innvandrergruppene som følger:
23 pr. 1 000 barn uten innvandrerbakgrunn
46 pr. 1 000 barn som har innvandret
29 pr. 1 000 norskfødte barn med to innvandrerforeldre
32 pr. 1000 norskfødte barn med én innvandrerforelder
Tallene viser at barn med innvandrerbakgrunn, og særlig barn som har innvandret til Norge, er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn.
Til Aftenposten forklarte Støre og Vedum videre at det ikke bare trengs mer penger til barnevern, men også mer penger for å kompensere for en voldsom prisvekst i viktige deler av offentlig sektor som politi, Forsvaret, og sykehusene. Politiets ressursbruk på innvandrere er kanskje ikke engang verdt å nevne, så opp i dagen som det er, men man skal ikke lenger tilbake enn til covid-innleggelsene for å minnes at også sykehusene belastes stort av MENAPT-innvandrere.
Mens Italia har erklært unntakstilstand fordi migrantstrømmen over Middelhavet nå er like stor som den var under migrantkrisen, kan norske skattebetalere glede seg over regjeringens godhet overfor dem som allerede har kommet hit. Det koster å være Europas sosialkontor, og det er fremdeles kake igjen. Det er bare at kakebakerne drar.