«Det blir et emosjonelt møte for familien på fem» skriver statskanalen, som i god sosialpornografisk tradisjon også har et videoopptak av øyeblikket der far, ventende i den norske ankomsthallen, gjenforenes med kona, og med barn på 10, 7, og 1,5 år. Visst er det rørende og emosjonelt, og NRK gjør sitt ytterste for å gni det inn. Endelig er kone og barn «hjemme» i Norge.
Det beskrives ikke bare emosjoner og bamseklemmer, det understrekes hvor belastende det har vært å være i Sudan og hvor tunge dagene har vært for far som har vært igjen i Norge. Som en understreking av alt det vonde har NRK også opplysningen om at yngste barn har vært sykt. Med feber.
Den yngstesønnen på 1,5 år har vært syk med feber og har vært innlagt på et fransk militærsykehus i Djibouti.
Måneder?
Mens skolebarn i Norge er godt i gang med utdanningsløpet sitt etter påskeferien, har akkurat denne norske familien tatt en ekstra lang ferie.
Ibrahim har ventet spent på å få se igjen familien som har vært i Sudan de siste månedene.
Plutselig får han øye på dem, og tre unge gutter løper rett til en bamseklem hos faren.
Joda, forsøkene på å pakke opplysningen om nettopp varigheten av besøket i opprinnelseslandet er det lite å si på, men opplysningen om «de siste månedene» blir likevel stående. Og den bør vektlegges – ikke minst fordi det er Ola og Kari som over skatteseddelen betaler redningsaksjonen i Afrika, men også for å stille spørsmål ved et par forhold til.
– Hvor «norsk» er du dersom du oppholder deg en stor andel av året i opprinnelseslandet?
– Hvor reelt er det beskyttelsesbehovet man må anta ligger til grunn for at familien har norsk statsborgerskap?
– Er innvandrere unntatt opplæringsplikten som gjelder for alle andre norske borgere?
– Er det rimelig å sette himmel, jord og millionbeløp i bevegelse for å evakuere mennesker som frivillig tar seg feriereiser til opprinnelseslandet?
Listen kunne vært lenger, for i og med at mor har hatt mulighet til å være i Sudan med barna i måneder i strekk, er det rimelig å anta at hun ikke har noen jobb her i Norge. Et raskt google-søk gir heller ingen indikasjoner på at Muddalifa Abdelsid har noen arbeidsplass. Jeg får henne riktignok opp, men da i en Facebook-post fra 2018, der kjøreskolen hun har benyttet gratulerer henne med førerkort. Hvem som betaler hennes husmortilværelse og førerkort kan jeg selvsagt ikke vite, kanskje er det far i huset, Abdelraouf Ibrahim, som forsørger henne, kanskje er det deg og meg.
Prisen for integreringsbløffen
Hvorvidt mor og barn har måttet betale charterturen fra Ungarn til Norge i går selv, vet vi ikke. Turen fra Sudan til Ungarn er uansett betalt av norske skattebetalere. Da de hentede IS-søstrene fra Bærum kom sist måned, spurte vi Utenriksdepartementet om hvem som plukker opp regningen. Svaret vi fikk er sannsynligvis gjeldende også for den sudanesiske, unnskyld, norske familien som ble evakuert fra Sudan:
Utgangspunktet for all norsk konsulær bistand er at den enkelte borger dekker sine egne utgifter. Det gjelder også i denne saken.
Det er benyttet rutefly i forbindelse med reisen. Utenrikstjenesten har tilrettelagt for reisen og lagt ut for billettene, men vil kreve disse tilbake i tråd med vanlig praksis.
Utenrikstjenestens egne utgifter i konsulære saker dekkes over UDs driftsbudsjett slik praksis er i alle konsulærsaker.
Ved behov, kan du sitere meg på dette som pressetalsperson.
Alt godt,
Ragnhild H. Simenstad
Kommunikasjonsrådgiver
Utenriksdepartementet
Det som omtales om «Utenrikstjenestens egne utgifter i konsulære saker» er hele aksjonen med Herculesfly, ansatte her i Norge og i Sudan som har organisert det hele og så videre og så videre med mange nuller bak. At det har kostet flesk er det ingen tvil om, men når familien nå engang er hentet tilbake er det spennende å følge med på hva som vil skje.
Frps innvandringspolitiske talsperson har vært klar på at det er feil bruk av ressurser.
– Har man flyktet fra Sudan og fått beskyttelse i Norge, er det uforståelig at man drar tilbake til Sudan på ferie. Vi bør derfor ikke risikere norske liv for å hente disse personene til Norge, mener innvandringspolitisk talsperson i Frp, Erlend Wiborg.
(…) Frp viser til asylforliket fra 2015, som blant annet omhandler bortfall av beskyttelsesbehov ved feriereiser til hjemlandet.
– Derfor forventer jeg at myndighetene umiddelbart oppretter sak om tilbakekall av oppholdstillatelse, sa Wiborg til NRK.
Før man går til det skrittet, noe som uansett neppe vil skje, er det i alle fall greit å minne om at alle elever som reiser ut av landet i mindre enn tre måneder bryter opplæringsplikten dersom perioden er lengre enn innvilget permisjon. Det finnes ikke anledning til å gi lengre permisjon fra opplæringen enn 2 uker (det finnes et unntak som gjelder planlagt behandlingsopphold ved alvorlig sykdom, men yngstemanns feber er ikke omfattet av dette unntaket).
På Udirs nettsider finnes det en veileder som er utarbeidet i samarbeid med Politidirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som instruerer skoler og skoleeiere i hva de skal gjøre når barn ikke møter på skolen. Der står det både at slikt fravær utløser meldeplikt til barnevernet og at kommunen kan anmelde foreldre for brudd på opplæringsloven § 2-1 om rett og plikt til opplæring. Hvorvidt slikt faktisk gjennomføres eller får noen reelle følger for den sudanesiske familien er vanskelig å vite, men det vi kan vite er at vi betaler for saksbehandling av dette også.
– —
I intervju med NRK Dagsrevyen den 28.04.23 kl. 19:00 opplyste familien at mor og 3 barn hadde vært i Sudan i 9 måneder på grunn av sykdom i nær familie, og at barna hadde gått på internasjonal skole. Tilføyet kl. 19:38