Det heter i artikkel i Bergens Tidende at Stortinget har vedtatt at PST får overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge, men det er ikke riktig. Forslaget om utvidelsen av PSTs fullmakter til masseovervåkning hadde sin første Stortingsbehandling denne uken, mens andre behandling er neste uke.
Varslet om å saksøke staten kommer således litt tidlig fra Stiftelsen Tinius, der Lund & Co har fått oppdraget, for hvis Høyre – som skal være delt i spørsmålet – våkner opp, mister forslaget flertallet.
Leder av justiskomiteen på Stortinget og saksordfører, Per-Willy Amundsen (FrP), har tidligere uttalt til HRS at dette er «det farligste forslaget i min tid som politiker» – og farlig er dét. Ikke minst fordi forslaget fremstår som uferdig, det er en rekke sentrale spørsmål som ikke er blitt besvart for hvordan PSTs utvidede fullmakter faktisk skal håndteres. Kritikken fra tunge faginstanser har vært krass, blant annet fordi det ikke skal være noen domstolskontroll. PST får helt frie hender. Men verken Høyre, Ap eller Sp har så langt latt seg rokke, det minner mest om politisk latskap.
HRS har tidligere pekt på at forslaget er et angrep på ytringsfriheten, ikke minst på grunn av nedkjølingseffekten, og at det kan få betydning for pressens tilgang til kilder og kildevern. Men saken har knapt vært omtalt i mediene, og har heller funnet veien til Fredrik Solvang og Debatten i rikskanalen NRK.
Da er det mer enn gledelig at deler av media har våknet, for Stiftelsen Tinius eier 26 prosent av mediekonsernet Schibsted, som igjen eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.
Vil ha rettslig prøving
– Av hensyn til ytringsfriheten og personvernet, som er avgjørende for pressens arbeid, mener vi det er viktig for alle de aktuelle delene av denne lovgivningen blir prøvd rettslig av domstolene, sier Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, til BT.
Advokat i Lund & Co, Jon Wessel-Aas, istemmer:
– Kilder, som kommuniserer med journalister via elektroniske medier, vil ikke kunne stole på at det blir fortrolig. Kildevernet overfor myndighetene blir illusorisk. Hvis noen vil finne ut av ting, så kan de med disse lovene i hånd gjøre det, sier Wessel-Aas.
Han kunne jo også lagt til at disse såkalte «bakgrunnssamtaler» med politikere og andre sentrale aktører som journalister mener er så viktige, kunne bli langt vanskeligere å få til.
Nå er det ikke bare PSTs (kanskje) utvidede fullmakter de vil gyve løs på, men også Etterretningstjenesten (E-tjenesten), som faktisk er mer regulert enn det PST er tiltenkt. Wessel-Aas mener at også E-tjenestens regelverket har alvorlige mangler.
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund sier hun er glad for initiativet fra Stiftelsen Tinius. Hun er også av den oppfatning at forslaget kan bidra til at folk blir forsiktigere med å ytre seg, og dermed vil det svekke den offentlige samtalen og derav journalistikken
BT har sendt en rekke spørsmål om søksmålet til Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet, men har så langt ikke fått svar.
Det var som Per-Willy Amundsen sa til HRS:
– Høyre svikter totalt ved å støtte dette. Regjeringen svikter ved å legge denne proposisjonen frem. Stortinget svikter ved å vedta den. Mediene – den fjerde statsmakt – svikter ved å ikke følge opp det som foregår, for der et det hvis viktigere hva som foregår mellom Sophie Elise og NRK.
Da er det bare for journalistene å dra opp til Gardermoen og forlange forklaringer fra Høyre hvorfor de støtter å gi PST disse utvidede fullmaktene. Så langt har svarene både fra Høyre, Ap og Sp vært at PST trenger nye verktøy i den nye digitale verden – hvilket ikke er diskusjonen. Det er denne nærmest grenseløse fullmakten PSTs gis ved dette lovforslaget – og som har mildt sagt har uoversiktelige konsekvenser for både folk, presse og demokratiet.