Vi omtalte i går rapporten fra Nordic Safe Cities (NSC), som er et produkt av tenketankens gjennomgang av i underkant av 10,5 millioner kommentarer på Facebook i perioden 1. januar 2020 til og med 17. september 2022. De metodiske svakhetene og hvem som har deltatt i referansegruppen for prosjektet belyste vi i nevnte sak, og det var ingen stor overraskelse å se verken Eirik Rise, Kampanjerådgiver for Stopp Hatprat, Elsa Skjong-Arnestad, Leder Rosa kompetanse justis i FRI eller Hatem Ben Mansours, Nestleder (nå leder, og i tillegg daværende leder Linda Tinuke Strandmyr) i Antirasistisk Senter. Årsaken til at det ikke er overraskende, er at rapporten er et rent symbolpolitisk produkt.
På toppen av det hele ble vi i dag bedt om å fjerne navnene på to annotører, som de selv har navngitt i rapporten, fordi vi ved vår omtale skal ha mistenkeliggjort dem og deres arbeide (sic).
Å regne ut hat
Det ser dramatisk ut når NSC presentere tallene. Det er mange nuller og mange repetisjoner av hva og hvem som er verst, og aller verst er hatet mot muslimene, får vi vite. Det går på frihet og demokrati løs, fastslår NRK, godt hjulpet av innhentet aktivist for anledningen.
Men regnestykkene får leserne ikke se. Det er tusentall og millioner og prosentandeler i en salig røre, og tilsynelatende har ingen tatt seg bryet med å regne ut hvor mikroskopisk forekomst det er av hatefulle ytringer mot muslimer i norske kommentarfelt. Jeg antar man ikke skal være for sikker på at nettopp den unnlatelsessynden er begått med vilje, for setter man først opp regnestykket bør det være tydelig for alle og enhver at nettopp hatprat mot muslimer er et så marginalt problem at det ikke vil være forsvarlig å bruke millioner av kroner på bekjempelse.
Allerede er tallene misforstått fullstendig. Hijabkledd og hetset skriver Tamina Amina Sheriffdeen Rau (25), 8. bystyrekandidat for Oslo Arbeiderparti i VG som følger:
Denne uka publiserte NRK en undersøkelse [nei, de laget en sak om den], som tok utgangspunkt i ti millioner facebook-kommentarer, som er scannet over to år. Der var en tredjedel av kommentarene netthets rettet mot muslimer.
Stakkars Sheriffdeen Rau tror altså at en tredel av 10,5 millioner kommentarer er muslimhets. Det tok seks timer fra publisering til VG oppdaget feilen og skrev følgende under saken:
Rettelse: I en tidligere utgave av denne teksten stod det at «Der var en tredjedel av kommentarene netthets rettet mot muslimer.» Det riktige er at der var en tredjedel av hatpraten rettet mot muslimer. Dette ble endret onsdag 22. mars klokken 22.07.
La oss ta tallene fra rapporten først: Det er brukt to år på å scanne litt under 10,5 millioner kommentarer. Av disse er litt under 0,4 prosent hatprat. Av disse 0,4 prosentene er litt mindre enn en tredel hatprat rettet mot muslimer.
Ifølge Ipsos sist oppdaterte tall har 82 prosent av nordmenn over 18 år egen Facebook-konto. Det tilsvarer 3,5 millioner personer. 67 prosent av nordmenn over 18 år benytter Facebook daglig.
Da kan vi enkelt sette opp regnestykket: 0,4 prosent av 10,5 millioner kommentarer er 42.000. Da vet vi videre at det er litt mindre enn en tredel av disse som rammer muslimer. En tredel av 42.000 er 14.000.
Fjorten tusen hatefulle kommentarer mot muslimer høres tilsynelatende ut som et omfattende problem. Det er bare det at disse kommentarene er hentet inn over en lang tidsperiode. Det mest hensiktsmessige er dermed å se på hvor vanlig det er for nordmenn å skrive dritt om muslimer. Det kan vi finne ut ved å dele antallet kommentarer på antall dager undersøkelsen har pågått.
Mange nuller
To år er 365 dager ganger to, altså 730 dager. Minus de 75 dagene som utgjør tidsrommet fra 17. september siste undersøkelsesår til nyttår. Vi gjenstår altså med 655 dager.
Dersom vi deler de 14.000 kommentarene på de 655 dagene, sitter vi igjen med tallet 21, 37. Det betyr at det skrives litt mer enn 21 kommentarer som kan karakteriseres som hatprat mot muslimer på en gjennomsnittlig norsk dag. Det er rimelig å anta at en rasende hissigpropp kan stå for flere kommentarer på rappen, og det er tilsvarende rimelig å anta at disse hatefulle kommentarene skrives av de samme menneskene uke etter uke. Men uansett hvordan man vrir eller vender på dette, kan man ikke få et tall over 22. Det betyr at det på en vanlig dag i Norge er maks 22 personer som sitter og lirer av seg stygge gloser mot muslimske innvandrere. Det er et tall som er så lavt at det ikke lar seg registrere statistisk.
Tar vi utgangspunkt i de 3,5 millionene nordmenn som har egen Facebookprofil og dermed mulighet til å kommentere stygge ord, vil 20 personer utgjøre 0,0000061 prosent av norske Facebookbrukere. Når man har null med fem påfølgende nuller etter komma vet enhver som har den minste ide om statistikk hva man har med å gjøre. Null.
Problemet er like sterkt tilnærmet null dersom man antar at bare de som bruker Facebook aktivt bedriver slik virksomhet. Vi kan legge oss på et enda lavere anslag enn Ipsos, som oppgir at 67 prosent av nordmenn over 18 er daglige brukere, eksempelvis på to millioner aktive, daglige brukere. Selv da vil andelen nordmenn som hetser muslimer være 0,00001 prosent på daglig basis.
Merk altså at dette er tall som tar utgangspunkt i at de 22 kommentarene daglig er skrevet av 22 ulike hatpratere mot muslimer. I realiteten kan alle kommentarene være tastet av et par-tre hissigpropper. Da blir det i såfall enda flere nuller.
Hvem er dum?
Ser man til forskningen viser de største studiene det samme; evnen til å forstå matematikk hører sammen med intelligens. Eksempelvis viste Deary, Strand, Smith, og Fernandes med sin studie, der de fulgte over 70.000 elever i en periode på fem år, at det som best predikerte matematikkferdigheter, var generell intelligens.
På samme måte viste en annen langtidsstudie av Mazzocco og Thompson at vansker med matematikkoppgaver ved 5-6 år kunne forutsi matematikkvansker fire år senere. Det finnes en rekke liknende studier som alle viser det samme: Samlet sett er intelligens og ferdigheter i matematikk på de laveste skoletrinnene det som best kan bestemme hvor god du blir i matematikk når du er eldre eller voksen.
Hvor jeg vil med dette? Det sitter politiske beslutningstakere og drysser millioner utover prosjekter og handlingsplaner som skal fjerne et problem som beviselig ikke er et problem. Det sitter haugevis av journalister som heier dem fram. 99,9999 prosent av norske Facebookbrukere hetser ikke muslimer. Da gjenstår to forklaringsmodeller; enten er politikere og journalister stokk dumme, eller så går de ut fra at du er det.
Man kan faktisk spare millioner i hundretall ved å gjøre noe så enkelt som å oppfordre til å overse hissigproppene «Ola (78)» og «Kari (56)» i kommentarfeltet, endog kanskje vise forståelse for at de frustreres over samfunnsendringer. De har ingen makt overhodet. At skattepengene brukes på å bekjempe hatprat mot muslimer i norske kommentarfelt er uansett bortkastede ressurser, eller svindyr symbolpolitikk om du vil. Men det er jo verre enn som så.
Rapporten mener å ha «tallfestet» hatet, så hva er neste skritt for å få slutt på det som «referansegruppa» har tallfestet og definert som «angrep» og «hat»?
Svaret på det spørsmålet leder tankene hen til noe som faktisk er langt mer skremmende enn kommentarene man vil til livs.