I Vårt Land opererer man åpenbart med en litt rausere definisjon på ordet «flyktning» enn hva det finnes belegg for, for den etiopiske kvinnen har ikke flyktningstatus. Hun har levd i Norge som papirløs, altså illegal migrant, siden hun fikk endelig avslag på asylsøknaden sin for over 20 år siden. Først i 2021, etter to tiår returnekt fra kvinnens side, fikk hun midlertidig oppholdstillatelse i Norge gjennom amnestiet for eldre, ureturnerbare med lang botid i Norge. Amnestiet ble innført av Solberg-regjeringen.
Dermed søkte kvinna om alderspensjon frå Nav, for ho hadde arbeidd og betalt trygdeavgift. Runden med Nav avklarte at fordi ho ikkje hadde vore medlem av folketrygda skulle ho aldri betalt trygdeavgifta.
Kvinna kravde så refusjon. Skatteetaten returnerer 232.250 kroner for åra 2002-2011.
– Det var som å vinne i eit lotteri, seier ho til Frifagbevegelse.no.
I svarbrevet opplyser etaten ikkje noko om retten til renter på summen. Til Vårt Land fortel Skatteetaten at det skal ho og andre få:
«Personer som får tilbakebetalt feilaktig innbetalt trygdeavgift vil også få utbetalt renter», skriv seksjonssjef Ringså til Vårt Land.
Denne uken har avisen såre nyheter å formidle om kvinnens «lotto-gevinst». Hun må nemlig bruke pengene til å leve av og får ingen særbehandling. Vårt Land vinkling på saken er at hun blir tvunget til å bruke opp formuen. Denne tvangen består øyensynlig i å følge lovverket, men slikt er kanskje ekstra vondt for folk uten reelt beskyttelsesbehov?
Kvart million
I Vårt Land finnes ingen bekymring for at den etiopiske kvinnen i realiteten er blant dem som uthuler det norske asylsystemet, avisen problematiserer heller at kvinnen som følge av utbetalingen mister NAV-stønaden og må bruke den uventede kvarte millionen til eget livsopphold. Det må hun fordi hun ikke har krav på å motta stønad dersom hun selv har penger – slik det også er for alminnelige borgere som lever av sosialstønad. Det er tilsynelatende den tidligere praksisen på dette feltet Vårt Land skulle ønske fremdeles eksisterte.
Fram til 1. januar 2018 fekk flyktningar eldre enn 67 år, som ikkje hadde oppteningstid i folketrygda, i praksis minstepensjon livet ut.
For på sikt å spare staten for opp mot fem milliardar kroner, tok Solberg-regjeringa og Stortinget alderspensjonen, eller trygda, frå flyktningane som anten var over 67 år eller uføre, og erstatta ho med ein supplerande stønad.
Igjen bruker avisen begrepet «flyktning», selv om de omtaler illegale migranter. Poenget med å erstatte alderspensjon var ikke bare for «å spare staten for utgifter», poenget var også å ha et mer rettferdig system, der illegale som nekter å forlate landet ikke skal ha krav på like store ytelser som lovlige borgere. I realiteten mottar denne gruppen likevel nok til livsopphold, men det stilles krav om at de må bruke eventuelle egne midler før de får rett til utbetaling.
I dag utgjer supplerande stønad for ein einsleg 17.464 kroner i månaden – eller 209.568 i årleg yting.
Nav har fleire økonomiske krav til dei som søkjer:
- All inntekt og formue frå Norge og utlandet blir reikna med når søknad blir vurdert, inkluderer også ektefelle, sambuar og registrert partnar.
- Samla formue må vere under 55.739 kroner.
Det «triste» i Vårt Lands sak er altså at den etiopiske kvinnen må leve av tilbakebetalingen fra Skatteetaten før hun igjen kan søke om stønad, og at hun bare får beholde drøyt 55.000 i formue.
– Konkret betyr dette at kvinna må leve på pengane ho får tilbake frå Skatteetaten. Når formuen har krympa til rundt 55.000, må ho på nytt vende seg til Nav og be om supplerande stønad, forklarar hjelparen til kvinna.
Av all urettferdighet i verden er det vanskelig å se hvordan den etiopiske kvinnens erfaring med Norge kan kvalifisere til å være en trist historie. I realiteten vant hun lotto da hun satte beina på norsk jord.