SSBs ferske tall over kompetanse i barnehagene viser at blant landets drøyt 90.000 barnehageansatte, er 10.000 personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Disse har ingen relevant utdanning for arbeid med barn.
SSB skriver om krav til utdanning at «Ansatte i barnehage er en viktig del av barnas utvikling og læring, og barnehagene skal ha kvalifiserte ansatte. Barnehageloven slår fast at alle barnehager skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse (styrer). I tillegg skal det være pedagogiske ledere med utdanning som barnehagelærer, eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk da dette regnes som likeverdig med barnehagelærerutdanning.»
Likevel er ansatte uten relevant utdanning den desidert største gruppen ansatte i landets barnehager. Som tidligere barnehageleder vet jeg godt at assistenter uten formelle kvalifikasjoner kan være en ressurs for barna, men det er under forutsetning at de behersker det norske språket. Uten tilstrekkelig norsk hjelper det lite å være snill.
Aftenposten meldte for halvannet år siden at en stadig større andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage i Oslo. Trenden er så oppadgående at dersom den fortsetter vil andelen gå forbi andelen av barn med norsk som morsmål om få år.
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) mente det er en villet politikk og flott for integreringen.
– Det er en veldig villet politikk. Vi mener det er veien til bedre integrering, bedre språklæring og utvikling av sosiale ferdigheter, sier Johansen.
Han viser til at Oslo har hatt store utfordringer med barn som starter på skolen uten å kunne godt nok norsk.
– Da starter en på minussiden. Etter å ha vært i barnehagene starter en på et mye likere nivå, sier han til avisen.
Jublet for tidlig
At andelen innvandrere som benytter seg av barnehageplass er på vei oppover er bra, men byrådslederens jubel over integreringseffekten var prematur. Det samme byrådet har nemlig besluttet å legge ned tiltak for å bedre språkkunnskapene blant barnehagenes ansatte. Spesielt i de mest innvandrertette bydelene står det dårlig til.
I mars 2021 publiserte HRS saken Innvandrertette barnehager har ansatte uten norskferdigheter.
HRS kontaktet den gang Tore Olsen Pran, bydelsdirektør i Gamle Oslo. På spørsmål om hvordan bydelen har løst arbeidet med kvalifisering av de ansatte som strøk til språktest ved kartleggingen i 2018, svarte Olsen Pran at manglende norskferdigheter blant de ansatte fremdeles er et problem.
– I perioden 2018-2020 har 90 ansatte deltatt på språkkurs i regi av Voksenopplæringen. I dag er det 21 ansatte som ikke tilfredsstiller det nasjonale kravet om norskferdigheter for barnehageansatte. Dette er ansatte som har gode omsorgsevner og kan gjøre en god jobb i barnehagen. Bydelen har flyttet total seks ansatte til andre barnehager i bydelen, sa Olsen Pran til HRS.
Med Oslos desidert høyeste andel fremmedspråklige barn i barnehage har Gamle Oslo ikke klart å ansette barnehageansatte med norskferdigheter. Hvordan de «gode omsorgsevnene» kan kompensere for at barna ikke møter ansatte som snakker norsk, vites ikke. Men verre er det at norskopplæringsprosjektet i bydelen er lagt ned. Det var nemlig kun ett prosjekt.
SSBs ferske tall for fjoråret viser at andelen lavkvalifiserte innvandrere i barnehagene er stor.
Barn uten norsk møter voksne uten norsk
Driver dere kontinuerlig kompetansekartlegging av ansattes språkferdigheter? spurte vi.
– Tiltaket om norskopplæring av ansatte i barnehagene ble iverksatt av byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (Byrådsak 137/17) og har vart i perioden 2018 t.o.m. 2020. Tiltaket ble ikke videreført i 2021, svarte bydelsdirektør Olsen Pran.
Som om nedlegging av kartlegging av norskferdigheter ikke er alarmerende nok i seg selv, i en bydel der en bekymringsfull høy andel barn kommer til barnehagen uten å kunne norsk, mangler bydelen fremdeles oversikt over i hvilken grad barnehagene melder fra til skolene om barnas svake språkferdigheter. Dermed mangler tilretteleggingen også når minoritetsbarna begynner på skolen.
Og andelen minoritetsbarn i Oslo-barnehagene stiger jevnt og trutt. SSBs tall viser at en tredel av alle barnehagebarn i hovedstaden nå har minoritetsbakgrunn.
Brukes som tolk
Flere undersøkelser viser at minoritetsspråklige assistenter ofte brukes som tolk i møte med foreldre som ikke har lært seg norsk. Man er da nødt til å spørre seg hvorvidt det er til beste for barna at deres egen språkutvikling må vike til fordel for bekvemmelighet for barnehagestyrere og foreldre.
En nylig gjennomført undersøkelse av Oslo Met – Reach – Tverrfaglig forskning på barnehage og barndom i storbyen, konkluderer med at det var fint å ha minoritetsspråklige ansatte, men ikke på grunn av jobben de utførte med barna:
De minoritetsspråklige ansatte som svarte på vår undersøkelse opplevde at de blir sett på som en ressurs i barnehagen, og at de fyller en viktig rolle på grunn av nettopp sin kulturelle og språklige bakgrunn. Blant annet kommer de lettere i kontakt med foreldre med et annet morsmål enn norsk, og de kjenner også på et ekstra ansvar for å følge opp nettopp disse foreldrene.
Også Bydelsmødrene, 18 bydelsmødre med bakgrunn fra 11 land som er rekruttert og har fått opplæring om samfunnsforhold i Norge, sier at innvandrerforeldrene ikke kan godt nok norsk.
– Bydelsmødrene har selv erfaring med å være ny i Norge. De kan lettere enn andre få kontakt på kvinnenes morsmål, de bor i samme område og kan møte kvinnene i uformelle situasjoner, sier Nasreen Begum, organisasjonsleder for Bydelsmødrene, til Aftenposten.
Men skal barnehagene være integrerings-og sosialiseringsarena for ukvalifiserte innvandrerkvinner eller for innvandrerbarna? Det skal vanskelig gjøres å få til begge deler på samme tid.
Integreringssvikt
I barnehagene fortsetter de språksvake ansatte å møte de tilsvarende språksvake barna. Dermed vet ingen hvorvidt innvandrerbarna i det hele tatt lærer norsk i barnehagene, eller hvorvidt skolene varsles om manglende språkferdigheter når barna er klare for skolestart. Det eneste man vet er at antallet minoritetsbarn øker i hurtig tempo – og det samme gjør ukvalifiserte barnehageansatte med innvandrerbakgrunn.
Tolkeferdigheter samsvarer ikke nødvendigvis med hva som er mest integreringsfremmende, og til tross for at ansatte uten norskferdigheter utvilsomt er til hjelp for foreldrene og barnehagen, har de dessverre forutsigbar effekt; innvandrerbarna lærer ikke norsk.
Utdanningsnytt trekker i dagens utgave fram regjeringens reviderte kompetansestrategi for barnehagene for perioden 2023-2025.
– Et av de største problemene i det norske utdanningssystemet er at vi har minst kompetanse rundt barna i den tiden som betyr mest for deres utvikling, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til barnehage.no da strategien ble lansert.
I regjeringsplattformen er det målsettinger om flere barnehagelærere og flere fagarbeidere. I tillegg ønsker regjeringen å styrke videreutdanningstilbudet for de ansatte i barnehagene, skriver fagbladet.
Hvordan de skal evne å utdanne de 10.000 ansatte innvandrerne som trenger kompetanseheving aller mest finnes det dog ingen plan for. Dermed vil de fortsette å utgjøre integreringssvikt i praksis.
(Forsidefoto: sendt HRS fra leser, bildet er tatt på Karl Johan for flere år siden)