Rapporten Barnehagekvalitet i levekårsutsatte og flerkulturelle byområder ble lagt fram desember 2018. Rapporten avdekket store utfordringer knyttet til barnehagene i en av Oslos mest innvandrertette bydeler, Gamle Oslo.
I 2017 var andelen flerspråklige barnehagebarn 38 prosent i Bydel Gamle Oslo mot 29 prosent i snitt for hele Oslo.
Bydel Gamle Oslo gir i mindre grad enn andre bydeler særskilt tilbud om språkopplæring til de flerspråklige barnehagebarna. Særskilt språkstimulering omfatter tilbud som går ut over barnehagensordinære arbeid med språkstimulering. I Oslo som helhet får 19,6 prosent av de flerspråklige barna dette tilbudet. I Bydel Gamle Oslo er andelen barn som er registrert med særskilt tilbud om språkopplæring 9,9 prosent, het det i rapporten.
Men ikke bare sto det dårlig til med kartlegging av språk og påfølgende behov for opplæring i norsk av barn med innvandrerbakgrunn. Den samme rapporten avdekket at mange barnehageansatte kunne for lite norsk, og de samme ansatte jobbet i barnehagene der barna også manglet norsk språkkompetanse.
«Forskning peker på at godt språkarbeid i barnehagen vil bidra til å utjevne sosial forskjeller særlig mellom norskspråklige og flerspråklige barn og at utvikling av språkferdigheter på morsmålet kan støtte utvikling av norskspråklige ferdigheter uavhengig av foreldres utdanningsnivå», oppsummerte rapporten, men hvordan skal man drive språkarbeid når ansatte mangler språket selv?
Legger ned norskopplæringen
HRS har kontaktet Tore Olsen Pran, bydelsdirektør i Gamle Oslo. På spørsmål om hvordan bydelen har løst arbeidet med kvalifisering av de ansatte som strøk til språktest ved kartleggingen i 2018, svarer Olsen Pran at manglende norskferdigheter blant de ansatte fremdeles er et problem.
– I perioden 2018-2020 har 90 ansatte deltatt på språkkurs i regi av Voksenopplæringen. I dag er det 21 ansatte som ikke tilfredsstiller det nasjonale kravet om norskferdigheter for barnehageansatte. Dette er ansatte som har gode omsorgsevner og kan gjøre en god jobb i barnehagen. Bydelen har flyttet total seks ansatte til andre barnehager i bydelen, sier Olsen Pran til HRS.
Med Oslos desidert høyeste andel fremmedspråklige barn i barnehage har Gamle Oslo ikke klart å ansette barnehageansatte med norskferdigheter. Hvordan de «gode omsorgsevnene» kan kompensere for at barna ikke møter ansatte som snakker norsk, vites ikke. Men verre er det at norskopplæringsprosjektet i bydelen er lagt ned. Det var nemlig kun ett prosjekt.
Ingen kompetansekartlegging
De språksvake ansatte kan med all sannsynlighet puste lettet ut, for bydelen har sluttet å kartlegge de barnehageansattes språkferdigheter.
Driver dere kontinuerlig kompetansekartlegging av ansattes språkferdigheter? spurte vi.
– Tiltaket om norskopplæring av ansatte i barnehagene ble iverksatt av byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (Byrådsak 137/17) og har vart i perioden 2018 t.o.m. 2020. Tiltaket er ikke videreført i 2021, sier bydelsdirektør Olsen Pran.
Som om nedlegging av kartlegging av norskferdigheter ikke er alarmerende nok i seg selv, i en bydel der en bekymringsfull høy andel barn kommer til barnehagen uten å kunne norsk, mangler bydelen fremdeles oversikt over i hvilken grad barnehagene melder fra til skolene om barnas svake språkferdigheter. Dermed mangler tilrettelegging også når minoritetsbarna begynner på skolen.
Da Dagbladet belyste problematikken i bydel Gamle Oslo i 2017, oppgav bydelsdirektøren at det var et problem at barnehagene ikke fanget opp at barna ikke snakket norsk. Vi spurte hvordan bydelen hadde fulgt opp denne problematikken.
I Dagbladet-saken sier du at barnehagene i 2017 i altfor liten grad fanger opp barna om svake norskkunnskaper og melder fra til skolene. Har dette bedret seg? Hvordan står det til med norskkunnskapene med barna som har gått i barnehage i bydelen ved skolestart i dag?
– Bydel Gamle Oslo har ikke gjennomført tilsvarende undersøkelse som i 2017 og vi har derfor ikke tall på om det har bedret seg for de barnehagene som var med i undersøkelsen. Barnehagene jobber kontinuerlig med barns språkutvikling og har flere tiltak for å fange opp barn med svake norsk kunnskaper, ifølge Olsen Pran, som gir oss følgende oversikt:
- Alle barnehagene følger Oslostandard for inkluderende leke- og språkmiljø. Den representerer et helhetlig system for hvert enkelt barns språkutvikling.
- Flere barnehager bruker språkopplæringsprogrammet Språkskogen som retter seg mot flerspråkelige barn i alderen 3-6 år.
- Topi (Tidlig oppsporing og innsats): Syv barnehager har fått opplæring i bruk av Topi som er et digitalt observasjonsverktøy. Flere skal få opplæring i 2021.
- Barnehagene i bydelen er sertifisert som Lesefrø-barnehager. Lesefrø er et samarbeid mellom Deichman og barnehagene i Oslo. Målet er å skape et godt språkmiljø, og spre leselyst og leseglede gjennom bruk av litteratur.
- Fire barnehager i Grønland/Tøyen området har fått midler til å ansette en ekstra pedagog (ressurspedagog) utover grunnbemanningen. Ressurspedagogene følge opp barn som har utfordringer knyttet til språk, adferd og sosial kompetanse.
- ICDP foreldreveiledning – Det er ulikt hvordan barn mestrer sin flerspråklige situasjon, dette avhenger både av barnet selv, men også av omgivelsene rundt barnet. Samarbeid med foresatte og foreldreveiledning er viktig tiltak i den forbindelse.
- Oslohjelpa – Prosjektet Oslohjelpa har som mål å hjelpe familier med barn i barnehagealder ut i fra en lavterskelskala. Barnets språkutvikling har vært et av flere temaer Oslohjelpa har jobbet med.
Integreringssvikt
Til tross for at bydelsdirektøren kan ramse opp tiltak for språkutvikling, mangler bydelen totalt oversikt over effekten av tiltakene. De måles rett og slett ikke, og i barnehagene fortsetter de språksvake ansatte å møte de tilsvarende språksvake barna. Dermed vet ingen hvorvidt innvandrerbarna i det hele tatt lærer norsk i barnehagene, eller hvorvidt skolene varsles om manglende språkferdigheter når barna er klare for skolestart.
Det er ikke bare foreldrene som svikter, men bydelen svikter også. Inetgreringssvikten framstår åpenbar, mens bydelen gjemmer seg bak forklaringen om «gode omsorgsferdigheter». Men «gode omsorgsferdigheter» er utvilsomt mulig å oppdrive også blant norsktalende arbeidssøkere, det er et kvalifiseringsminimum for arbeid med barn. «Godhet» overfor ansatte uten norskferdigheter har dessverre forutsigbar effekt; innvandrerbarna lærer ikke norsk.