Krig i Ukraina

– For meg som president betyr en rettferdig fred ingen kompromisser

På dag 300 siden Russlands invasjon av Ukraina dro president Volodymyr Zelenskyj på besøk til USA, med mål om mer økonomisk støtte og flere våpenleveranser. I Washington DC ble han hyllet av president Joe Biden og mottok stående applaus i kongressen. Medienes omtale tyder på at besøket var en ubetinget suksess, men under overflaten lurer det store spørsmålet: Hvordan avslutte krigen?

Krigen i Ukraina har pågått så lenge at den begynner å ligne en normaltilstand, i alle fall på avstand. Daglig hører vi om nye angrep og om heltemodig innsats fra Ukrainas side, til tross for død, lemlestelse og forferdelse. Her hjemme er vi blitt forberedt på nye ukrainske flyktninger neste år, men vi hører lite eller ingenting om det finnes noen planer for å få slutt på denne krigen.

Heller ikke president Volodymyr Zelenskyjs besøk i USA ga noe svar på det, i alle fall var det ikke et svar som vitner om at freden igjen skal kunne senke seg over Europa. Tvert om.

Vellykkede møter, men …

Zelenskyjs talegaver er det ingenting å utsette på. Han begeistrer uansett hvor han taler i Europa eller USA.

Han ankom Washington DC i går under stort hemmelighold. Ifølge Daily Mail var det et amerikansk militærtransportfly av typen Boeing C-40 Clipper som hentet Zelenskyj i Polen, hvor Zelenskyj skal ha tatt seg med tog. Clipper ble voktet av Boeing AWACS (Airborne Warning and Control) spionfly, sendt fra Tyskland, som skulle sikre dem over et farvann med russiske ubåter. Over Storbritannia ble Clipper eskortert videre av et US Air Force F-15 jagerfly til en non-stop flyvning til .

Vel fremme i Washington dro Zelenskyj til et møte i Det hvite hus med president Joe Biden, hvor han ble mottatt med begeistring. Ferden gikk videre til kongressen hvor han også ble særdeles godt mottatt. Den ukrainske presidenten ble lovet både flere milliarder i bistand til kampen mot Russland og løfter om å snart få de ønskede Patriot-missilene, eller i all fall én, for å beskytte luftrommet over Ukraina. USA nærmer seg nå 600 milliarder kroner i humanitær og militær støtte, og mer er altså på vei. Det er forventet at kongressen snart vil vedta en bistandspakke på rundt 450 milliarder.

Zelenskyj var klar på at Ukraina trenger mer, mye mer. Han påpekte overfor kongressen at pengene ikke er veldedighet, men en investering i den globale sikkerheten og demokrati. For dette er kamp mot et autokratisk regime som ikke bare ønsker å underlegge Ukraina, men også en rekke andre land, ifølge Zelenskyj.

– Jeg har et stort ønske om at vi skal vinne sammen. Nei, ikke «ønske». Jeg er sikker, sa han ifølge NRK.

Men ifølge Berlingske ble det også lagt merke til visse spenninger under overflaten. Zelenskyj skal både i Det hvite hus og i kongressen sagt at det USA bidrar med «ikke er nok». Sannheten kan svi, men det gjør den også i USA som står midt i en økonomisk krise. Bedre blir det ikke av at (også) Zelenskyj hevder at krigen kan bli langvarig.

Fredsforhandlinger?

Ifølge CNN var det å få klarhet i hvor Zelenskyj står når det gjelder å avslutte krigen blant privilegiene ved å bringe ham til Det hvite hus. Zelenskyj skal tidligere ha uttrykt et ønske om en «rettferdig fred» som vil avslutte konflikten, og Biden flettet således inn «fredsspørsmålet» i håp om at Zelenskyj kunne utdype. Ikke minst er det behov for et slikt svar for å opprettholde kongressens støtte til Ukraina. Så, hvordan avslutte krigen, som amerikanerne og Vesten som helhet frykter kan risikere å bli en årelang konflikt som vil koste dyrt. Hva mener Zelenskyj med «rettferdig fred»?

Svaret tilbake lød: «For meg som president er en rettferdig fred ingen kompromisser».

Svaret kan tyde på at krigen nettopp blir langvarig. Zelenskyy sa også i sin tale til kongressen at han hadde gitt Biden en plan for fred i Ukraina, men talspersoner for Det hvite hus sa at de forholder seg til den tipunktsplanen som tidligere er blitt presentert av Ukraina. Den handler grunnleggende om en total russisk overgivelse og en tilbaketrekking av alle russiske styrker fra okkuperte områder, inkludert Krim.

Det skal ha gjentatt at det er opp til Ukraina å bestemme når tiden for forhandlinger er inne og hva betingelsene skal være, slik at det ikke skal være noen tvil om at USA fullt og helt bakker opp om Ukraina. Men det ser ikke akkurat lyst ut for at noen av partene har tenkt seg til forhandlingsbordet.

Imens har Vladimir Putin beordret at grensekontrollen til Russlands skal styrkes, i tillegg til at russiske etterretningstjenester skal kontrollere store forsamlinger, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Dette skal ifølge Putin «forebygge risikoen for interne eller utenlandske forrædere». Dette skal også gjelde for de annekterte områdene i Ukraina. Samtidig ber Putin etterretningstjenesten om å kontrollere strategiske infrastrukturfaciliteter.

Ifølge det britiske forsvarsdepartementet er imidlertid den russiske opinionen begynt å snu. Data som angivelig er samlet inn av Russlands Federal Protective Service indikerer at 55 prosent av russerne nå går inn for fredssamtaler med Ukraina, mens 25 prosent fortsatt støtter krigen. I april lå støtten til fortsatt krig på rundt 80 prosent.