Mandag ble det kjent at flertallet i et ekspertutvalg, satt ned av regjeringen, er for generell bevæpning av politiet. De har åpenbart stort støtte blant de politiansatte.
I en pressemelding fra Politiets Fellesforbund fremkommer at de tidligere i år gjennomførte en undersøkelse blant forbundets medlemmer. Forbundet fikk inn nesten 6.000 svar.
– Tilbakemeldingene fra medlemmene våre er nesten enstemmige i at generell bevæpning vil gjøre arbeidshverdagen til våre medlemmer tryggere. Og ikke minst vil dette gjøre oss bedre i stand til å gjøre den jobben som forventes av oss for at folk skal føle seg trygge, sier Unn Alma Skatvold som er forbundsleder i Politiets Fellesforbund.
Gode erfaringer med bevæpning
Gitt alle forlengelser med midlertidig bevæpning har politiet høstet en del erfaringer.
– Vi har hatt en lang periode nå med midlertidig bevæpning, og det er ikke noe som tyder på at dette har ført til at situasjonen har kommet ut av kontroll eller at det har ført til noe økt konfliktnivå. Snarere tvert imot. Vi har fått verdifull erfaring, og det har vært minimalt med negative tilbakemeldinger. Tryggheten har blitt styrket både for borgerne og våre medlemmer, understreker forbundsleder Skatvold.
Og tallenes tale er ikke til å ta feil av:
- 85 prosent sier de støtter generell bevæpning av politiet. Når man går nærmere inn på svarene, så kommer det fram noen nøkkeltall:
- 83 prosent mener at generell bevæpning vil gjøre arbeidsdagen tryggere for politifolk.
- 73 prosent tror terrorangrep mot politiet er en sannsynlig trussel.
- 83 prosent mener at frekvensen av farlige oppdrag er grunn god nok for bevæpning.
- 60 prosent frykter hverdagsoppdrag som for eksempel møte med psykisk syke mer enn de frykter terror.
Disse nøkkeltallene forteller både om et endret trygghets- og kriminalitetsbilde, i tillegg til at politiets oppgaver knyttet til psykisk syke personer – mens det kuttes i psykiatrien i Oslo – tilsier en stadig mer krevende politihverdag.
Kanskje sosionompolitiets gode tider endelig er over – og vi kan møte realitetene?
Realitetsorientering
Paul Collier prøvde i boken «Exodus: Immigration and Multiculturalism in the 21st Century» (2014) å forklare at endrede tider krever nye tiltak. Collier viste til de uutalte normene for samhandling og sjenerøsitet i et land vil gradvis bli undergravd med en rask innvandring, kombinert med multikulturalisme.
I denne sammenheng viste han til at Storbritannia, som Norge, har en ubevæpnet politistyrke. Nettopp sjeldenheten av denne praksisen, bør fortelle oss at den er skjør. Den hviler ifølge Collier på en slags overenskomst mellom kriminelle og politiet: I møte med ubevæpnede politi bør også kriminelle være ubevæpnet. Individuelle kriminelle ville således fått en fordel av å bevæpne seg, men for at overenskomsten skal forbli i likevekt avhenger den av et usannsynlig mønster av kollektiv atferd blant kriminelle, eller som Collier sier, «en bisarr kode av anstendighet blant skurkene».
Men denne svært attraktive overenskomsten er nå truet. En av grunnene er at kriminelle i enkelte diaspora har brakt med seg helt andre regler. Jamaica har en mordrate som er 50 ganger høyere enn Storbritannia og kriminelle har en inngrodd pistolkultur. Somalia har hatt krigføring i en generasjon, så deres kriminelle er blitt sosialisert inn i ekstrem vold. En tilstrekkelig høy andel av jamaikanske og somaliske kriminelle i Storbritannia vil kunne endre atferden til den opprinnelige befolkningens kriminelle, for hvorfor følge en personlig ufordelaktig overenskomst om mange andre bryter den samme overenskomsten?
På terskelen til et slikt voldssamfunn og andre trusler ville en ubevæpnet politistyrke realitetsorientert seg (de ville ha bevæpnet seg) og samfunnet ville miste noe en ønsket å verne. Vurdert etter vanskelighetsgraden som andre samfunn har hatt i å etablere slike overenskomster, er det sannsynlig at når det først er mistet, vil det ytterst sjeldent kunne bli reetablert.
Og der er vi nå, kanskje på overtid.