Vi burde ikke la oss overraske. Men heldigvis gjør vi det likevel. Vi rygger i forferdelse over den totalt manglende respekten for sitt nye hjemland som særlig nordafrikanere utviste i går i Brussel.
Mediene både i utlandet, og i Norge ved NTB, rapporterte at det var belgiske fans som vandaliserte Brussels gater i raseri over at Belgia ble slått med to mål av Marokko i Qatar. Det merkelige med denne feilrapporteringen er mangelen på voksne i redaksjonene. Har de virkelig fremdeles ikke lært? Vet de virkelig ikke hva dette handler om?
Den ulende islamske stammen
Belgia har nå antakelig en større muslimsk, troende befolkning enn praktiserende kristne. Det vi så fra Brussels gater handler nettopp om dette. Det var ikke kinesere som vandaliserte, kinesiske opptøyer har vi aldri sett i Europas gater. Hvorfor? Nei, det vil ikke hovedstrømsmediene grave i. Man snur aktivt ryggen til kunnskap og observert virkelighet som vi vanlige borgere gjør nær sagt daglig.
For det vi så fra Brussel i går var helt enkelt den ulende islamske stammen. Det var gangster-islam som utspant seg for åpen scene.
Gangster-islam er en mix av tilsynelatende ikke-religiøs, voldelig gjengkultur og elementer av islam. I denne subkulturen rekrutterer også islamske ekstremister nye medlemmer.
Man skulle tro etter alle årene med satsing på såkalt interreligiøs dialog, og undervisning i kulturelt mangfold og såkalt kultursensitivitet, ville samfunnsvitere ha knekt koden: Alle parallellene mellom jihadister/fundamentalister og gjenger, ikke minst voldsforherligelsen.
Det er flere fellestrekk mellom jihad og gjengopptøyer som i Brussel i går.
- Begge gruppene dyrker undergravende holdninger mot de europeiske samfunnene. Dette får vi stadig eksempler på når ungdomsgjenger går amok mot politi, knuser ruter, raner butikker med mer. Ikke akkurat samfunnsoppbyggende, kan man påstå.
- Begge gruppene identifiserer seg først og fremst som muslimer. Identiteten er altså ikke knyttet til en nasjonalstat, verken den de eller foreldrene/besteforeldrene er født i.
- Begge ytrer offentlig hat mot jøder.
- Begge forherliger vold.
- Begge avviser nasjonalstatens verdslige styresett.
«De unge»
Disse voldelige gjengene går typisk under betegnelsen «unge» i land som Frankrike (les jeunes) og Sverige. I Norge hører vi stadig politiet snakke om «ungdommer» når liknende utspiller seg i Oslo øst. Eller som de voldsomme, voldelige opptøyene i Fredrikstad 17.mai i fjor.
Fundamentalistenes samfunnsundergravende arbeid ses også ved misjonering, dawah, som Islam Net i Oslo, og/eller ved vold. Typisk vil «les jeunes» forherlige gjengvold, mens fundamentalister forherliger religiøs vold.
Gategjengene utviser imidlertid en mer diffus, ikke-historisk og ikke-religiøs aversjon mot samfunnet de lever i: Narkotika-dealing, ran og intimidering av europeere i det offentlige rommet. De skaper utrygghet i omgivelsene, som typisk velger å flytte til områder som preges av den opprinnelige befolkningen og kulturen. De opplever seg terrorisert i hverdagen av «les jeunes».
Gjengene har ikke nødvendigvis en klar ideologisk plattform, men resultatet av virksomheten er det samme som resultatet av fundamentalistenes virksomhet: Omgivelsene undergraves. Respekten for ordensmakten, politiet, er tilnærmet null. Man går tvert om løs på politiet også, ikke bare på materielle ting som biler som smadres og settes i flammer.
De unge ser seg selv som medlemmer av et verdensomspennende muslimsk fellesskap, ummah. Det kunne ikke falle dem inn å kritisere islam eller sine egne, nær sagt uansett handlingers voldelige karakter eller uakseptable uttalelser. Bildet er det samme i hele Vest-Europa. Den er en mental bonding man kan observere. Man står sammen som «brødre».
Sivilisatorisk krise
En annen underkommunisert konsekvens av gangster-islam, er at belastningen på politi og rettsvesen blir så stor at lov og orden svekkes. Det skjer i Sverige, i Danmark, i Tyskland, i Nederland, i Belgia. I Sverige er det en åpen politikrise. Det snakkes om at politiet kan bryte sammen. Den ferske dommen mot fire personer som deltok i koranopptøyene denne påsken – en av flere dommer – viser hvilken ekstreme belastning denne gangster-islam påfører rettsstaten.
Politikere og myndigheter har kraftig undervurdert hvor farlig gangster-islam er for verdslige samfunn. Omgivelsene undergraves av volden og mentaliteten, og det går raskt. Bare se til Sverige. Det vil ta tiår på tiår å få kontroll over forholdene – om politisk ledelse tar grep i dag, hvilket de endelig er i gang med i Sverige.
Mønsteret er likt over hele Vest-Europa: Det er muslimske unge menn som står bak de voldsomme opptøyene vi stadig vekk vitner. Det er aldri buddhister, aldri sikher, aldri kristne.
Hvorfor lar politikerne dette ideologiske mørket spre seg?
Vel, kortsvaret er at de selv har skapt en sivilisatorisk krise, og de vet ikke hvordan de skal løse den. Det er frykten som råder, og derfor ljuges det fra alle hold, enten det er «dialog-prestene» i kirka, de mentalt nedsmeltede i akademia, eller de redde kyllingene på Stortinget. De vet ikke bedre, og de mener det er lite de kan gjøre. Og skulle de ta tyren – moské-islam – ved hornene, frykter de voldelige motreaksjoner.
For maktbegjær og erobring ligger i islams indre kjerne. Slik har det vært fra den tidlige islamske morgenen. Derfor er islams både indre og ytre grenser blodige – som i Brussels gater i går der islams fotsoldater erobret det offentlige rommet.
Opptøyene spredde seg også til nederlanske storbyer. Igjen ser vi at den islamske stammen har ingen grenser.
Se en rekke foto fra hendelsene hos BILD.
Hovedillustrasjon: Samnytt