Det har lenge blitt hevdet at Russland har gjennomført massedeportasjoner av ukrainske borgere fra de områder øst i Ukraina som de i lengre tid har okkupert, og til og med annektert og nå hevder er en del av Russland. Ukraina har på sin side hevdet dette er brudd på internasjonal rett og at dette faktisk utgjør krigsforbrytelser.
USAs ambassadør til OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa), Michael Carpenter, har nylig uttalt at nesten 1,2 millioner ukrainere har blitt deportert til Russland eller russisk-kontrollerte områder, og at ukrainerne blir tatt til såkalte «filtreringsleirer», der vitner angivelig forteller om «brutale avhør».
– Beretninger om denne brutaliteten og tvangsflyttingen kommer akkurat nå, mens vi snakker, og disse handlingene er ensbetydende med krigsforbrytelser, sa Carpenter.
La oss se litt på det.
Den fjerde Genevekonvensjon
HRS omtalte allerede den 22.03.22 anklagene om deportasjon av ukrainere til Russland, og det er ingen grunn til at deportasjonene har minsket med tiden – snarere tvert i mot.
Behandlingen av innbyggere i okkuperte områder er regulert i den fjerde Genevekonvensjon av 12.08.49 som er ratifisert av de fleste land, også Russland.
Her står det i artikkel 49 (norsk oversettelse, originalen finnes her):
Massetvangsflyttinger, individuelle tvangsflyttinger og deportering av beskyttede personer fra det okkuperte område til okkupasjonsmaktens område eller til en annen stats område, enten det er okkupert eller ikke, er forbudt uansett grunnen.
Okkupasjonsmakten kan imidlertid la foreta hel eller delvis evakuering av en bestemt del av det okkuperte område hvis hensynet til befolkningens sikkerhet eller tvingende militære grunner gjør det nødvendig. Evakueringene kan bare medføre flytting av beskyttede personer innenfor det okkuperte område, unntatt i de tilfeller hvor dette er fysisk umulig. Den befolkning som på denne måte blir evakuert, skal føres tilbake til sine hjem så snart fiendtlighetene i dette avsnitt er slutt.
Når okkupasjonsmakten foretar slike flyttinger eller evakueringer, skal den i størst mulig utstrekning sørge for at de beskyttede personer blir skikkelig innkvartert og at flyttingene foregår under tilfredsstillende forhold med hensyn til renslighet, hygiene, sikkerhet og matforsyning, og at medlemmer av samme familie ikke blir skilt fra hverandre.
At tvangsflytting av hele eller deler av befolkningen i en okkupert del av et annet land anses som brudd på folkeretten, kan det derfor ikke være noen tvil om. Men det forutsetter selvsagt at de det gjelder blir tvunget til å flytte – frivillig flytting inn eller ut av okkuperte områder omfattes selvsagt ikke av Genevekonvensjonens bestemmelser.
Folkemordkonvensjonen av 1948
Men at det foreligger brudd på Genevekonvensjonens bestemmelser innebærer ikke nødvendigvis at det foreligger krigsforbrytelser. Men tvangsflytting av befolkningen i et visst omfang kan rammes av en annen konvensjon – Folkemordkonvensjonen av 1948 – som Russland også har ratifisert. Og her står det uttrykkelig i artikkel II:
In the present Convention, genocide means any of the following acts committed with intent to destroy, in whole or in part, a national, ethnical, racial or religious group, as such:
…
(e) Forcibly transferring children of the group to another group.
Og det er akkurat det Russland har gjort. Det er dokumentert av nyhetsbyrået Assiciated Press at russiske styrker har fjernet ukrainske barn fra tilfluktsrom og barnehjem, og plassert dem i russiske barnehjem, eller har latt dem bli adoptert av russiske familier, mot betaling.
Russland hevder at mange av disse barna ikke har noen foreldre eller foresatte, eller at foreldre og familie ikke kan nås. Men AP fant ut at tjenestemenn har deportert ukrainske barn til Russland eller russisk-kontrollerte territorier uten samtykke. Tjenestemennene har fortalt barna løgner som at de ikke var ønsket av foreldrene sine lenger og at de derfor skulle få russiske familier og russisk statsborgerskap.
Det må selvsagt være tale om et visst omfang av kidnapping av barn før man kan begynne å snakke om folkemord. Og hvor mange barn det dreier seg om, er det ikke sikre opplysninger om.
Hvor mange barn det er snakk om er vanskelig å si. Ukrainske tjenestemenn hevder at nærmere 8000 barn er blitt deportert til Russland.
Hvis dette er tilnærmelsesvis riktig så bør konvensjonens artikkel II være brutt med god margin.
Så i tillegg til å bombe sivil infrastruktur og ta livet av, torturere og voldta sivile ukrainere, kan Putin i tillegg føre opp folkemord på listen over krigsforbrytelser han har det øverste ansvaret for.
Hva gjør man med krigsforbrytere?
Tja, si det. Den internasjonale straffedomstolen i Haag har som oppgave å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Men der er ikke Russland medlem, forøvrig sammen med USA og Israel. Og det er vel lite trolig at Russland etterhvert utleverer Putin til Haag frivillig.
Russland begynner etterhvert å få mye på samvittigheten – invasjon og okkupasjon av deler av Georgia, invasjon av Tsjetsjenia, okkupasjon av Krim. Og nå Ukraina. Og dersom det skjer en maktovertagelse der Putin styrtes, så mener mange at det neppe fører noe godt med seg. Snarere det motsatte.
Om man ikke visste det fra før, Russland har for flere tiår fremover avviklet seg selv som et sivilisert samfunn og er blitt en pariastat på linje med Kina og Nord-Korea.
Som finnene pleier å si det, de har langvarig erfaring med Russland – en russer er en russer, selv om du steker han i smør.