Tallene er så store at de nesten ikke er til å fatte. Blant de to millionene illegale returneres en del, mens andre igjen er ureturnerbare. Det er grensestatene Texas og Arizona som for alvor kjenner trykket, og kritikken mot Bidens innvandringspolitikk vokser i styrke i takt med migrantbølgen.
Guvernørene i de to grensestatene har iverksatt nye tiltak for å avlaste sine egne stater – og for å sende en klar beskjed til øverste leder i Washington. Migrantene tilbys gratis bussturer til blant annet New York og hovedstaden, og dermed forflyttes ansvaret for å huse og ivareta migrantene langt nærmere politikerne som har vedtatt at de er velkommen, noe vi også omtalte i midten av august.
Men «krigen» fortsetter.
Byer langs grensen i Texas og Arizona har til tider blitt overveldet av bølgen av illegale grensepasseringer. Det har toppet seg under Biden-administrasjonen, som har forsøkt å oppheve noen av de strenge innvandringslovene som ble innført av tidligere president Donald J. Trump.
Mens tusenvis av migranter raskt har blitt utvist grunnet en pandemi-relatert helseordre kjent som Tittel 42, får tusenvis av andre komme inn i landet for å søke om asyl fordi de ikke kan returneres til Mexico eller sine egne land.
Statlige tjenestemenn i Texas og Arizona har møtt mange av migrantene etter at de blir løslatt fra den amerikanske grensepatruljens varetekt, og tilbudt dem gratis bussturer til Washington i et forsøk på å tvinge regjeringen til å ta ansvar for det de sier er et mislykket innvandringsssystem, skriver The New York Times.
Migrantene som slipper inn i landet kan bli i årevis mens de søker asyl og/eller prøver utvisningssakene sine i rettssystemet. De har lov til å jobbe mens de får asylsøknadene sine behandlet, men for de fleste er det ingen jobb å gå til. USA er allerede fullt av ukvalifiserte arbeidstakere, og det finnes ikke jobber å oppdrive.
At katastrofen er av det varslede slaget er det liten tvil om. Da vi først omtalte bussingen av migranter skrev vi følgende:
Allerede en måned etter at «busstrafikken» ble satt i gang fikk Washington DCs demokratiske ordfører Muriel Bowser nok. Hun snakket om en «voksende humanitær krise» og ba om hjelp fra nasjonalgarden – med et blankt nei fra Pentagon.
Men også i New York City øker migranttilstrømningen, der den demokratiske borgermesteren Eric Adams – til tross for feilaktig å ha hevdet at migranter også ble busset dit – kastet seg inn i debatten om disse bussturene. Mens han fordømte Texas og Arizona ba han samtidig om hjelp fra den føderale regjeringen for å «håndtere denne enestående økningen».
Republikanerne på sin side smiler skjevt og hevder at disse ropene om hjelp viser at USA er i en innvandringskrise.
Systemsammenbrudd
I realiteten handler det om et systemsammenbrudd, et sammenbrudd som har kunnet følges omtrent time for time av enhver som har villet se. Det er enkelt å sitte i opposisjon og love bedre tider, men realpolitisk er migrasjonsstrømmen vanskelig å håndtere med godhet som virkemiddel. Spørsmålet man urokkelig må stille er «godt (nok) for hvem?».
The New York Times har intervjuet den 22 år gamle Juan Rojas, 22 år gammel, som er en av de mange migrantene som har blitt busset til Washington. Da han og kameraten hans kom fram til byen, ble de sendt til et herberge som hovedsakelig huser hjemløse amerikanere. Der følte de seg uvelkomne, sier Rojas til avisen.
«Gutta der ropte på oss, og vi kunne ikke forstå et ord. Det var tydelig at de ikke ville ha oss der.»
Kompisene dro etter to netter og tilbrakte en uke med å sove på gata, sa han.
Men ingen kan vel forvente at et lands egne, hjemløse borgere skal være de som i størst grad lar seg begeistre av politisk hjelpevilje? I USA er det per 30. juli i år anslått at 552.830 amerikanere er hjemløse. At situasjonen for mange nyankomne migranter også blir hjemløshet vites med sikkerhet. Andre igjen aner myndighetene rett og slett ingenting om.
Men ikke alle migrantene som tar disse bussene ender opp i Washington DC eller New York City. Flere skal gå av under turen, uten at noen vet hvor de er. Amerikanske myndigheter har hevdet at 11 millioner illegale migranter oppholder seg i USA, men en studie fra Yale-universitetet, fra 2018, anslo at antallet var mer enn 20 millioner. Hva antallet er i dag er nok høyst uvisst.
Hva er motargumentene?
Mens migrantene strømmer inn over grensene til USA, løfter USA-korrespondent for danske Politiken, Philip Flores, et godt tankeeksperiment i dagens avis. Han skriver at det kan godt være at det er for å score billige politiske poeng at guvernører i sørstatene i USA sender busslaster med migranter til liberale storbyer i nord, men at problemene ved grensen både er veldig reelle og savner historisk sidestykke.
Hva ville egentlig vært vårt motargument hvis Hellas bestemte seg for å sette noen av de mange migrantene og flyktningene som seiler over Middelhavet hver dag på busser til Danmark? spør Flores.
Det samme spørsmålet kan selvsagt stilles med Norge som adressat.
Det er kanskje spørsmålet man må stille seg når man prøver å vurdere rimeligheten av det nye og litt disruptive fenomenet i amerikansk politikk, der guvernørene i Texas og Florida og ordførerne i en rekke samfunn langs den meksikanske grensen har begynt å sette nyankomne migranter og flyktninger på busser til nordlige – og demokratisk ledede – byer som New York og Chicago.
Visst er det rimelig å forstå at republikanerne vil la demokratene smake sin egen politikk. Man må undres om det finnes noen vinnere overhodet i den amerikanske innvandringspolitikken som drives i dag. De er i såfall vanskelige å få øye på.